Å jobbe mer er ikke løsningen | Simen Tveitereid

Å jobbe mer er en enkel oppskrift på vanskelige dilemmaer. Det gjør at politikere slipper mye av den vanskeligste delen av jobben, nemlig å prioritere.

De fleste norske politikere gjentar stadig at vi må jobbe mer i fremtiden. Særlig er de opptatt av at flere skal gå fra deltid til fulltid. Hvis ikke det skjer og hvis ikke flere kommer inn i arbeidslivet, kan det hende at vi andre må jobbe 43 timers uke, sa Erna Solberg til VG i august.

Det er særlig frykten for eldrebølgen som gjør at også liberale politikere nå har autoritære oppfatninger om hvor lenge den enkelte bør jobbe. I eldrebølgens kjølvann dukker den nemlig opp: Den såkalte haikjeften. Gapet mellom utgifter og inntekter på statens budsjetter, en gang etter 2030.

Kanskje er metaforen egnet til å skremme, men som kjent finnes det lite hai i norske farvann. Det finnes i hvert fall muligheter for å svømme unna.
Å jobbe mer er en enkel oppskrift på vanskelige dilemmaer. Det gjør at politikere slipper mye av den vanskeligste delen av jobben, som oljerikdommen har vent dem av med, nemlig å prioritere.

Deltid av hensyn til helse

Det betyr ikke å gå ned på standarden i skoler, eldreomsorg og sykehus, men å spørre om dagens standard muligens kan være god nok. Må vi ha flere lærere i skolen eller heldagsskole? Kanskje er det mer å oppnå om foreldre er mer til stede i barnas liv. Må vi bygge nye tunneler på Vestlandet til 40 milliarder?

Vi må også spørre: Må vi ha full lønn under influensa? Vi kan ikke stille oss sånn at den som stadig har sykefravær i jobben alltid får full lønn, mens den som jobber deltid av hensyn til egen helse fordømmes som en annenrangs borger.

Prioriterer andre verdier

Nær fire av ti norske kvinner jobber deltid, et solid flertall av dem gjør det av eget ønske.

De forsaker egen karriere og maksimal lønn for å prioritere andre verdier i livet. Slik som familiens ve og vel og egen helse. Å jobbe deltid er vanligst i serviceyrker og andre relasjonelle yrker som helsepersonell og lærer. Det er i disse bransjene der opplevelsen av tidspress og stress er størst.

Politikere og maktpersoner som ser bort fra slike fakta, viser arroganse overfor vanlige menneskers livssituasjon. Folk kan ikke prioritere velferdsstaten etter 2030, hvis familien går opp i limingen eller kroppen ikke orker mer stress. Det må også være lov å ha andre mål i livet enn høyere lønn og forbruk, uten å bli anklaget for å bryte samfunnskontrakten.

Jobb for kortere arbeidstid!

Det er i dag flere hundre tusen som står helt utenfor arbeidslivet. Det problemet løses ikke ved at vi som er innenfor systemet jobber mer. Det er ikke bare oppskriften på økt ulikhet, men også en urett mot alle som ikke får anledning til å bidra. Derfor må vi dele mer på arbeidet. Den beste måten å få til det på, må være å jobbe for kortere arbeidstid. Det vil antagelig gjøre behovet for deltid mindre også.

Det er ingen som vil ha sekstimersdag for alle i år eller neste år. Ideen om kortere arbeidstid angir en mulig dreining av samfunnsutviklingen. En idé som kan vri hodene våre litt. Går det kanskje an å ta litt mer fri i stedet for at vi som en selvfølge skal tjene mer penger hvert eneste år?

Vi ligger på EU-snitt i arbeidsinnsats

Det finnes en oppfatning om at vi får stadig mer fri og at nordmenn jobber mindre enn de fleste andre folk. Normert arbeidstid i Norge er i nedre sjikt i Europa. Ja. Men i norske familier er det vanlig at begge foreldrene er i jobb. Det er bra, men det gjør at vår arbeidsinnsats pr. innbygger ligger på snittet i EU.

Dessuten er det lenge siden stemplingsur fortalte sannheten om arbeidslivet. I mange sektorer er det blitt vanligere å jobbe mer eller mindre frivillig en time her og der, med mail og telefon sent og tidlig. Slike strukturer betyr mer enn at noen drar på hytta fredag formiddag (noen også for å jobbe i fred).

All økt produktivitet tatt ut i lønn

Ved å dyrke myten om at nordmenn har så mye fri, sier politikere og kommentatorer at folk har fått i pose og sekk: både penger og mer tid til å bruke dem. Vi har altså ingenting å klage over, og om noen skulle føle seg stresset, så er det kun deres egen feil.

Faktum er at ingenting er gjort med arbeidstiden i Norge siden 1987. All økt produktivitet er tatt ut som lønn. Slik har vi doblet realinntekten, vi har fått varmekabler i stadig flere rom og nordmenn har havnet øverst på to statistikker i Europa: Privat forbruk. Og jobbstress.

Mange ønsker mer tid enn penger

Hvis det skal jobbes mer i norske familier, slik både Regjeringen og Arbeiderpartiet vil, vil denne utviklingen fortsette. Enda flere flyreiser, enda mer shopping, mindre tid til hverandre i hverdagen.

Det er mange undersøkelser fra Norge og andre land som tyder på at folk flest ønsker noe annet, nemlig mer tid fremfor mer penger. Men det er vrient å gjøre slike valg alene. Det er vanskelig å prioritere barn, familie, venner og alt livet har å by på når arbeidsgiverne forventer at jobben er en livsstil og politikerne sier at vi må jobbe mer om vi skal redde velferdsstaten.

Kravet om å bli noe

Jobb er en viktig arena for fellesskap og selvrealisering. Men den er ikke den eneste. I vår kultur har arbeidet fått en dominerende rolle for vår identitet. Vi spør hverandre hva vi jobber med og måler hverandre etter status og posisjon i arbeidslivet.

Samtidig er vi bekymret for stressede ungdommer, som strever med å være vellykket. Når vi leter etter årsakene, ser vi mot sosiale medier og skolepress, men hva med det stadig tydeligere kravet om å bli noe i arbeidslivets konkurranse?

Hva slags arbeid skaper ekte verdier?

For dem som elsker jobben, er 43 timers uke kanskje ingen trussel. Men det er en tvilsom resept i et samfunn der stress er folkesykdom og forbruk har skapt klimakrise. Det er også på kollisjonskurs med de fleste spådommer om hva som vil skje når automatiseringen slår inn i arbeidslivet for fullt. Da kan arbeid bli et gode som må fordeles bedre. Ved å gå litt ned i arbeidstid, kan det bli mulig for flere å jobbe.

I noen sektorer, særlig omsorgsyrker, vil vi uansett trenge mer arbeidskraft. Da er det kanskje det som er den store utfordringen i fremtiden: Hvordan få flere inn i yrker samfunnet trenger? Og færre i såkalte bullshit-jobber. Da må vi begynne å snakke om hva slags arbeid som har mening og som skaper ekte verdier. Ikke bare arbeid som et sted å være, eller noe vi alle må gjøre mer av, uansett hva slags jobb vi har.

Simen Tveitereid er journalist og forfatter av boken «Et fritt liv. Om å ønske seg noe annet i verdens rikeste land».

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.