Kronikk

Hverken djevler eller engler

  • Heidi Østbø Haugen

Kinas myndigheter frykter at innvandring truer en «harmonisk» samfunnsutvikling, skriver Heidi Østbø Haugen. <B>JØRGEN CARLING</B

Handelen mellom Kina og Afrika blomstrer, men menneskene bak handelen blir rammet av en uforutsigbar innvandringspolitikk.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Utlendinger: Djevler eller engler?» var overskriften i den statseide kinesiske avisen Global Times i fjor sommer. Spørsmålet ble illustrert av artikler om utlendinger som begår vold og overgrep i Kina («djevler») eller bygger skoler for fattige og redder kinesere fra drukningsdøden («engler»). Oppslaget ble ikke uventet latterliggjort av utenlandske journalister og bloggere i Kina. Redaksjonen i Global Times innså raskt at de fremsto som et gammeldags propagandaorgan snarere enn en seriøs avis, og slettet saken fra sine nettarkiver.

Kraftig vekst

Innvandringen til Kina har vokst kraftig det siste tiåret. Artiklene i Global Times illustrerer den ambivalente reaksjonen i det kinesiske samfunnet. Tilstrømningen av utlendinger tolkes som et tegn på at Kina er blitt en global stormakt med økonomiske muligheter som lokker innvandrere både fra kriserammede land i Europa og Nord-Amerika og store deler av Afrika og Asia. Men samtidig er myndighetene redde for at innvandring truer en «harmonisk» samfunnsutvikling.

Michael er en av mange afrikanere jeg har møtt under mine forskningsopphold i Kina som ikke lenger drømmer om et liv i Europa. I mange år bodde han i Belgia og Nederland, men vendte blikket østover da at han ble tvunget til å returnere til hjemlandet Tanzania. «Jeg var en papirløs innvandrer som jobbet uten rettigheter. Her er jeg en businessmann», sier han for å oppsummere forskjellen mellom å bo i Europa og Kina.

Stanser ikke for afrikanere

Nyhetsreportasjer om afrikanske innvandrere i Kina har ofte lagt vekt på hverdagsrasisme og diskriminering. Et eksempel som stadig kommer opp er drosjer som ikke stopper for afrikanske kunder. Michael reagerer på slike hendelser med et skuldertrekk — de er så vanlige at han ikke lenger blir overrasket eller sint. Likevel understreker han at han føler seg hjemme i Kina, ikke minst fordi landet innvilget ham visum. «Det er ikke som i Europa eller USA, hvor man ikke er velkommen», påstår han.

Som de fleste afrikanske næringsdrivende i Kina er Michael avhengig av en rekke ulike inntektskilder. Han kjøper inn sko og klær for videresalg i hjemlandet. Han driver en logistikktjeneste for eksport av varer til Øst-Afrika. Når det er valgkamp i Tanzania hjelper han kandidater med å bestille T-skjorter og skjerf med politiske budskap. Og han arbeider som guide for landsmenn og -kvinner som drar på korte forretningsreiser til Kina for å kjøpe varer.

Passerte USA

Omsetningen til Michael og andre afrikanske entreprenører i Kina er ofte beskjeden. Deres samlede bidrag til handelen mellom Kina og Afrika er imidlertid betydelig. Folk som ham medvirket til at Kina gikk forbi USA som Afrikas viktigste handelspartner i 2009 og at varer for 85 milliarder dollar fant veien fra kinesiske fabrikker til afrikanske forbrukere i 2012.

Mens de økonomiske båndene mellom Kina og Afrika blir stadig sterkere, innskrenkes mulighetene for å få visum til Kina. En ny innvandringslov ble innført 1. juli i år. Den er tydelig inspirert av vestlig innvandringslovgivning: høyt utdannet arbeidskraft og investorer ønskes velkommen mens mange andre grupper stenges ute. Kinesere oppfordres til å angi innvandrere som oppholder seg i landet ulovlig.

