Kronikk

Barn som ikke får lekt, kan stå i fare for å utvikle psykiske lidelser | Per Brodal og Charlotte Lunde

  • Per Brodal
    Professor emeritus, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
  • Charlotte Lunde
    Lege i barne- og ungdomspsykiatri, Nic Waals Institutt

Kunnskap om betydningen av barns lek er helt sentral å ta i betraktning når de yngste barnas skolehverdag nå skal evalueres, skriver artikkelforfatterne. (Illustrasjonsfoto, aking på Nadderudjordet i Oslo) Foto: Stein J. Bjørge

Hjernen utvikles ved meningsfull bruk.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hvalper som tumler rundt i lek, gjør det ikke for moro skyld. Lek må tas på ramme alvor.

Bekymring

En hjerne i utvikling har et medfødt behov for lek. Fagfolk bekymrer seg nå for at seksårsreformen har tatt leken fra norske barn og erstattet den med læring av skolefag for tidlig.

Bekymringen handler blant annet om at økt læringspress i tidlig alder fører til større skolefrafall og psykiske lidelser hos barn og unge.

Skal diskutere økende skolepress

Tirsdag 3. april møter leger og pedagoger stortingsrepresentanter fra en rekke partier for å diskutere hvordan økende skolepress kan bidra til skjevutvikling hos norske skolebarn.

Intensjonen med seksårsreformen var at «skolen skulle tilpasse seg de små barna og ikke at små barn skulle presses inn i skolens system», står det i en av rapportene som skal diskuteres. Mange mener at det siste er blitt tilfellet etter at Kunnskapsløftet ytterligere formaliserte skolehverdagen for førsteklassingene.

Barns arbeid

«Det tar tid å vokse opp og bli et helt menneske – leken er barns arbeid», kan vi lese på lerretet i Margreth Olins dokumentarfilm Barndom der vi følger en gjeng barnehagebarn gjennom et år.

Les også

Les også: Mette Hofsødegårds artikkel om lek, Margreth Olins film og 6-åringer i skolen

Per Brodal er professor emeritus, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo

Charlotte Lunde er lege i barne- og ungdomspsykiatri, Nic Waals Institutt

Den ett år gamle filmen gir et levende eksempel på hvordan barn, når forholdene er lagt til rette for det, aktivt utforsker seg selv og verden gjennom lek.

Det er urovekkende at man i dagens barnehager vil fortrenge barnets naturlige læringsmåte til fordel for formalisert innlæring av matematikk og lesing. En hverdag som i tråd med Kunnskapsløftet, skjerpes ytterligere når barna begynner i første klasse.

Denne pedagogikken vitner både om et snevert syn på hva barn trenger å lære før de begynner på skolen og en manglende forståelse av hva som driver læring hos barn så vel som voksne.

Hjernen utvikles ved meningsfull bruk

En barnehjerne nær tredobler sin vekt fra fødsel til ettårsalder. Deretter skjer det en langsom vekst frem til barnet er 5–6 år. I denne perioden oppstår en enorm økning i koblinger (synapser) mellom hjernens milliarder av nerveceller, samtidig som barnet lærer – om seg selv og om verden.

Disse koblingene danner igjen finmaskede nettverk for styring av bevegelser, for tolkning av sanseinformasjon, for tanker og for følelser som igjen utvikles og samordnes. Denne biologiske utviklingen av hjernenettverkene drives av meningsfull bruk – det vil si gjennom aktiviteter som barnet oppfatter som viktige.

Hvis ikke hjernenettverkene tas i meningsfull bruk i en bestemt periode, er muligheten for god utvikling senere mye dårligere. Nettverk som danner grunnlaget for vår evne til å tilpasse seg andre i en gruppe, til å utsette egne behov og til å leve seg inn i andres tanker og følelser, er helt sentrale for samarbeid. De kan ikke vente med å utvikles til etter skolestart.

Les også

Kjære fremtidige førsteklassing. Vi får ikke nok tid sammen, du og jeg | Linn Therese Myhrvold

Utrygghet og stress

– Jeg orker ikke mer, gråter Max (6) over leksene sine i en scene fra den norske dokumentarfilmen Fra barn til borger, som også kan sees som et innlegg i debatten om seksårsreformen.

– Les i hvert fall ferdig siden, forsøker moren å trøste.

