Kronikk

Martin Luthers 95 teser | Marius Timmann Mjaaland

  • Marius Timmann Mjaaland
    Professor i teologi, Universitetet i Oslo

Luther var den første som utnyttet boktrykkerkunsten til å spre sitt budskap. Hans traktater og flyveblad ble trykket i ti tusenvis. Han anklaget pavekirken for å spre løgner, lure folket og være i moralsk forfall. Foto: NTB/Scanpix

I dag er det fem hundre år siden Martin Luther skal ha slått opp 95 teser på kirkedøren i Wittenberg. Ekkoet bredte seg som et historisk jordskjelv gjennom Europa.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det utløste en dynamikk som delte kontinentet i to i form av politiske, kulturelle og kirkelige motsetninger. Fortsatt går diskusjonen høyt om konsekvensene av reformasjonen.

  • Men hva handlet striden om?
  • Hva var det som sto på spill?
  • Og hvilke spor kan vi se av reformasjonen i dag?

Luther skriver om teologi, men for å forstå de store, historiske endringene som skjer med reformasjonen må vi også se til helt andre områder: Økonomi, politikk, moralfilosofi og en kulturell og idémessig oppbruddstid. Også på mediefronten skjer det radikale endringer i denne tiden, som blir helt avgjørende for reformasjonen.

Økonomi og teologi

Bruken av penger som betalingsmiddel ble vanlig i Europa på 1500-tallet. Dette førte til endringer i fordeling av rikdom og makt, flere flyttet til byene.

Selv i teologien satte pengene spor: Det ble mulig å kjøpe seg fri fra synd og skyld ved å kjøpe avlatsbrev. I det hinsidige skulle man slippe straff i skjærsilden.

Overtro! hevder Luther. Han spør paven like ut hvilket overskudd av gode gjerninger kirken forsøker å selge. Er ikke dette lureri? Er det ikke bedrag og korrupsjon? Undergraver det ikke alvoret i boten og skriftemålet, ja hele kirkens lære? Det er en misforståelse at Luther ville avskaffe skriftemålet. Han ville tvert imot ha en oppriktig syndsbekjennelse. Troen var nok for Gud. Han understreket at Guds nåde er betingelsesløs og derfor slett ikke kan kjøpes.

Makt og politisk spill

Ifølge filosofen Michel Foucault er skriftemålet en av de viktigste maktinstitusjonene i Vestens historie. Det høres kanskje rart ut for folk flest: Er det ikke litt som å gå til psykologen for å lette samvittigheten? Jo nettopp, man kommer frivillig for å snakke om livet og bekjenne syndene.

Men presten har fått ansvar for å tilgi synder – på Guds vegne. Nøkkelmakten kalles dette, ettersom Jesus ga Peter nøkkelen til å tilgi eller fastholde synder. Men all makt kan misbrukes, også denne.

Martin Luther rørte ved kirkens autoritet og troverdighet. Egentlig ville han bare få den til å endre praksis, men paven nektet og lyste Luther i bann. Da mente han å ha oppdaget et stort bedrag: Kirken var blitt for selvopptatt og ville kun ha privilegier, pomp og prakt. Det utviklet seg raskt til storpolitikk. Under Riksdagen i Worms i 1521 ble Luther oppfordret til å trekke alle anklager. Han nektet, med mindre noen kunne overbevise ham ved fornuftens hjelp eller Skriftens ord. Ifølge en kilde skal han ha lagt til:

Her står jeg og kan ikke annet! Gud hjelpe meg, Amen.

Han anklaget pavekirken for å spre løgner, lure folket og være i moralsk forfall.

Paven fordømte Luther, ekskommuniserte ham fra kirken og kalte ham antikrist, en apokalyptisk skikkelse som var å betrakte som Guds fiende og djevelen selv. Foto: NTB/Scanpix

Teologi, moral og dobbeltmoral

Luther ville slett ikke etablere en ny kirke eller ny lære. Tvert imot, i de følgende årene utviklet han sin teologi på grunnlag av Skriften og felles kristne prinsipper: den treenige Gud, frelsen ved Jesus Kristus og tilsagnet om Guds betingelsesløse nåde. Han mente dette var den sanne, katolske og evangeliske lære i overensstemmelse med Skrift og bekjennelse, Augustin og de andre kirkefedrene, som paven og den romerske kirken hadde forlatt.

Ifølge Luther var den katolske kirken bare blitt opptatt av å tynge samvittigheten med moralske påbud, mens evangeliet forkynte frihet!

