Kronikk

Forskningen på schizofreni og psykose er i dyp krise | Paul Møller

  • Paul Møller, dr. med. og spesialist i psykiatri

Ingen fagfelt har så mye som et tilløp til forståelse av den største gåten av alle: Hvordan gir en fysisk hjerne opphav til en abstrakt psyke? Illustrasjon fra serien/Julian Vargas/Medieoperatørene

Hjernen kan måles, veies og avbildes eksakt og detaljert. Psyken er derimot subjektiv, flytende, flyktig og abstrakt, og derfor langt mer krevende å forske på.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

NRK-serien Stemmene i hodet gjør noe modig. Ikke primært ved å fortelle personlige historier rundt psykiske lidelser, men ved å formidle hvordan selve psykoseopplevelsen arter seg, innenfra. Det er uvanlig – og vanskelig.

Gjennom sterke kunstneriske animasjonsuttrykk og audiovisuelle effekter formidles sentrale psykosefenomener, hallusinasjoner og psykotiske forestillinger på en måte som gjør inntrykk og som nok er ganske tro mot det autentiske.

Når dette også kobles opp til den dypt eksistensielle personlige kampen som utkjempes i en psykotisk verden og dessuten til en unik behandlingsinstitusjons kreative måter å møte, lindre og avhjelpe smerten på – da blir bildet uvanlig komplett.

Den mest gåtefulle psykiske lidelsen

Serien skal opplyse, skape forståelse og redusere stigma – overfor den mest gåtefulle psykiske lidelsen som finnes. Det ikke å forstå lidelsen, er dessuten en smertefull utfordring for hovedpersonen selv.

NRK-serien Stemmene i hodet gjør noe uvanlig og vanskelig - den formidler hvordan psykosen oppleves innenfra. NRK

Å forstå sin mentale eller fysiske sykdom er et grunnleggende menneskelig behov: det handler om å begripe – her og nå – hvordan mine symptomer og min tilstand kan oppstå; hvordan er det mulig at jeg hører stemmer som snakker om meg, enda ingen er til stede?

Hjelp til å begripe hva som oppleves

Så: nøyaktig hva er det som skal forstås? For den som har en psykoselidelse er det selve den psykotiske opplevelsen som først må forstås, fordreide opplevelser som kan overta og nesten stanse hele livet.

Med hjelp til å begripe det som oppleves, er mye lindring og behandling oppnådd. Dette bør være en naturlig del av psykosebehandling, som det er for fysiske sykdommer.

Psyken er imidlertid abstrakt, det er derfor også psykosen. Men psykens og psykosens viktigste ytring, selve opplevelsen, forskes det nesten ikke på. Så å si all forskning er rettet mot objektive fysiske forhold knyttet til psyken: gener, hjerneavbildning, nervebaner og nervefunksjoner, kjemiske stoffer og medikamenter.

Likevel er gåten schizofreni fortsatt en gåte, og forskningen i dyp krise. Mer forskning på endrede opplevelsesfenomener kan både bringe det viktigste for pasienten inn i sentrum for oppmerksomheten – både i forskning og behandling – og oppdage nye sammenhenger mellom det subjektive og det objektive.

Vanskelig å definere

Innenfraperspektivet på psykose – hvorfor er det ikke mer forskning på dette?
Hjernen kan måles, veies og avbildes eksakt og detaljert. Dette er attraktivt for forskere og forskningsinstitusjoner.

Psyken er derimot subjektiv, flytende, flyktig og abstrakt, og derfor langt mer krevende å forske på. Derfor vil forsøk på definisjoner av psykiske lidelser alltid være mangelfulle, upresise og vidåpne for tolkninger.

Les også

Historien bak alle stemmene

Definisjoner av schizofreni har likevel sin nytte, men forskere og klinikere diskuterer kontinuerlig hvordan definisjonene skal tolkes. Erfarne rettspsykiatrisk sakkyndige er uenige, og i psykisk helsevern annullerer den ene spesialisten den andres vurderinger og diagnoser. Hvorfor er det slik?

Mangler riktig kunnskap

Sjefredaktøren i verdens fremste schizofrenitidsskrift skrev nylig at den verdensomspennende misnøyen med psykiatriske diagnoser ikke er diagnosesystemenes skyld, men reflekterer et urovekkende svakt kunnskapsgrunnlag.

Han etterlyser altså ikke uten videre mer kunnskap og forskning, men riktig kunnskap og forskning. Så hvordan arbeider psykoseforskningen for å skaffe ny innsikt?

Kritiske kunnskapshull

En premiss for all forskning på psyken, er at alle mentale hendelser og lidelser utfolder seg i bevisstheten, som er en abstrakt størrelse og består av kun en ting: opplevelser.

