Når ble Russland uviktig for Norges geopolitikk?

Fra verdens nordligste universitet advarer vi mot å bruke 45 millioner kroner på seks år med en faglig blindsone.

De neste seks årene skal Norge bruke 45 millioner kroner på et geopolitisk forskningssenter. Men med minimal interesse for Russland risikerer vi å stå igjen med alvorlige kunnskapshull når vi skal utvikle utenrikspolitikk for en ny tid.

Regjeringen varslet i desember et Forskningssenter for geopolitikk. Nå lyser Forskningsrådet ut midlene til dette. Da presiserer Forskningsrådet at «det faglige og geografiske tyngdepunktet må være rettet inn mot Kina» og at studier på stormaktsrivalisering skal ha en «særlig vekt på Kinas rolle».

Det nye forskningsmiljøet får i oppgave å levere notater og analyser som er relevante for norsk utenriks- og utviklingspolititikk. Da skjønner vi interessen for Kina, men vi skjønner ikke at Russland ser ut til å være så uviktig for Norges geopolitikk.

Russland har gått til en aggressiv angrepskrig mot sitt eget broderfolk og naboland og slik isolert seg fra verdenssamfunnet. Det gjør ikke nabolandet vårt uinteressant for geopolitiske analyser. Tvert imot. Mer enn noen gang trenger vi å forstå Russland.

Kina har arktiske ambisjoner

Kina er uten tvil viktig for Norges geopolitikk. Ikke minst på grunn av den økonomiske makten staten representerer i verdenssamfunnet. Det er viktig for Norges utenriks- og sikkerhetspolitikk å ha oppdatert kunnskap om Kina, kanskje særlig fordi Beijing de siste årene har vist stadig sterkere interesse for og ambisjoner i Arktis.

De siste årene har Kina definert seg som en «nær-arktisk stat». Vi ser også økt vitenskapelig aktivitet på Svalbard og resten av Arktis. Slik Beijing varslet i sitt første offisielle politikknotat om Arktis, søker Kina en større rolle i å utvikle Arktis og å delta i regionale dialoger om dette. Fra offisielt hold i Kina kommer det imidlertid signaler om at det kan være vanskelig å engasjere seg i Arktisk råd uten Russland.

Risiko for kunnskapshull

Kinas ambisjoner og interesse viser at Nordområdene er en av verdens viktigste geopolitiske regioner. Arktis er den regionen med størst geopolitisk betydning for Norge og som vi trenger løpende oppdatert kunnskap om.

Likevel er det viktig å huske at Kina er en stormakt med interesse for Arktis, mens Russland er den største staten i Arktis.

Fra verdens nordligste universitet advarer vi mot å bruke 45 millioner kroner over seks år på noe som har en faglig blindsone. Uten at Russland blir tydeligere definert som en interessant stat for Norges geopolitikk, risikerer vi store kunnskapshull når vi skal bygge norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Sammenligne Russland og Kina

Både Russland og Kina representerer utfordringer for Norge og Vesten. Det betyr ikke at vi kan studere den ene stormakten for å forstå begge.

For å bygge en kunnskapsbasert utenrikspolitikk bør vi studere begge. Ikke minst bør vi være i stand til å sammenligne dem på flere plan.

Disse to statene kan komme til å utvikle seg ulikt nærmeste årene. Kinas økonomi vokser til tross for vanskene knyttet til null covid-strategien, mens Russlands økonomi står i fare for en alvorlig tilbakegang. Dermed har også Kina en større innflytelse internasjonalt, og det vil være interessant å se hvordan Kina utnytter dette.

Som nevnt er det også av interesse for Norge å studere hvordan de kinesiske interessene i Arktis skiller seg fra Russlands. Norge bør også ha kunnskap om hvilke samarbeidsmuligheter de to stormaktene har og utnytter, og på hvilke områder de ikke samarbeider.

For eksempel kjøper Kina russisk olje rabattert, og de øver fortsatt militært sammen. Kina ser imidlertid ut til å nøle med å samarbeide tettere med Russland om skipsfart og energiutvinning i Arktis, sannsynligvis av uro over vestlige sanksjoner og europeisk respons på et slikt samarbeid.

Resten av verden ser mot nord

Det geopolitiske nord må ikke være mindre viktig for Norge enn for resten av verden, som nå viser en enorm interesse for Arktis og nordområdene. Både EU og USA har utarbeidet egne arktiske strategier, og den tyske forsvarssjefen pekte på Arktis i sin årlige forsvarsredegjørelse tidligere i høst.

Denne internasjonale interessen skyldes ikke minst at geopolitikk er så nært knyttet til klima- og energipolitikk. I Arktis finnes det naturressurser mange har interesse av, og i Arktis er konsekvensene av klimakrisen størst.

Ved å gi Russland en tydeligere rolle i den norske geopolitiske forskningen kan vi enda bedre fange opp de viktige sammenhengene mellom geopolitikk, sikkerhetspolitikk, energipolitikk og klima.

Tydelig Hurdalsplattform

Regjeringen sier i Hurdalsplattformen at «nordområdene er Norges viktigste strategiske interesseområde» og at vårt viktigste fredsprosjekt ligger i nord. Det er ikke et universitets rolle å utvikle politikk, men vi skal bidra med forskningsbasert kunnskap som grunnlag for politikkutvikling.

Vi håper derfor det planlagte geopolitiske forskningssenteret kan bli et godt verktøy for å nå regjeringens ambisjon for nordområdene. Da bør vi vite mer om den største staten og stormakten i Arktisk. Det blir ikke mindre viktig når Norge overtar formannskapet i Arktisk råd neste år.