Risikerer konkurs

Innstrammingen i visumpolitikken bekymrer de mange entreprenørene lever av eksport til Afrika. Markedet er avhengig av personlige kontakter, tillit og muntlige avtaler. Konsekvensene av det blir vanskeligere å reise er derfor enorme. Mellommenn som Michael taper inntekter hver gang en afrikansk kunde som planlegger fabrikkbesøk i Kina får avslått visumsøknaden sin. Fabrikkene, i sin tur, mister ordre. Dette kan bety konkurs for produsenter som allerede er presset på grunn av den globale økonomiske krisen og fallende etterspørsel fra Europa og Nord-Amerika.

Men samhandelen mellom Kina og Afrika utfordres også av innvandringspolitikk på den afrikanske siden. Mange kinesere har selv reist fra hjemlandet på jakt etter bedre økonomiske utsikter, og de søker i stadig større grad mot afrikanske land. Ikke alle oppnår velstand; en del setter seg i gjeld de aldri klarer å betale tilbake.

Måtte rømme

I juni år besluttet myndighetene i Ghana å slå ned på utlendinger som utvinner gull ulovlig i landet. I løpet av en måned ble hele 571 kinesere arrestert sammen med gullgravere fra andre land. I tillegg måtte mange flykte hals over hode fra gruvene for ikke å bli ofre for ghanesere som tok loven i egne hender eller så sitt snitt til å rane kineserne for gull og kontanter. Om lag 4500 returnerte til Kina, de fleste hjem til gruvebyer i den fattige Guangxi-provinsen. De etterlot seg maskiner og annet utstyr, men også åpne gruver som representerer en miljø- og helsefare for den ghanesiske lokalbefolkningen.

Etter arrestasjonene og utvisningene har både kinesiske og ghanesiske myndigheter forsøkt å avdramatisere situasjonen. Ghana har forsikret om at kinesiske investorer er velkomne - bare de følger landets lover. Ghanesere i Kina håper dette er nok til at Kina ikke gjengjelder med samme mynt og gjør det vanskeligere for dem å få visum.

Beklaget

Den kinesiske ambassadøren i Accra har på sin side beklaget at ulovlig gruvevirksomhet styrt av kinesere overskygger et ellers godt samarbeid for teknologioverføring og utvikling. Familiene til gruvearbeiderne er imidlertid redde for at Beijing skal prioritere et godt forhold til Ghana høyere enn sikkerheten til deres slektninger. Flere steder i Guangxi har de avholdt demonstrasjoner for at kinesiske myndigheter skal hjelpe gjenværende familiemedlemmer trygt hjem.

Det er for tidlig å overskue konsekvensene av sommerens hendelser i Kina og Ghana, men noen erfaringer er klare.

For det første er kortsiktige tiltak for å håndtere innvandring ofte problematiske. I Ghana ble det vanskelig å beskytte liv, helse, eiendom og rettssikkerheten til kinesiske innvandrere i den uoversiktlige situasjonen som oppsto da myndighetene slo ned på ulovlig gruvedrift og brudd på innvandringslovene mer generelt.

For det andre må en helhetlig innvandringspolitikk utformes ut fra situasjonen i hvert enkelt land. Innvandringen til Kina har en annen historie og dynamikk enn innvandring til vestlige land. Det er derfor i deres interesse å utforme egne politiske løsninger.

Men først og fremst har sommeren gitt en påminnelse om at en diskusjon om innvandrere som «djevler eller engler» er fåfengt når nye innvandringsland skal stake ut kursen videre.

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. VERDEN

    De blir færre og eldes raskere enn noen andre. Nå tar landet et grep som tidligere var utenkelig.

  2. KRONIKK

    Integrering fra muslimske land går dårlig

  3. KRONIKK

    Kronikk: EU etter Brexit: Reform eller kollaps | Marte Gerhardsen

  4. KRONIKK

    Forskere: Enda strengere innvandringspolitikk er ikke nøkkelen til å sikre velferdsstaten

  5. VERDEN

    Afrikanske migranter sier de ville reist til Europa selv om de visste om farene

  6. VERDEN

    Innbyggerne lever på 16 kroner pr. dag – presidentsønnen kjøpte bolig til 1,6 milliarder i Paris