Kronikk

Marco Polo feires - men reiste han til Kina?

  • Torbjørn Færøvik
    Forfatter og Kina-kjenner

Å bevise eller motbevise at Marco Polo noensinne reiste til Kina, er neppe mulig med mindre forskerne skulle gjøre nye, sensasjonelle funn. Tvilen har eksistert siden 1298, skriver Torbjørn Færøvik, forfatter og historiker. Han har reist i Marco Polos fotspor.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

D ET HAR GÅTT 750 ÅR siden Marco Polo ble født, og kjenner jeg venezianerne rett, vil de heve glassene og skåle for sin store sønn. Muligens med en Prosecco, den sprudlende vinen som gjør de fleste ganer godt og som får øynene til å funkle.Marco Polo kom til verden i 1254. Mange mener han ble født på øya Korcula i dagens Kroatia, og ikke i Venezia. Først senere skal familien ha flyttet til den flytende byen innerst i Adriaterhavet. Uansett, det var fra Venezia han bega seg til Kina, og det var til Venezia han vendte tilbake. Tre år etter hjemkomsten, i 1298, dikterte han boken som gjorde ham berømt — "En beskrivelse av verden". Ett eksemplar ble visstnok lenket med kjetting til en av broene over Canal Grande, slik at forbipasserende kunne stanse og lese. Men mange ristet på hodet; de hadde vanskelig for å tro at han hadde reist så langt. Dessuten virket mange av tallene han oppga, lite troverdige. Etterhvert fikk han kallenavnet Il Millione, og bygården han bodde i, ble kjent som Corte del Million.I dag rusler turistene forbi Corte del Million nesten uten å vite det. Stedet hvor Marco Polo vokste opp, ligger bare noen steinkast fra den 600 år gamle Rialtobroen - et av byens landemerker. De av turistene som skjønner hvor de er, stanser og lar tankene vandre. Men reiste Marco Polo egentlig til Kina?T VILEN HAR EKSISTERTsiden 1298. For ni år siden utga en britisk sinolog, Frances Wood, en bok som vakte stor oppsikt - "Did Marco Polo Go to China?". Stikk i strid med hva Blindern-sinologen Rune Svarverud skriver i det faglitterære tidsskriftet Prosa, klarer ikke Wood "å påvise" at reisen aldri fant sted. Heller ikke gjør hun krav på det. Å bevise eller motbevise at Marco Polo reiste til Kina, er neppe mulig med mindre forskerne skulle gjøre nye, sensasjonelle funn.Det Wood gjør, er å ta opp trådene fra tidligere kritikere og spørre: Hvis Marco Polo reiste til Kina, hvorfor forteller han ikke om Den store muren, skrifttegnene, kinesernes forkjærlighet for te og skikken med å snøre kvinnenes føtter? Wood mener det er for mange åpenbare utelatelser i venezianerens bok til at reisen kan ha funnet sted. Dessuten er den full av faktafeil og overdrivelser. Mest sannsynlig har Marco Polo nøyd seg med å reise til Konstantinopel eller et annet sted ved Svartehavet, der han slo seg ned i 24 år og lyttet til rykter og reiseberetninger fra fjern og nær. Konstantinopel var et knutepunkt mellom øst og vest. De reisende kom og gikk, og gatene summet av alle slags tungemål - et ideelt sted for skrønemakere og eventyrfortellere. Woods bok ga støtet til heftige diskusjoner mellom historikere fra flere land. Italienerne følte seg ille berørt; nå gjaldt det å redde nasjonens ære. Den kinesiske ekspertisen delte seg i flere leirer, og fra Korcula lød iltre rop om hevn. Det eneste konkrete som trolig kom ut av debatten, var argumentene som tilfløt leserne, og de ivrigste satte seg muligens ned for å lese Marco Polos bok en gang til. Boken har vært en bestselger i 700 år, og så lenge mennesket bærer på drømmer og vitebegjær, vil den fortsette å være det. Her hjemme utkom den foreløpig siste utgaven så sent som i 2003.N ÅR VI I DAGbedømmer "En beskrivelse av verden", er det lett å glemme at Marco Polo var et barn av sin tid. Han var bare sytten år da han forlot Venezia, forøvrig sammen med faren og onkelen. Hvilken syttenåring er i stand til å forstå alt han ser under fjerne himmelstrøk? Skolen han hadde gått på, var nok ikke rare sakene, og mye av kunnskapen han hadde fått, var av religiøs art. Som alle andre barn av middelalderen trodde han på det overnaturlige, på okkulte krefter og tegn i sol og måne. I dag kan vi ikke annet enn le av flere av passasjene i boken, men gjør de reisen mindre sannsynlig? Marco Polos far og onkel hadde allerede vært i Kina én gang, og det var fullt mulig å