Scenen er velkjent for mange foreldre, og filmen fra 2016 problematiserer tydelig hvordan førsteklassingenes lek brått og brutalt blir erstattet av lekser og alvor.

Men fra et hjerneutviklingsperspektiv hjelper det egentlig ikke hva de voksne mener er viktige mål, det er barnets «prosjekt» i øyeblikket som bestemmer barnets motivasjon for læring. Riktignok både kan og skal de voksne legge til rette for at barnet lærer det de mener er viktig, men de kan ikke lære for barnet.

Egenaktivitet vs. passiv overføring

Et hovedpoeng ved læring, uansett alder, er at den drives av hva personen oppfatter som viktig, og at egenaktivitet er mer effektivt enn passiv overføring.

Mange har vel erfart hvor lite en lærer i situasjoner som gir svar på spørsmål en selv ikke har stilt, og hvor mye større glede en opplever i læringssituasjoner hvor en selv er aktiv. Vi vet også at utrygghet og stress i en læringssituasjon driver oss mot enkle, automatiske forsvarsreaksjoner fremfor læring av noe nytt.

Læringsalvoret

Så hva gjør dette læringsalvoret med en seksåring dersom skolearbeidet stadig forbindes med nederlag? Gleden ved å mestre sikrer at vi strever etter å nå mål, mens gjentatte nederlag fører til tristhet og etter hvert unngåelse av aktiviteter som oppleves ydmykende.

I et evolusjonsperspektiv er det rimelig å forklare barns nysgjerrighet og mot til å utforske seg selv og verden med at det er nødvendig for å sikre livsviktig læring. Hvis vi ser på dyreungers adferd, er det påfallende hvor mye tid som brukes til lek.

Hvorfor skulle en løveunge i en farefull og matknapp verden bruke så mye tid og energi på lek, hvis det ikke var knyttet til overlevelse? Lek er derfor både alvorlig og viktig for dyrs og menneskers utvikling, og det er sannsynlig at denne utviklingen rammes når skolefag introduseres i stadig yngre alder.

Hva skal til for å lykkes i skolen og i livet?

I boken The importance of being little. What preschoolers really need from grownups stiller pedagog Erika Christakis spørsmålet «Vis meg en eneste voksen (...) som ikke ønsker at barn skal utvikle livslange ferdigheter eller bli dyktige til å lese, skrive, samarbeide og løse problemer», og fortsetter med at «the million dollar question ...» er hvorfor så mange har bestemt seg for at lek i barnehagen er en fiende av slik læring.

Vi vet at barns evne til selvregulering utvikles best i et lekeorientert miljø, og at evne til selvregulering ved skolestart er sterkere assosiert med senere suksess enn intelligens, matte- og leseferdigheter.

Forutsetning for læring i en skolesituasjon er jo at barnet kan konsentrere seg om en oppgave, skjønner reglene som gjelder, kan utsette umiddelbare reaksjoner, etablerer gode relasjoner til lærere og medelever og kan reflektere over ny informasjon og erfaring.

Et smalt fokus på lesing og matematikk til fordel for aktivitet som fremmer regulering av emosjoner, kritisk tenkning og viljestyrke, vil være et alvorlig feilgrep, ifølge Christakis. Det hjelper ikke med flere timer med formalisert undervisning hvis det biologiske og psykologiske grunnlaget for læring ikke er lagt før skolestart.

Gode intensjoner, men...

Et økende læringspress på de yngste har sikkert vært introdusert med gode intensjoner, men på bekostning av mange barns trivsel.

Studier viser at barns lek er et utviklingsarbeid viktig både for empati, følelsesregulering og evnen til læring resten av livet. Kunnskap om betydningen av barns lek er derfor helt sentral å ta i betraktning når de yngste barnas skolehverdag nå skal evalueres.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Skolestart
  2. Oppvekst
  3. Barneoppdragelse
  4. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Lek og læring: uenighet om praksis

  2. DEBATT

    Barn lærer best gjennom lek

  3. NORGE

    «Veldig mye av det ungene har lært, har de lært gjennom lek, og det slutter ikke selv om de begynner på skolen»

  4. KRONIKK

    Når oppdragelse fjernes fra barnehagen, står bare læring igjen. Det bør bekymre | Einar Sundsdal og Maria Øksnes

  5. KRONIKK

    Rett til spesialundervisning – gir rett til hva?

  6. FORELDRELIV

    Nekter barnet ditt å gå på skolen etter ferien? Her er tipsene