Er Sigrid Undset den nye Ferrante? | Kristin Brandtsegg Johansen
Det er selvfølgelig et drøyt utslag av historieløshet å erklære Undset som den nye Ferrante. Det er opplagt at det er omvendt.
Det handler om sterke og kompliserte romanheltinner – heltinner som navigerer gjennom livet – enten handlingen foregår i høymiddelalderen på Jørundgård i Gudbrandsdalen eller i nedslitte bakgater i etterkrigstidens Napoli. Romanheltinnen kan være den uberegnelige og briljante Lila, den betraktende og boklærde Elena, eller den vakre og litt bortskjemte pappajenta Kristin.
Disse kvinneskikkelsene er forbundet – selv om de befinner seg i så ulike miljøer – i hver sin ende av Europa og med mange århundrer imellom. Hvis man ser dem utenfra, som fra USA, er Europa den gamle verden der patriarkalske strukturer fremdeles gjør seg gjeldende, enten i form av monarkier og adelsslekter eller mafiøse nettverk.
Alle ingredienser til en HBO-serie
Det er selvfølgelig et drøyt utslag av historieløshet å erklære Undset som den nye Ferrante. Det er opplagt at det er omvendt: Ferrante er den nye Undset.
For å finne sammenhengen må vi til en sak på det amerikanske nettstedet SLATE Magazine, der kulturjournalisten Ruth Graham hentet frem Sigrid Undset og sammenlignet trilogien om Kristin Lavransdatter med Elena Ferrantes Napoli-kvartett.
Ikke nok med det. Graham skriver også at dersom HBO er på jakt etter eventyrstoff til en ny serie, fortjener Sigrid Undsets romaner deres oppmerksomhet. (HBO laget TV-serien basert på Ferrantes verk.)
Ifølge Graham inneholder Sigrid Undsets romaner alle de ingrediensene som vi finner i de mest sette og populære seriene: lidenskap og umulig kjærlighet, skjebnesvangre forbindelser og allianser, ulykker og kirkebrann, opprørske jomfruer sperret inne i kloster, nådeløse kampscener, pest og tilståelser på dødsleiet.
Tidvis glemmer vi bare hvor stor Sigrid Undset var – og hvor stor hun er – og at hun skrev en av litteraturhistoriens største kjærlighetshistorier, med et format som kan måle seg med tidløse kjærlighetsepos om Tristan og Isolde eller Romeo og Julie. Det er så opplagt, men også litt provinsielt, at noen i utlandet må peke på det for at vi skal få øye på våre egne.
En rekke fellestrekk
Når vi ser nærmere på de store romansyklusene, trilogien om Kristin Lavransdatter og kvartetten om de to briljante venninnene Elena og Lila, har de faktisk en rekke fellestrekk.
Begge er bredt anlagte epos som går tett på virkeligheten, med sterke fortellinger om oppvekst, klassetilhørighet, rivalisering, politikk og lidenskap. Forfatterne trekker lange biografiske linjer og følger henholdsvis Kristin og Lila og Elena gjennom et helt livsløp fra de er småjenter til de er gamle. Kristin dør som kjent til slutt av pesten omkring år 1349.
Bortsett fra enkelte og sjeldne små hopp i fortellingens tidslinje, med tilbakeblikk og frempek, er historiene kronologisk fortalt. Tidlig i begge romanene forekommer en episode som kaster lys over hendelser og egenskaper som vi senere får en dypere forståelse av.
Mytologiske krefter
Hos Undset er det historien om Kristin som møter alvemøen når hun er bare seks-syv år gammel og er med faren i fjellet. Dette er en sentral scene i boken som ikke minst varsler om en verden av mytologiske krefter som omgir Kristin og som også finnes i henne selv.
Hos Ferrante er det en tilsvarende scene der Elena og Lila bare er småjenter. De sitter i en dyster trappeoppgang med dukkene sine, som har fått navn etter mødrene deres. Lila dytter Elenas dukke ned mørket i kjellersjakten, noe som på allegorisk vis kaster et alvorlig lys over vennskapet mellom de to jentene.
Undset gjenoppdaget i USA
For å vende tilbake til journalisten Ruth Graham, som i tillegg til å ha lest trilogien om Kristin Lavransdatter på nytt, ser flere tegn til at det er et oppsving i Undset-mottagelsen i USA.
Etter at Sigrid Undset nærmest var glemt mot slutten av forrige århundre, opplever Graham en stigende interesse for den «eksotiske» nobelprisvinneren. Hun forklarer fascinasjonen nettopp ved disse kvinneskikkelsene som manøvrerer i konservative europeiske miljøer.
Graham peker også på betydningen av Tiina Nunnallys kritikerroste oversettelse av Kristin Lavransdatter, som kom i Penguine Classics-utgave i 2005.
Ruth Graham viser også til hvordan samtidige forfattere trekker frem Undsets romaner. Som for eksempel da forfatteren William T. Wollman i New York Times trakk frem Kristin Lavransdatter da han ble spurt om hvem som var hans favorittromanhelt eller -heltinne. Eller forfatteren David Wroblewski som til slutt måtte lese Kristin Lavransdatter fordi han så ofte støtte på referanser til Undset.
Kommer en Undset-renessanse?
Kanskje er Sigrid Undsets ry for tiden større ute enn her hjemme? Uansett er det kanskje ikke merkelig at interessen for Sigrid Undsets forfatterskap har gått i bølger. Men ikke desto viktigere er det å trekke frem bøkene hennes igjen, fordi få har som henne formidlet vår historie – ikke minst fra et kvinneperspektiv.
I bøkene om Kristin Lavransdatter skapte Sigrid Undset et helt særegent og unikt språk der hun tok i bruk norrøne ord og vendinger fra sagaene, flettet inn formuleringer fra tidlige bibeloversettelser og gammel liturgi, legender og folkeviser. Ikke minst er det interessant å se hvordan hun vevet fiktive fortellinger inn i geografien og landskapene.
God litteratur forteller oss noe om hvem vi er og er med på å gjøre verden større. Og nå i år, hundre år siden første bind i Sigrid Undsets romanverk kom ut, er det på tide at vi børster støv av bøkene hennes og oppmuntrer nye lesere til å oppsøke hennes litterære univers for første gang. Så kan vi håpe Ruth Graham får rett i sin påstand om at Undset er den nye Ferrante, at det kommer en Undset-renessanse, og at HBO dermed kjenner sin besøkelsestid.
Kristin Brandtsegg Johansen har skrevet to bøker om Sigrid Undset: Jeg har levd i dette landet i tusen år. En sommer med Sigrid Undset og Hvis kvinner ville være kvinner. Sigrid Undset, hennes samtid og kvinnespørsmålet.
- Sigrid Undset var en kjent person i offentligheten, som holdt taler og deltok i samfunnsdebatten. Men hvem er den mystiske Elena Ferrante? Kvinnen bak suksessforfatteren Elena Ferrante kan være avslørt
- Her er hva Wikipedia skriver om de ulike teoriene om hvem som skjuler seg bak pseudonymet.
- Les Mona Levins anmeldelse av musikalversjonen av Kristin Lavransdatter: «Sigrid Undsets storverk er vanskelig å komprimere på én kveld»
- Og her kan du lese Asbjørn Slettemarks anmeldelse av første og annen sesong av filmatiseringen av Elena Ferrantes Napoli-kvartett.
