Miniputt- og småstatene i Europa er formidlere av viktig historie | Fredrik Mellem

Hvor ellers i verden kan du i løpet av en dag besøke opptil mange land med ulike språk, kulturer og historie?

Begrepet «eksotisk» betyr fremmedartet og brukes gjerne om tropiske steder langt vekk. Men noe kan også være fremmedartet fordi det er ukjent. Europa trekker ofte tankene til EU eller til mellomstore stater som Tyskland, Italia, Frankrike eller Storbritannia. Men for mennesker i andre verdensdeler, må Europa fremstå som ekstremt eksotisk. Hvor ellers i verden kan du i løpet av en dag besøke opptil mange land med ulike språk, kulturer og historie?

Det finnes små land i andre deler av verden, men ingen andre verdensdeler kan vise til en lignende ansamling av eksotiske miniputtstater som vi har i Europa.

Andorra, Monaco, Liechtenstein, San Marino og Vatikanstaten er alle suverene, selvstendige stater. I tillegg har vi Gibraltar, Færøyene, Man, Åland, Jersey og Guernsey som for de fleste praktiske formål også er egne stater. Videre har vi vår egen øygruppe Svalbard, som har en helt spesiell status. Alle disse statene og områdene har under 100.000 innbyggere.

Malteserordenen

Enda mer spesielt enn Svalbard er Malteserordenen, en suveren stat uten eget territorium. Det er altså en stat som ikke har innbyggere, men medlemmer!

Malteserordenen gir naturligvis assosiasjoner til Malta, men er egentlig en ridderorden som ble etablert i Jerusalem. Etter korstogenes slutt fortsatte de en omflakkende tilværelse før de etablerte seg på Malta på 1500-tallet. Her ble de værende til Napoleon kastet dem ut. I dag er Malteserordenen uten territorium, men holder noen kontorer med «ekstraterritoriell status» i Roma. De hevder stadig å være en suveren stat og har diplomatisk representasjon i et stort antall land.

Liechtenstein

Liechtenstein er så lite og lå så usentralt at fyrsten ikke ønsket å bo der. Familien Liechtenstein holdt i stedet et kongelig husvære i Wien, og selve staten tjente mest til å styrke fyrstens sosiale status i Europas fasjonable selskapsliv. Faktisk var det først med den tyske annekteringen av Østerrike (Anschluss) i 1938 at fyrsten pakket sakene og flyttet hjem til Liechtenstein. Vi får anta at hans hustrus jødiske familiebakgrunn hadde betydning for den beslutningen.

Så hvorfor ble ikke Liechtenstein tatt av nazi-Tyskland? Ganske enkelt fordi Liechtenstein var og er i forsvarsunion med Sveits. En håndfull Liechtensteinere tjenestegjør stadig i det sveitsiske forsvaret. Sist Liechtenstein sendte soldater i krig på egenhånd var til den andre italienske uavhengighetskrig i 1859. De sendte seks soldater som kom frem for sent. Tilbake kom syv soldater. De seks som dro, hadde fått følge av en italiensk desertør som slo seg ned i Liechtenstein.

Andorra

Andorra har en annen kuriøs historie. Staten fikk sin uavhengighet som takk for innsatsen mot maurerne. Noen århundre senere skapte ekteskap over grensene konstitusjonelle problemer. Disse ble på diplomatisk vis løst ved at funksjonen som fyrste i Andorra ble delt mellom greven av Foix i dagens Frankrike og biskopen av Urgell i dagens Spania.

Dette har gitt det bisarre resultat at i våre dager er biskopen av Urgell og Frankrikes president samfyrster av Andorra. Spania og Frankrike deler for øvrig også på suvereniteten over den ubebodde Fasanøya i elven Bidosa. Her er det ordnet slik at øya er spansk i første halvår og fransk i andre halvår.

Spennende kanaløyer

Jersey, Guernsey og andre små kanaløyer er det som er igjen av de besittelser England hadde i Frankrike i middelalderen. Kanaløyene er ikke en del av Storbritannia, men er egne stater under Dronningen. Storbritannia forvalter likevel deres forsvars- og utenrikspolitiske interesser.

Øya Man i Irskesjøen har en liknende tilknytning. Gibraltar ble avstått til England for evig og alltid i 1713, men Spania har, etter traktaten av samme år, rett på Gibraltar «dersom England oppgir sine interesser». Derfor er full selvstendighet ikke er et mulig alternativ for Gibraltar. Da ville bestemmelsen fra 1713 komme til anvendelse.

San Marino og Vatikanstaten

Innenfor Italia ligger San Marino og Vatikanstaten. Dette er to av verdens tre stater som hverken har kystlinje eller mer enn én nabostat. Med andre ord stater som er totalt omkranset av en og samme nabostat. Den tredje er for øvrig kongedømmet Lesotho i Sør-Afrika.

Vatikanstaten er for de fleste kjent som den halve kvadratkilometeren som, siden 1929, er igjen av Pavestaten som ble annektert av Italia i 1870. San Marino er med sine 61 kvadratkilometer den eldste eksisterende republikken i verden og ble endelig anerkjent av alle nasjoner under Wienerkongressen i 1815.

Påvirker historien

Monaco har vært styrt av slekten Grimaldi siden en av dem inntok festningen forkledd som en munk på 1200-tallet. Staten fikk endelig trygget sin status gjennom en traktat med Frankrike i 1861. Åland i Østersjøen er på en måte 51 prosent finsk og 49 prosent svensk. Finsk suverenitet gjelder, men kulturelt ligger befolkningen nærmere svenskene. Åland ønsket derfor å bli en del av Sverige da Finland frigjorde seg fra Russland i 1917. I stedet endte de altså opp med å være en selvstyrt øy under Finsk suverenitet.

Både Færøyene og Island (og Grønland, som ikke ligger i Europa, men i Nord-Amerika) var gamle norske skattland som sammen med resten av Norge havnet i union med Danmark. Dersom det i Kiel-traktaten av 14. januar 1814 hadde blitt bestemt at disse landene skulle bli med Norge over i unionen med Sverige, kan man spekulere i om vi under andre verdenskrig ville hatt en norsk regjering i Reykjavik i stedet for i London.

Stater som kulturformidlere

Og her er vi ved det egentlige poenget med denne artikkelen. Miniputt- og småstatene i Europa er gjennom sin blotte eksistens forvaltere og formidlere av viktig europeisk kultur og historie. Europa er mye mer interessant med disse statenes eksistens. Eksempelvis må man kunne si at Gibraltars nåværende status gjør både Gibraltar, Spania og Storbritannia mer spennende.

Miniputtstatenes eksistens reiser naturlige og viktige spørsmål som både turister, skoleelever og mange andre søker svar på.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meiningar på Facebook og Twitter