Det foregår intens forskning på schizofreni og hjernen, men den store majoritet av prosjekter er biologisk orientert. Forskningsmidler til psykiske lidelser går hovedsakelig til høyteknologiske biomedisinske prosjekter.

Les også

Risikogener kan utvikle schizofreni

Denne permanente skjevheten i tilgang på ressurser og valg av forskningstema medfører kritiske kunnskapshull. Genuine dypdykk i selve psykoseopplevelsen er det så godt som ingen som forsker på.

Derfor har ingen fagfelt så mye som et tilløp til forståelse av den største gåten av alle: Hvordan gir en fysisk hjerne opphav til en abstrakt psyke?

Schizofreniens fremste budbringer

Forskning på innenfra-fenomenene, dybdeforståelsen, som kan avsløre lidelsenes subjektive egenart, og vise essensielle detaljer i selve opplevelsen, har aldri vært satsingsområde i forskningsprogrammene. Faget frarøves da systematisk ny innsikt i schizofreniens fremste budbringer.

Genuine dypdykk i selve psykoseopplevelsen er det så godt som ingen som forsker på.

Dette er noe av bakgrunnen for krisen i schizofreniforskningen, den frembringer få og små klinisk nyttige fremskritt.

Det oppdages mengder av brikker til et enormt puslespill, men vi vet ikke hvor brikkene hører til. Brikkene blir mindre og flere, og bildet blir større og mer utydelig.

Schizofreni som forstyrret selvopplevelse

For å illustrere krisen ytterligere, vil jeg nevne et klassisk perspektiv på schizofreni som de siste par tiår er gjenoppdaget og fornyet og som får økende anerkjennelse som forståelsesperspektiv. En gruppe karakteristiske opplevelsesendringer som kalles selvforstyrrelser, viser seg å forekomme hyppig ved schizofreni.

Dette er vedvarende og progredierende dyp og smertefull uvirkelighets- og fremmedfølelse med hensyn til egen kropps- og identitetsfølelse, i relasjonen til andre mennesker og til de fysiske omgivelsene.

«Jeg er usikker på om jeg egentlig finnes»

Typiske opplevelser er av typen «jeg har mistet meg selv», «det føles som om tankene ikke er mine egne», «jeg er usikker på om jeg egentlig finnes» eller «verden og menneskene virker ikke ekte».

Dette er ikke harmløs filosofisk undring, men langt på vei bokstavelig ment og opplevd og innebærer at selve den subjektive karakter i opplevelsene, det at opplevelsen er forankret i meg, som min opplevelse, er vedvarende fordreid.

Les også

«Hoppende gener» knyttes til schizofreni

De representerer en dyp eksistensiell forvirring og skaper stor lidelse og funksjonssvikt. Slike opplevelser er dessuten nesten umulig å sette ord på, særlig for unge.

Hjelpsom og meningsfylt behandling

Selvforstyrrelser er klinisk nyttige som supplement i utredning og diagnostikk. Vedvarende forekomst innebærer økt risiko for psykoseutvikling. Behandlingsfokus på endret selvopplevelse vurderes som hjelpsomt og meningsfylt av pasienter og familier. Det finnes en egen manual som hjelpeverktøy til å utrede slike varseltegn systematisk.

Stemmene i hodet er blitt en serie som når langt i å vise gåtens helhet: den ytre observerende beskrivelsen, relasjonsforståelsen og den individuelle dybdeforståelsen, innenfra. Det er unikt og vi kan bare håpe at serien skaper entusiasme og fokus på opplevelser, og revisjon av «behandlingspakker» slik at disse også inkluderer det vitenskapelige innenfraperspektivet.


Her kan du lese innspill i debatten knyttet til medikamenter i psykosebehandlingen:


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Psykiatri
  3. Psykisk helse
  4. Forskning og vitenskap

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Hva vet vi om årsakene til psykiske lidelser?

  2. KRONIKK

    Ja, man kan bli frisk av schizofreni | Jan Ivar Røssberg og Ole A. Andreassen

  3. KRONIKK

    Forskning på psykiske lidelser nytter, men det koster!

  4. A-MAGASINET

    «Du er stygg.» «Ingen liker deg.» Har du hørt stemmene i hodet som trykker deg ned?

  5. A-MAGASINET

    Under samtalen ble drapsmannen rasende. Han tok notatene, krøllet arkene, puttet dem i munnen, tygget og spyttet ut. - Nå tar han meg, tenkte jeg.

  6. KRONIKK

    Er cannabis mindre farlig enn alkohol?