reise én gang til. I Kina og store deler av Sentral-Asia rådde Pax Mongolica, den mongolske fred, og for første gang noensinne lå landeveien til Kina åpen.Frances Wood er svært opptatt av det Marco Polo ikke skriver om. Den store muren, for eksempel - hvordan kunne han overse noe så monumentalt? Flere av hennes kritikere mener det finnes et naturlig svar på dette spørsmålet. På 1200-tallet var lange strekninger av muren i elendig forfatning, og først under Ming-dynastiet (1368- 1644) ble den forsterket og forlenget. Dessuten hadde Marco Polo sett talløse murer før han kom til Kina; i Europa, Tyrkia og Persia var det murer nok.I Europa var teen en ukjent drikk, så hvorfor nevner ikke Marco Polo den? Igjen minner Woods kritikere om at tetradisjonen slett ikke var så utbredt for syv eller åtte hundre år siden. I det nordlige og sentrale Kina, der venezianeren tilbrakte mesteparten av sin tid, ble det knapt nok drukket te. Tedrikkingen var først og fremst et sørkinesisk fenomen.W OODS BOKer både tankevekkende, morsom og provoserende, men John Larners bidrag er kanskje enda mer stimulerende. Larner, som er professor i historie ved Glasgow University, utga i 1999 "Marco Polo and the Discovery of the World". Larner går i rette med Wood på flere punkter og reiser det som for ham er et avgjørende spørsmål: Hvis Marco Polo ikke var i Kina, hvor var han? Det er et faktum at Polo'ene forlot Venezia i 1271. Da de vendte tilbake 24 år senere, gjorde ingen krav på å ha sett dem andre steder, heller ikke i Konstantinopel, hvor det krydde av venezianske handelsmenn. At Marco Polo dikterte og utga boken mens faren og onkelen ennå levde, styrker etter Larners mening inntrykket av at han snakket sant.I "En beskrivelse av verden" finnes det et vell av informasjon som i ettertid har vist seg å være riktig. Venezianeren gir detaljerte beskrivelser av Beijing og flere andre byer, han skriver om det yrende båtlivet på Yangtzeelva, og han er den første europeer som forteller om Japans eksistens. Han skriver at kineserne fyrte opp husene sine med "steiner som glødet og avga varme" (kull) og at de brukte papir som betalingsmiddel. Den gang var kullet ukjent i Europa, muligens med unntak av Wales, og folk betalte med mynter. Marco Polo forteller også fra de andre landene han skal ha besøkt, som Vietnam, Indonesia, India og Sri Lanka. At han skal ha klart å sette sammen denne mosaikken av navn, hendelser og skikker ved å lytte til andre reisende, ved Svartehavet (!), virker lite sannsynlig på professor Larner. Polo'ene var handelsmenn, og Marco Polos bestselger ble åpenbart til ved et sammentreff av tilfeldigheter. I 1296 ble han tatt til fange etter et sjøslag mellom Venezia og erkefienden Genova. Han kjedet seg i fengselet, og for å få tiden til å gå, begynte han å diktere sine opplevelser til medfangen Rustichello av Pisa. Uten det ufrivillige oppholdet bak murene ville Marco Polo høyst sannsynlig ha forsvunnet ut av historien - stille, sporløst og glemt.F ØRSTEUTGAVENav Marco Polos bok ble naturligvis skrevet for hånd. Ennå skulle det gå mer enn 150 år før boktrykkerkunsten ble oppfunnet. I mellomtiden ble "En beskrivelse av verden" kopiert et utall ganger. Det skal ikke mye fantasi til for å forstå hva som kan ha skjedd underveis, at ivrige hender har latt seg friste til å sprite opp teksten med nye tall og "fakta". Deler av teksten som ikke passet inn, kan ha blitt strøket. Til historikernes store frustrasjon er det eldste tilgjengelige eksemplaret fra 1351. Synd og skam, men for de av oss som elsker å diskutere, er det en trøst å vite at diskusjonen om Marco Polos troverdighet vil kunne pågå så lenge det er pust i oss.

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Jul skal det bli. Ja, i år skal vi ha det koselig. Nei, det skal ikke bli som i fjor. Så smeller det.

  2. KRONIKK

    Psykolog advarer: Skamløshet og ondskap er en giftig kombinasjon

  3. KRONIKK

    Farvel til den liberale idealdebatten

  4. KRONIKK

    Spørsmålet: Hvilke innlegg ble mest lest i 2016? Svaret: Slå ring om emokratiet!

  5. KRONIKK

    Donald Trumps postvitenskapelige samfunn er et skremmende prospekt

  6. KRONIKK

    Farvel til demokratiet, eller starten på slutten av Erdogans styre? | Cemal Knudsen Yucel