Kronikk

I Afrika blir hekser fortsatt tatt av dage

  • Rune Blix Hagen

Mens hekser, magi og trolldom er redusert til underholdningsprodukter i den vestlige verden, er de samme fenomenene hard og brutal virkelighet i andre deler av verden. I flere afrikanske land forfølger man såkalte hekser den dag i dag og brenner dem på bål, skriver Rune Blix Hagen , universitetsbibliotekar ved Universitetet i Tromsø.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I SØR-AFRIKA, Kamerun, Kenya og andre land inngår hekseforestillinger i en ond sirkel av brutal forfølgelse, voldtekt og ritualdrap. Store deler av befolkningen i disse landene tror på hekser, forstått som ondskapsfulle kvinner som skader sine medmennesker med utspekulert djevelskap.Midt i landsbyen finnes mennesker som kan lyse forbannelse over folk. Magisk virksomhet kan være dødelig, ikke bare for aktørene som blir beskyldt for å stå bak onde forbannelser, men også for dem som mener seg utsatt for ondsinnede angrep. Magi og trolldom setter reell skrekk og angst i menneskene. Denne virkelighetsoppfatningen er så sterk at heksetro har slått ut i heksefrykt og dermed til en regelrett heksejakt. Onde ånder og onde kvinner røykes i dag ut med bålflammer!De afrikanske heksene flyr om natta, spiser barn og står i ledtog med onde krefter. De kan skape seg om til dyr, og de opptrer ofte i organisert selskap med andre trollfolk. Som sine historiske søstere i Europa, kan de lage uvær og skade markenes grøde. Sykdom og ulykke kan ofte føres tilbake til eldre trollkvinner i nabolaget. Ondskap kan overføres gjennom drømmene. Frykten for slike onde mennesker kan raskt slå ut i ren heksefobi som har ført til drap på et stort antall mistenkelige kvinner, gjerne nært i slekt med den som mener seg rammet av forbannelsene. H EKSEANKLAGENEblir ofte satt i sammenheng med akutt sykdom og død. Mennesker som er rammet, henvender seg til lokale helbredere som i slike saker gjerne viser til heksekunst som sykdommens bakenforliggende årsak. Kvinner i nabolaget blir pekt ut for å ha lyst forbannelse over personer som nylig har dødd. Lokale heksedoktorer eller såkalte sangomas, som ofte er betrodde menn i landsbyen, har lagt skylden for utbredelsen av malaria og tuberkulose på åndemanere i lokalsamfunnet. Impotens blir diagnostisert på samme måte. I visse regioner blir AIDS og HIV relatert til onde ånder. Menn mener seg rammet av angrep utenfra. Kvinner blir anklaget for å stå bak AIDS-utbrudd og de blir gjort til farlige trollkvinner som må uskadeliggjøres. Enkelte AIDS-infiserte menn tror de kan drive ut onde ånder ved å dyppe sin penis i jomfruelig vaginal væske. Hekseforestillinger og magi slår altså ut i voldtekt av unge jenter og i avlivning av eldre kvinner. Dette fenomenet som vi kan kalle hekserelatert vold, er et voksende problem i det postkoloniale Afrika.Gjennom helse— og menneskerettighetsorganisasjoner har myndighetene i enkelte afrikanske land forsøkt med opplysningskampanjer rettet mot folkets tendens til å knytte AIDS sammen med trolldom og heksekraft. I Malawi er det eksempelvis satt opp store veiskilt og plakater med budskapet "Aids er virkelighet . . . det er ikke hekseri. Bruk alltid kondom og du berger livet". O PPLYSNINGERfra det tanzaniske familieministeriet går ut på at 5000 mennesker døde som følge av heksejakt i årene mellom 1994 og 1998. 