Moralismen gjorde menneskene hverken lykkeligere eller bedre, påsto han. Tvert imot ble de selvopptatte og mørke til sinns – og enda verre ble det hvis den slo over i dobbeltmoral, som han mente å se overalt.
Paven fordømte Luther, ekskommuniserte ham fra kirken og kalte ham antikrist, en apokalyptisk skikkelse som var å betrakte som Guds fiende og djevelen selv. Luther var ikke noen dårligere polemiker, han visste å bruke både satire og humor og slående retorikk. Han hevdet at paven hadde satt seg selv i Kristi sted – altså måtte han være antikrist. Disse påstandene gikk som ild i tørt gress og ble illustrert med obskøne karikaturer av både paven og Luther, omgitt av djevler og esler.

En medierevolusjon

Luther var den første som utnyttet boktrykkerkunsten til å spre sitt budskap. Hans traktater og flyveblad ble trykket i ti tusenvis. Han anklaget pavekirken for å spre løgner, lure folket og være i moralsk forfall. Det var skandale! Og skandalen solgte med anklager om sex og løgn, blasfemi og maktmisbruk.

Dette var første gang i historien at massemedier fikk reell makt til å påvirke historiens løp.

Det var en medierevolusjon. Her ble premissene lagt for en tidlig offentlig sfære som siden ble avgjørende for det frie ord og maktforholdene i den moderne epoke.

Historiske konsekvenser

Mange katolikker har irritert seg over feiringen av Luther og jubileet, og hevder at Luther splittet kirken. Men Luther så ikke for seg noen ny kirke, han så behovet for en reform av den katolske kirken. Paven kunne ha stanset misbruket, påpeker flere lutheranere, men i stedet lyste han Luther i bann, hvilket fikk hendelsene til å rulle. Det hjelper lite å krangle om disse sidene av historien. De siste årenes økumeniske samtaler har vist at man kan bli enige om viktige punkter i teologien, til tross for ulik forståelse av historien. Målet er neppe ett felles kirkesamfunn, men gjensidig anerkjennelse og mulighet for å delta i hverandres nattverdsbord.

Etter fem hundre år er det kanskje tid for botsgang og forsoning på begge sider.

Nåden alene

Politikere, idéhistorikere og teologer har i år diskutert om Martin Luther er en forløper for demokrati og pluralisme, modernitet og opplysningstid. Men alt dette blir spekulasjoner. Spørsmålet er feil stilt. Noen sider ved Luther er fortsatt like problematiske (tenk på de forferdelige skriftene mot jødene!). Han er omstridt i dag som for 500 år siden, med en fot i middelalderen og den andre i den moderne tid. Men tekstene er på sitt beste enestående litteratur – polemiske, humoristiske og radikale.

Han var en språkkunstner og dissident, en polemiker og dikter.

Neppe en helgen, men en synder som fikk åpnet Skriftens budskap om en nådig Gud. Han fortsatte å kjempe med Skriften og sannheten. Men i forholdet til Gud, skrev han like før sin død, er alle mennesker tiggere. Vi kan bare ta imot.


Her finner du flere saker om feiringen av Martin Luther og 500 årsjubileet for reformasjonen:

  1. Les også

    Frank Aarebrot skaper orden i kaos, for siste gang

  2. Les også

    Kronikk: Fornuften kom ikke med reformasjonen | Georg Fredrik Rieber-Mohn

  3. Les også

    Reformasjonen og universitetet | Aud V. Tønnessen m.fl

  4. Les også

    Paven holdt stadionmesse for 18.000 i Malmö

  5. Les også

    Katolikker og lutheranere finner sammen 500 år etter reformasjonsdagen


Les mer om

  1. Kirkesamfunn
  2. Reformasjonen
  3. Teologi
  4. Martin Luther

Relevante artikler

  1. BOLIG

    Lunt hjem i sjømannskirken: – Livet er ofte fargerikt, det må kirken også være

  2. KRONIKK

    Ytringsfridommen er ikkje universell, og har aldri vore det

  3. KRONIKK

    Antisemittisme er et virus som gjør samfunnet sykt. Vi må stadig vaksineres

  4. KRONIKK

    Meninger: «Rekruttering til den polygame vederstyggeligheten».

  5. KRONIKK

    Jubileet staten ikke ville feire | Olaf Aagedal

  6. KRONIKK

    Barokken var propaganda i kunst og arkitektur