Norsk skole er blitt en slags «fri bar». Tilgang til en hel generasjons digitale identitet blir servert gratis.
Jeg har tre spørsmål til kunnskapsministeren.
I skoleåret 2021–2022 var det 635.000 elever i norsk grunnskole. I 2040 er de elevene blitt voksne folk og må forholde seg til at den ukritiske bruken av såkalte gratisapper i skolen har gitt teknologigiganter tilgang til hele deres generasjons algoritmer i personlige tastetrykk, identitetsavtrykkene i deres pupiller, deres fingeravtrykk og at ansiktet deres er avlest og lagret utallige ganger.
Det er betimelig å spørre: Er gratisappene som blir brukt i dagens skole, egentlig gratis?
«Hva er så farlig?»
Teknologirådet informerer om at neste generasjons internett vil blir mer avhengighetsdannende, interaktivt og grenseløst. Men jeg hører ingen massiv nasjonal debatt om personvern og digital beskyttelse av elevers identitet.
I NRK-programmet Urix 22. mars i år ble Tiktok diskutert med utgangspunkt i spørsmålet: «Hva er farlig med Tiktok?»
Det kom frem at ved å laste ned appen så gir du den blant (mye) annet innsyn i hvordan du taster på telefonen. De fleste rister litt på hodet og tenker: «Hva er så farlig med det?» Men det er ikke den egentlige diskusjonen.
Diskusjonen er om det er skolen som samfunnsaktør som skal gi andre aktører disse opplysningene.
Er det en nasjonal oppgave å gi retningslinjer og lovverk som beskytter personlige data ved bruk av digitale læringsressurser, eller er ansvaret overlatt til hver enkelt skole?
Manipulering og overvåking
Stadig flere storbyer bruker digital overvåking som sikkerhet for egne innbyggere. Men personinformasjonen kan også brukes for utøvelse av makt, kontroll og regulering.
Det blir gjennomført omfattende innsamling av biometriske data som blikk, bevegelser og ansiktsuttrykk. Teknologirådet slår fast at dette utfordrer vårt demokrati når det kommer til manipulering, påvirkning og overvåking.
Det er nettopp lagt frem forslag til ny opplæringslov. Den viser til en undersøkelse utført av Kommunesektorens organisasjon (KS), der det kommer frem at hver kommune i snitt har tatt i bruk over 100 digitale læringsressurser.
Det varierer mellom alt fra gratis apper til større læringsplattformer og læreverk.
I juni 2023 vil en ekspertgruppe legge frem vurderinger om pedagogiske, etiske, juridiske og personvernmessige spørsmål ved bruk av digitale verktøy og læremidler i skolen. Vi er spente på hva den vil fortelle oss om nødvendige tiltak.
Elever som borgere
Den profilerte australske professoren Neil Selwyn var hovedtaler på en pedagogisk forskningskonferanse om teknologi på Oslo Met for noen uker siden. Han sa det på denne måten:
«De som bruker personopplysninger til å lage nye algoritmer, jobber eksempelvis i Kenya og tjener 2 dollar i timen. De er ikke så opptatt av menneskerettigheter eller hva som påvirker brukere eller borgere. Det er borgere i lavinntektsland som nå produserer teknologiske løsninger til høyforbruksland.»
Jeg tror ikke kampen står mellom eleven og tastaturet, men mellom eleven som borger og opprettholdelse av demokratiet.
Personopplysningene som sendes videre, blir brukt. Av hvem? Til hva? Hvilket grunnlag har vi for å tro at noe er gratis?
Personvernkommisjonen la frem sin utredning høsten 2022. Den peker på at krigen i Europa understreker betydningen av personvern som bærende for demokratiet.
Utvalgets leder John Arne Moen uttaler at de samme kreftene som ønsker å undergrave demokratiske rettigheter, også aktivt utfordrer personvernet.
Hva vi risikerer å miste
Så til min påstand i innledningen om «fri bar»: Personvern er ikke bare pekefinger og forbud. Det er i høyeste grad åpne og reflekterte samtaler om hvordan personopplysninger blir samlet inn, hva de blir brukt til, hvordan dette påvirker oss og hvilke påvirkninger det har på samfunnet.
Vi har i disse dager fått forslag til ny opplæringslov, som etter planen skal gjelde fra skolestart august 2024. Vi kommer til å få nye føringer for tilpasset opplæring samt alternative og supplerende kommunikasjonsformer. Dette innebærer en økt digitalisering.
I forslaget til ny opplæringslov (Prop. 57 L 2022-2023) er det på side 467–475 viet oppmerksomhet til personvern. På side 472 står det om kommunenes plikt til personvernkonsekvensvurderinger. Det er i dette kapittelet vi finner grunnlaget for en nødvendig debatt i utarbeidelsen med ny opplæringslov.
Kunnskapsdepartementet skal sammen med KS legge frem en strategiplan for barnehage og skole for å styrke kunnskap og kompetanse våren 2023.
OK, men det vi virkelig trenger, er en nasjonal strategiplan for rikets sikkerhet og fremtidens borgere. De er nå elever i norsk skole.
Tre spørsmål til Brenna
Vi trenger å få bekreftet at elevers personopplysninger i skolens teknologiske løsninger er ivaretatt og sikret.
Jeg har derfor tre spørsmål til Kunnskapsdepartementet med kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) i ledelsen:
- Skal vi som nasjon fortsette å overlate ansvaret for elevers digitale personvern til den enkelte kommune (og ofte den enkelte lærer)?
- Trenger vi et nasjonalt regelverk for bruk av digitale løsninger i skolen med hensikt å verne demokratiet?
- Hva risikerer vi som nasjon å miste dersom personvernet i norsk skole ikke er godt nok?
