Kronikk

Kan man snakke seg frisk fra psykiske lidelser? | Jan Ivar Røssberg, Randi Ulberg og Ole A. Andreassen

Vi får stadig mer kunnskap om hvordan og for hvem forskjellige terapiformer virker best.

«Behandlerne har trening i å klarlegge hva som har skapt problemer samt å bidra til endring i en persons vanskelige følelser, tanker, holdninger eller adferd.» Photographee.eu / Shutterstock / NTB scanpix

  • Jan Ivar Røssberg
  • Ole A. Andreassen
  • Randi Ulberg

Det er ikke noen tvil om at samtaleterapi virker. Vitenskapelige studier viser at 2/3 av dem som oppsøker hjelp har god effekt. Samtaleterapi er omtrent like effektivt som mange medisinske behandlinger i andre deler av helsevesenet.

I løpet av terapien reduseres plagsomme symptomer, funksjonen økes og livskvaliteten blir bedre.

Hva er samtaleterapi?

Samtaleterapi er ikke magi, men menneskelige møter mellom en person som sliter med psykiske problemer og en behandler som har kompetanse i samtaleterapi.

Behandlerne har trening i å klarlegge hva som har skapt problemer samt å bidra til endring i en persons vanskelige følelser, tanker, holdninger eller adferd. Gjennom en empatisk og åpen atmosfære skapes en trygg relasjon hvor den enkelte kan fortelle hva som er strevsomt, få bedre innsikt i egne problemer og arbeide systematisk med å bli kvitt negative tanker, angst eller andre plagsomme følelser.

Moderne samtaleterapier kan for mange med lettere psykiske lidelser være effektive etter 10 timer. Hos mange er det en effektiv og rask måte å komme tilbake til jobb ved en sykmelding.

Mange sliter gjennom barndom, ungdom og ung voksen alder før de søker hjelp for psykiske problemer. Vansker som har vart lenge, trenger tid for å bedres.

Selv om det kan synes økonomisk å begrense antall samtaletimer, er det sjelden nok med 3–10 timer. Alvorlig depresjon eller invalidiserende angst vil ofte kreve langvarig behandling. En time i uken er billig for samfunnet sammenlignet med uføretrygd.

Jan Ivar Røssberg Øystein H. Horgmo

Randi Ulberg Fotograf John Petter Reinertsen

Ole A. Andreassen

Hjelper det å snakke?

Gjennom hele menneskets historie har det vært sykdom og dødsfall, ulykker, og brudd i relasjoner – som alle medfører psykiske plager. Vi har derfor innebygde mestringsmekanismer som gjør at vi takler slike påkjenninger. I tillegg har vi på tvers av kulturer innarbeidet ritualer for å takle påkjenninger, for eksempel begravelsesritualer ved dødsfall. Derfor hjelper det ofte å snakke med venner og familie, og i mange tilfeller er dette nok til å komme over krisen.

Men i noen tilfeller er det ikke nok å snakke med venner eller familie. Oppstår plager uten klar årsak eller langvarige problemer i arbeid eller i relasjoner til andre, kan det hjelpe å kontakte helsesøster eller fastlege. Det å kunne snakke om plagene, sortere problemene og få støtte og hjelp samt gode råd før problemene blir for store, kan i mange tilfeller snu utviklingen og man kommer tilbake på rett spor. Flere og flere i primærhelsetjenesten begynner å få trening i effektive samtaleterapimetoder.

Spesialistbehandling – hva virker?

Ved mer alvorlige og langvarige problemer med angst, depresjon eller psykiske vansker etter traumer, vil det være nødvendig med samtaleterapi hos spesialister. For noen er det nok med samtaleterapi, mens det for andre kan det være nødvendig med medisiner i tillegg.

Psykoterapi er en av de viktigste forebyggende og behandlingsmessige tiltakene ved psykiske lidelser. Derfor har utdanningen for psykiatere, psykologer og andre helseprofesjoner som jobber i psykisk helsevern, opplæring i ulike kunnskapsbaserte psykoterapeutiske behandlingsmetoder.

Moderne samtaleterapi er basert på systematisk forskning gjennom en årrekke. Vi får stadig mer kunnskap om hvordan og for hvem forskjellige samtaleterapiformer virker best.

Flere elementer synes å være viktige:

  • Det kan være å lære om lidelsen.
  • Få støtte til å sortere tanker og følelser i en vanskelig livssituasjon eller i nære relasjoner.
  • Bli møtt med respekt av et lyttende menneske.
  • Samt økt egenforståelse for hvordan vanskelige tanker og følelser har oppstått og hva som vedlikeholder dem.

De senere års forskning har vist at samtaleterapi virker inn på hjernens biologiske funksjon. Ved å studere hjernen med hjerneavbildingsteknikker har man oppdaget hvordan områder i hjernen som blant annet regulerer følelser, blir påvirket av samtaleterapi.

Hva virker for hvem?

Mer enn 500 ulike samtalebehandlinger finnes. De fleste bygger på prinsippene fra to hovedretninger; kognitiv adferdsterapi og psykodynamisk terapi.

Disse to behandlingsformene er mest brukt av spesialister og tilbyr behandling som passer for den enkelte. Mens kognitiv terapi er mer her og nå-fokusert, med struktur og kortere varighet, fokuserer psykodynamisk terapi mer på relasjonsproblematikk og selvinnsikt.

Det finnes andre tilnærminger hvor det er liten faglig basis, og da er effekten mer usikker.

På samme måte som medisiner virker mer og mindre godt for forskjellige mennesker, har ikke alle god effekt av samtaleterapi.

Uønskede effekter

De siste årene er man blitt mer oppmerksom på at noen har uønskede eller negative effekter. Ca 10 % av dem som får tilbud om samtaleterapi, har uønskede effekter. Dette kan innebære både økning i plagsomme symptomer og til dårligere funksjon i dagliglivet. Noen kan også bli så avhengig av samtaler med behandler slik at det hemmer egen utvikling.

Hvis ikke én terapiform har virket, er det imidlertid fullt mulig at en annen terapiform kan ha god effekt. Har en pasient med depressive symptomer liten effekt av kognitiv adferdsterapi er det mulig at bedringen vil komme når personen får tilbud om psykodynamisk terapi, og motsatt.

Les mer om

  1. Psykologi
  2. Psykiatri
  3. Debatt
  4. Psykisk helse

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Kronikk: Riktig bruk av medisiner ved psykiske lidelser gir god effekt

  2. KULTUR

    Terapi virker. Men for noen går det helt galt.

  3. KRONIKK

    Ja, man kan bli frisk av schizofreni | Jan Ivar Røssberg og Ole A. Andreassen

  4. KRONIKK

    Meninger: Kreativitet og psykiske lidelser kan ha en felles årsak

  5. VITEN

    Har fulgt over 400 unge: Positive minner kan beskytte mot depresjon

  6. DEBATT

    Også behandling hos psykolog kan gi bivirkninger