Pasientuvennlige sykehus | Dag Paulsen
Budsjettdisiplin med manglende pasientsikkerhetskontroll er risikosport .
Budsjettkontroll er enkelt, pasientsikkerhetskontroll er vanskelig. Pasientsikkerhet er et flytende begrep. Pasientskader kan ha sammenheng med overbelegg, høyt arbeidstempo, slitne pleiere og manglende kompetanse. Ledelsen skal sørge for budsjettbalanse, men har også ansvar for å legge forholdene til rette slik at pasientsikkerheten blir ivaretatt.
Budsjettbalansen
For å få budsjettet i balanse har mange medisinske avdelinger de siste årene måttet redusere antall senger.
Jeg tror ikke økonomene som har planlagt nedskjæringene, har tilstrekkelig kunnskap om sykehusdrift og at de derfor har feilregnet effekten av innsparingene.
De har ikke tatt hensyn til ekstrakostnadene ved overbelegg som nok kan overstige innsparingen, og heller ikke til de nedverdigende konsekvensene for pasientene (hvem liker å ta morgenstellet bak et skjermbrett i gangen).
LØes også: Det nye sykehuset skulle ha 0 korridorpasienter. I fjor måtte 3800 ligge på gangen.
Alle innleggelser på medisinsk avdeling er i realiteten øyeblikkelig hjelp, og vi må ta imot dem som kommer. Alle større medisinske avdelinger har nærmest kontinuerlig overbelegg, i perioder tosifret antall pasienter på gangen eller på andre avdelinger. Antallet eldre øker betydelig de nærmeste årene, og derved vil antallet innleggelser i sykehus øke.
Hverdagen på medisinsk avdeling kan se slik ut:
1. Pasienter med mange kompliserte kroniske sykdommer kan bli liggende mange timer i mottagelsen i påvente av at det skal skaffes plass et eller annet sted på huset.
2. Når pasienten er plassert på en annen avdeling, må det brukes ekstra tid til informasjon til pleiepersonalet. Medisinsk kunnskap er spesialisert og kunnskapen om kompliserte indremedisinske tilstander kan ikke forventes å være god nok på andre avdelinger. Det medfører en pasientrisiko. Leger må løpe frem og tilbake mellom egen avdeling og den avdelingen pasienten ligger på. Tidkrevende og ineffektivt.
3. Når det blir plass på medisinsk avdeling, flyttes pasienten dit. Leger og pleiepersonalet der må sette seg inn i problemstillingen på nytt. Det tar tid. Nå begynner tidspresset for å få pasienten raskest mulig utskrevet. Gjennomsnittlig liggetid på medisinsk avdeling er 3,6 dager, lavere enn noen andre land vi kan sammenligne oss med.
4. Gamle skrøpelige pasienter med flere indremedisinske lidelser blir ofte skrevet ut til kommunen for oppfølging uten at kommunene har tilstrekkelig fagpersonell og kunnskap til å ta seg av pasienten.
5. Det medfører at vi får svingdørspasienter. Pasienter som er hjemme noen dager for så å returnere til sykehuset fordi de var for dårlige ved utskrivningen.
Ineffektivt, dyrt og lite pasientvennlig
Dette kompliserte forløpet er ineffektivt, dyrt og lite pasientvennlig.
- Unødvendig mange forskjellige personer må sette seg inn i sykehistorie, bli kjent med pasienten og pårørende og så følge opp utredning og behandling.
- Mange eldre blir forvirret og stresset av å bli flyttet hit og dit. Dette medfører en unødvendig pasientrisiko som ledelsen har ansvar for.
Jeg kunne ønske at ledelsen var like interessert i pasientsikkerhet som i budsjettbalanse. Dessverre ser det ikke slik ut.
Les også: Tre topper i ledelsen i Universitetssykehuset Nord-Norge går på dagen etter betent konflikt
Budsjett fremfor sikkerhet
Så vidt vites har ingen sykehusleder mistet jobben fordi pasientsikkerheten ikke har vært ivaretatt, men de har måttet gå på grunn av budsjettunderskudd eller har valgt å trekke seg fordi tildelte ressurser går utover pasientsikkerheten.
Ledere i sykehus sitter trygt så lenge budsjettet holdes selv om pasientsikkerheten ikke synes å være ivaretatt.
Nå klarer vi ikke å spare mer
Dersom du er leder og protesterer i massemediene fordi du ikke når frem med innsigelsene internt, blir du regnet for å være illojal og må gå fra lederstillingen.
Avdelingssjefer på medisinsk avdeling som både skal ivareta pasientsikkerheten og budsjettkravet, føler at de må gå i spagaten for å oppfylle begge deler. Innsparingene i sykehus har nå gått så langt at enkelte sykehusdirektører tør å gå offentlig ut og si at nå klarer vi ikke å spare mer.
Protester tolereres ikke
Når budsjettkuttene blir så store at selv direktører roper varsko, må en kreve at sykehusledelsen holder seg løpende orientert om pasientsikkerheten på avdelingene. Informasjonen skal gis til toppledelsen via vanlig saksgang fra ledere som sitter nærmest pasienten, for eksempel avdelingssjefer som også er avdelingsoverleger.
Dessverre har vi flere eksempler på at avdelingssjefer på medisinsk avdeling har måttet slutte på grunn av at deres protester internt til ledelsen ikke er blitt tolerert. De har enten gått frivillig eller i ett tilfelle sluttet etter å ha blitt truet til å si opp stillingen.
Klokest å ikke si for mye
Avstanden mellom ledelse og ansatte nær pasienten er nå blitt så stor at forholdet preges av mistillit, følelse av å ha munnkurv og sogar snakkes det om en fryktkultur i sykehusene. Jeg har aldri følt at jeg har hatt munnkurv, men vet at hvis jeg hadde hatt ambisjoner om å bli leder, ville det vært klokest ikke å si for mye.
Når ledere nærmest pasienten må gå, får ikke toppledelsen i sykehuset lenger tilstrekkelig informasjon om hvorvidt pasientsikkerheten ivaretas. Ved ikke å innhente nødvendig kunnskap stikker ledelsen hodet i sanden og håper at alt likevel vil gå bra.
For oss som jobber i klinikken, er dette en illojal handling. Toppledere i sykehus pleier å få gode ord og gaver ved fratredelse. Jeg vil gjerne belønne ledere som er blitt døve for protester internt med gaven fra Tynset. Utenfor rådhuset på Tynset står en stor spark. Disse lederne bør få sparken.
Snu dere rundt!
Konklusjon: Stort overbelegg på medisinsk avdeling er ineffektivt, dyrt, pasientuvennlig og fører noen ganger til pasientskader. Vi kan ikke forvente at kommunene klarer å ta seg av disse gamle syke, kompliserte pasientene på en forsvarlig måte slik man har planlagt i helsereformen.
Antall senger på medisinske avdelinger må økes. Driften av en klinisk avdeling er optimal når den i gjennomsnitt har 85–90 % belegg. Kjære politikere og sykehusdirektører. Snu dere rundt og gi medisinske avdelinger levelige forhold. Siden overbelegg er dyrt, kan dere antagelig gjøre dette uten altfor store omkostninger.
