Mødrene på Furuset ber om mer våpenkontroll. Politiet må lytte til dem.

  • Sylo Taraku
Politiet må igjen prioritere organisert kriminalitet og narkotikaomsetning i alle ledd, mener Sylo Taraku.

Skadede ungdommer gir sårede lokalsamfunn.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Trusler og slåsskamper, skytinger og knivstikkinger. Det har vært en del av kriminalitetsbildet i Oslo den siste tiden.

En benk på Furuset har fått flere røde flekker. Det er ikke graffiti, men blod. Ekte blod fra en knivstukket person som ble funnet liggende på benken.

«Vi er inne i en mer urolig periode», sier politiet. Uroen kjennes på kroppen også av en gruppe mødre på Furuset. De reagerer på at knivstikkinger skjer rett foran barnefamilier. «Små barn skal ikke se sånne ting. De gråter, de ser masse blod i gaten», sa en av dem til NRK.

Mødrene er fortvilte og frykter at barna deres dras inn i kriminelle miljøer. De ber politiet om å kontrollere ungdom for våpen oftere, inkludert deres egne barn. Det vanlige er å høre reaksjoner fra lokalt hold mot for mange politikontroller. At mødrene ber om mer politi og mer kontroll, sier noe om alvoret i situasjonen.

At mødrene ber om mer politi og mer kontroll, sier noe om alvoret i situasjonen

Politiet er ikke hele svaret på kriminalitetsutfordringene i Oslo Øst. Men disse mødrene må lyttes til. Sterkere tilstedeværelse av politiet og hyppigere kontroller er helt nødvendig. Ikke bare for å hindre drap, knivstikkinger og vold, men også for å ivareta politiets voldsmonopol i alle deler av Oslo.

Det er tre trender som særlig utfordrer politiets voldsmonopol i belastede områder på Oslos østkant:

  1. Den territorielle kriminaliteten, der gjenger føler at de eier og kontrollerer et bestemt område.
  2. «Flokking» rundt politibetjenter, for å forstyrre og hindre deres arbeid.
  3. Trusler og represalier mot dem som anmelder eller vitner i kriminalsaker.

1. Territoriell kontroll

Det som er karakteristisk for gjenger, er stedstilhørigheten. Gjengmedlemmer har ofte en sterk identitetsmessig tilknytning til det bestemte området de opererer i.

Territoriell kontroll er viktig for effektivt å kunne beskytte seg både mot politiet og rivaliserende gjenger. Driver man med narkotika, kan det være gunstig for gjenger å forme omgivelsene slik at de kan omsette mest mulig for minst mulig risiko. Alt fra korrupsjon til fysisk vold og trusler tas i bruk for å holde på kontrollen.

Et nytt fenomen er at ungdommer blir avkrevd «bompenger» for å krysse bydelsgrenser. Det er et illustrerende eksempel på hvordan gjengene prøver å skaffe seg voldsmonopol i enkelte områder. Slik ulovlig voldsmonopol begrenser ikke bare bevegelsesfriheten for enkelte, men bryter hele samfunnsordenen. Dessuten kan gjengenes kamp om territorier – de såkalte «postnummer-konfliktene» – eskalere til blodige voldsepisoder og ramme helt tilfeldige ofre.

Ulovlig voldsmonopol begrenser ikke bare bevegelsesfriheten for enkelte, men bryter hele samfunnsordenen

Et effektivt tiltak mot gjengmedlemmer som begår kriminalitet i et bestemt område, er å nekte dem å oppholde seg i det aktuelle området i et visst tidsrom. I tillegg til oppholdsforbud er også politiets tilstedeværelse og våpenkontroll viktig, noe mødrene fra Furuset har forstått.

Politiet må igjen prioritere organisert kriminalitet og narkotikaomsetning i alle ledd. Både bakmenn i den organiserte kriminaliteten, men også deres omsetningsledd på gateplan.

Narkotika er en sterk driver for gjengkriminaliteten. Med narkotikaomsetning kommer også andre typer kriminalitet, som vold, ran, trusler, territorielle konflikter og forstyrrelse av offentlig ro og orden.

2. Flokking rundt politiet

Politiet kan ikke ivareta sitt voldsmonopol i et bestemt område hvis de ikke kan operere fritt der. Forsøk på å hindre politiets arbeid er derfor alvorlig.

Begrepet «flokking» brukes nå for å beskrive fenomenet der unge kriminelle flokker seg rundt politiet for å forstyrre og stresse dem. To politifolk kan omringes av 20 aggressive ungdommer som roper og provoserer, samtidig som de filmer og prøver å ta politiet i noe «feil». Noen ganger kan også gjenstander bli kastet mot politibetjenter.

Flokking signaliserer at «her er det vi som bestemmer», og at «politifolk er ikke velkomne i vårt område». Politiet opplever ikke noe lignende i andre deler av landet.

Dette må også gjøres noe med. Ikke kun gjennom reaksjoner mot dem som forstyrrer politiet, men også gjennom å motarbeide fortellingene som fremstiller politiet som minoritetenes felles fiende. En fortelling som ikke stemmer, og som kolliderer med bønnen om mer politi fra mødrene på Furuset.

3. Trusler mot ofre og vitner

Trusler er kanskje det mest effektive virkemiddelet kriminelle gjenger bruker for å holde et bestemt territorium under sin kontroll.

Fordi gjengene har voldskapasitet, kan de lett true sine ofre eller andre vitner til taushet. Og slik unngå å bli straffet for sine ugjerninger.

Høsten 2020 oppdaget politiet at svært mange barn og unge var blitt systematisk utsatt for trusler. Flere familier levde i frykt siden også foreldre ble truet, men ingen ville la seg avhøre, og ingen ville anmelde. Til slutt gjorde politiet det selv. Mot ofrenes vilje.

Den kriminelle sjargongen har klart å omdefinere alle former for tilbakemeldinger til å bli «snitching»

Det sier seg selv at hverken politiet, skolene eller det øvrige hjelpeapparatet kan gjøre jobben sin hvis ungdommen ikke tipser og sier ifra. Igjen er holdningene et problem.

Å «snitche», det vil si å tyste, er blitt et stort tabu blant de unge. Den kriminelle sjargongen har klart å omdefinere alle former for tilbakemeldinger til å bli «snitching». Denne holdningen må motarbeides, samtidig som trusler eller hevn mot dem som anmelder eller vitner i rettssaker, må straffes hardere.

Skadet ungdom og sårede lokalsamfunn

Kriminalitetsutfordringene i Oslo er sammensatte og krever mange ulike tiltak.

I grunnen handler det om å iverksette tiltak i alle deler av samfunnet for å sørge for at færrest mulig faller utenfor, spesielt blant unge gutter. Det er mye som har gått galt når politiet må gripe inn.

Men kriminalitetsproblemene handler ikke bare om de unge det har gått galt med. Det handler også om deres ofre og om vanlige folk som opplever at lokalsamfunnet blir mindre trygt. Det handler også om mødre som frykter at deres barn blir ranet, knivstukket eller selv blir rekruttert til kriminalitet.

Bak en skadet ungdom står en familie som også blir berørt og skadelidende. Mange sårede familier betyr et såret lokalsamfunn. Derfor er politiets arbeid vesentlig. Tilstedeværelse og våpenkontroll i utsatte områder må styrkes betraktelig, akkurat slik mødrene fra Furuset ber om.