Bruk av kunstig intelligens haster mer enn regulering

Hvordan virksomheter i privat og offentlig sektor kan ta i bruk kunstig intelligens, bør være en øvelse i alle ledergrupper og i alle styrer i løpet av 2023.

Først i 2023 skulle det gå opp for oss at kunstig intelligens (KI) har kraft i seg til å endre hvordan vi jobber og løser oppgaver. De fleste som skriver om KI, synes nå å være mest opptatt av å advare.

Sist ut er justisminister Emilie Enger Mehl (Sp), som vil ha regulering av KI så fort som mulig og ønsker å få med seg andre land.

Omtalte scenarioer er blitt til realiteter

Hadde ministeren fulgt med i timen, burde hun ha fått med seg at EU i 2021 fremla forslag til regulering av KI. En omfattende høring er gjennomført, og innstillingen skal opp til sluttbehandling i løpet av året. Ett problem er at utviklingen innen KI går mye raskere enn regulantene forestiller seg. Mye av det EU i 2020 og 2021 omtaler som scenarioer, er allerede realiteter.

Fra 2018 til høsten 2021 satt jeg i «AI Stakeholder Group», som var oppnevnt av EU-kommisjonen. Hensikten var å gi råd til kommisjonen om KI. EU-institusjonene var skeptiske, men mye av skepsisen gikk delvis over da de forsto hvilken enorm konkurransekraft som ligger i teknologien. Kombinasjonen av europeisk demokratitradisjon, åpenhet og tillit ble sett på som en stor europeisk konkurransefordel.

Nye, bedre og billigere tjenester ved hjelp av KI

KI kan skape en rekke nye, bedre og billigere tjenester. Meglerhus som tar seg godt betalt, kan bli sterkt utfordret av maskiner. Det samme gjelder forsikringsselskaper og advokater med flere, for ikke å snakke om en vesentlig mer effektiv offentlig sektor. I begrepet effektiv ligger også en langt mindre kostnadskrevende offentlig sektor.

Et begrep som går igjen, er ansvarlig bruk av KI. I begrepet ansvarlig ligger først og fremst at KI ikke skal benyttes til overvåking og sosial rangering. Å benytte innovativ teknologi til å utkonkurrere etablerte monopoler eller struktur har heldigvis intet med uansvarlig bruk å gjøre, selv om noen sikkert vil hevde det.

De bedriftene som ennå ikke har satt seg inn i hvordan de kan anvende KI, må oppfordres til snarest å gjøre dette for å bli mer konkurransedyktige. Norge er en sinke i Europa, og Europa ligger langt bak USA og Kina.

Selvsagt har vi sett barnesykdommer når det gjelder KI, alvorlige også, men vi må slutte å snakke om utvalgsfeilene som maskinlæring hadde i sin tidligste anvendelse.

Det har skjedd svært mye på KI-området de siste fire årene. I 2019 skrev mediene om Nordea, som ansatte 40 nye robottrenere. I dag er det til å le av. Selvlærende algoritmer har tatt over.

KI har ufattelig mange anvendelsesområder

Bildegjenkjenning er vesentlig mer enn overvåking av Kinas befolkning. Store industrikonserner bruker i dag bildegjenkjenning til å inspisere kvaliteten på arbeid. Dette er en viktig grunn til at stadig mer industri flagges hjem fra lavkostland.

Det ligger eventyrlige besparelser for offentlig sektor i bruken av KI. Dette var en av hovedfaktorene for at EU ønsket å påskynde prosessen, både med tanke på regelverk og konkurransekraft. KI er som skapt for repetitive oppgaver. Maskinen kan gjennomgå enorme mengder dokumentasjon på få sekunder, mens et menneske vil bruke uker.

Skatteetaten, Nav og UDI er som skapt for å bruke KI. Mange vil da sikkert hevde at man kan få vilkårlige avgjørelser. Jeg mener det motsatte er tilfelle. Trynefaktoren vil bli fjernet, og lange ventetider vil bli borte. Skjønn er imidlertid noe maskinen ikke ennå kan utøve, men skjønn kan også være vilkårlig.

Langt mer nøyaktig på mye kortere tid

En aksjeportefølje sammensatt av ChatGPT hadde i mars og april langt bedre avkastning enn de mest populære fondene i Storbritannia. Det er selvsagt altfor tidlig å trekke konklusjoner, men muligheten for å prosessere enorme mengder data på kort tid gir oss en pekepinn på potensialet.

KI har gjort eventyrlige fremskritt når det gjelder analyse av tekst. Man kan tenke seg en voldgiftsrettssak, eller en patentsak hvor det ofte er flere titusen sider å gjennomgå. Maskinen kan lete igjennom enorme mengder med dokumentasjon i løpet av sekunder, langt mer nøyaktig enn en advokat som vil bruke mange uker på samme oppgave. En norsk KI-bedrift lærte maskinen kinesisk i løpet av ti dager.

EU-kommisjonen har vært opptatt av at bruken av ny teknologi må avspeile seg i prisbildet til for eksempel. advokater, patentbyråer, revisorer, forsikringsselskaper med flere. Dette er også en side av det som handler om etisk og ansvarlig bruk av ny teknologi. Forenkling skal gi rimeligere tjenester.

KI kan effektivisere helsevesenet

KI kan gjøre helsevesenet langt mer effektivt, men i Norge er det kun forskning som er tillatt, ikke bruk. Helse Sør sammen med norske Anzyz (KI-selskap) lærte maskinen det medisinske språket. Resultatet var forbløffende. Det tar legen et par timer å lese igjennom pasientjournalen før en planlagt operasjon. I hovedsak ser legene etter allergier og hvilke legemidler pasienten bruker før en operasjon.

Er pasienten allergisk mot morfin eller penicillin, kan det i verste fall medføre at pasienten dør om det gis. Gjentatte forsøk viste at maskinen hadde bedre nøyaktighet enn legene. Hva kunne gevinsten ha vært? At færre pasienter dør av feilmedisinering. Bedre økonomi på sykehusene og fjerning av helsekøer ved at operasjonsstuene kan utnyttes langt mer effektivt.

Noen av problemene med den utskjelte Helseplattformen er at legene må skrive journalen i koder fremfor i fritekst. I Tidsskrift for den norske legeforeningen omtaler overlege Petter Hurlen dette for et meningsløst eksperiment, som tar i bruk et kodet fagspråk som ingen leger forstår eller har lært. KI kan lese medisinsk fritekst og kan om ønskelig konvertere det til koder.

Det er fordeler og ulemper med all ny teknologi, men vi må ikke bli så tvilende at vi aldri kommer i gang. Hvordan virksomheter i privat og offentlig sektor kan ta i bruk kunstig intelligens, bør være en øvelse i alle ledergrupper og i alle styrer i løpet av 2023.

Kronikkforfatter var styremedlem av Anzyz fra 2017 til 2020