80 prosent av ofrene var eldre kvinner, og de fleste av drapsmennene var unge menn mellom 16 og 35 år. I flere tilfeller støttet landsbyfellesskapene heksedrapene og betalte mennene for å utføre det de oppfattet som gode gjerninger. Dette er bakgrunnen for et avsnitt i Amnesty Internationals årsrapport fra 2000. Her heter det at flere hundre eldre kvinner ble drept av landsbymobben for å ha utført heksekunst. Det hevdes videre at drapsmennene var innleid av mennesker som mente seg rammet av hekseriets forbannelser. Selv om regjeringen kritiserte hendelsene, mener Amnesty International at myndighetene har gjort lite for å hindre volden og stille de skyldige for retten. Lignende historier som den fra Tanzania kommer fra en rekke andre land. Nelson Mandelas regime i Sør-Afrika måtte på 1990-tallet opprette asyl for hekseflyktninger for å demme opp for hekseforfølgelsen og for å gi de forfulgte en viss grad av beskyttelse. Menneskerettsorganisasjonen i Ghana tok i 1997 opp problemet med lynsjing av hekser i landet. Dermed fikk også Ghana sine egne flyktningleirer for forfulgte hekser.Bare i løpet av juni måned 2001 ble rundt 800 påståtte hekser tatt av dage i Aru-regionen i Kongo. I begynnelsen av juli 2002 kunne BBC News melde om en alarmerende økning i hekseanklager i Tete-provinsen i det sentrale Mosambik. Eldre kvinner ble drept eller jaget ut fra landsbyene. Et av de mest tragiske utslagene ved trolldomsprosessene i Europa i sin tid var brenning av såkalte barnehekser. Samme fenomen dukket nylig opp i Kongo der foreldre retter dødelige heksebe-skyldninger mot sine egne barn. Det som kommer frem i vestlige medier om denne moderne hekseforfølgelsen er sannsynligvis bare toppen av et isfjell.I land som Sør-Afrika, Tanzania, Kongo og Zimbabwe har tradisjonell heksetro overlevd kolonisering, misjonering, avkolonisering, revolusjon og modernisering. På samme måte som i det tidlige moderne Europa på 1500- og 1600-tallet ser dagens hekseforfølgelse ut til å ha sammenheng med modernitetens oppkomst. F ENOMENETer altså ingen rest fra en tradisjonell afrikansk kultur som vil forsvinne med moderniseringen, snarere tvert om. Den nye heksejakten er heller ikke et perifert, sosiokulturelt randfenomen, men en omseggripende menneskeforfølgelse i flere regioner. I Kamerun og Sør-Afrika, for eksempel, pågår det en aktuell debatt om å gjøre hekseri til en kriminalitetsform, det vil si at statens juridiske apparat kan gå inn og rettsforfølge angivelige trollfolk. Dette minner sterkt om innføringen av trolldomslover i europeiske land for rundt 400 år siden, noe som resulterte i storstilet heksebrenning over hele kontinentet. Straffeforfølgelsen av farlige trollfolk kostet i sin tid mer enn 300 menneskeliv bare i Norge. Erfaringene skremmer.Den nederlandske religionsprofessoren og menneskerettforkjemperen Gerrie ter Haar har pekt på at økende tilslutning i afrikanske land til islamittiske og kristne karismatiske bevegelser er med på å fyre oppunder troen på en usynlig, men reell åndeverden. Hun viser dessuten til at mange heksedoktorer - eksperter på å avsløre trollfolk - er rekruttert nettopp fra disse nye vekkelsesbevegelsene. Sammen med Afrika-historikeren Stephen Ellis har hun nylig gitt ut boka "Worlds of power", som setter fokus på religiøs tenkning og politisk praksis i dagens Afrika. Noe av bakgrunnen for oppblomstringen av heksejakt i Afrika de siste tiårene finner de to forskerne i den gradvise demoniseringen av åndeverdenen som følge av langvarig vestlig misjonering. Den afrikanske oppfatningen av magi har altså mistet sin opprinnelige moralsk nøytrale karakter. Et kristent og vestlig diabolsk slør har med andre ord lagt seg over tradisjonell afrikansk heksetro og gjort troen adskillig farligere enn tidligere. Kulturrelativisme og en unnfallende holdning når det gjelder å kritisere andre kulturer er trolig noe av bakgrunnen for at så få norske forskere så langt ikke har vært særlig opptatt av det afrikanske hekseproblemet.

Les mer om

  1. Kronikk