Det nye regjeringskvartalet: For stort, for mye, for lukket

Regjeringen må endre sin beslutning om at alle departementene skal samles i ett område av byen.

Statsbyggs mulighetsstudier viser at de nye regjeringsbygningene sprenger skalaen i Oslo.

Antall kvadratmeter som presses inn er for stort, og de nye bygningene vil dominere byen og heve seg selv over våre andre nasjonale institusjoner, som Stortinget og Slottet.

Like viktig er det å unngå at regjeringskvartalet sperrer for gode forbindelser og åpne byrom. Mulighetsstudiene viser likevel flere spennende byplangrep som kan utvikles videre i det statlige planarbeidet.

Plan— og bygningsetaten i Oslo har levert uttalelse til mulighetsstudiene, og her er våre fire viktigste råd til Statsbygg:

For stort: Redusér antall kvadratmeter

Plan- og bygningsetaten mener at Regjeringen må redusere romprogrammet.

Samtlige av mulighetsstudiene som forholder seg til kravet om å ha 200.000 kvadratmeter på tomten, viser at bygningene enten får voldsomme volumer eller at byrommene blir trange og lite luftige.

Vi mener at Regjeringen må endre sin beslutning om at alle departementene skal samles i ett område av byen.

For eksempel har Victoria terrasse lange, historiske røtter for å huse deler av statsapparatet.

På den andre siden av Akersgata ligger dagens regjeringsbygning «R5». Forutsatt at Akersgata kan holdes åpen for buss, sykkel og fotgjengere, mener vi at ny sikring av selve bygningen på R5 bør vurderes slik at bl.a. den kan brukes videre som departementsbygg.

I Regjeringens beslutning forutsettes at det nye regjeringskvartalet skulle huse 5700 ansatte, med totalt 115.000 kvadratmeter gulvareal. I Statsbyggs oppdrag til utredningsteamene ligger det inne 2500 nye ansatte, og antall kvadratmeter er økt med 85.000.

Plan- og bygningsetaten mener det er helt nødvendig å revurdere hvor mye statsapparatets lokaler skal vokse de neste 50 årene og hvor det skal skje. Kan antallet kvadratmeter pr. ansatt reduseres?

Uansett bør staten allerede i første fase av utbyggingen kjøpe eiendom opp til Hammersborg torg for å sikre plass til en langsiktig utvidelse.

For mye: Funksjonen legitimerer ikke å sprenge skalaen

Akersgata har historisk sett vært Norges «samlegate» for statlig styring og medievirksomheter. For å markere Regjeringens tilstedeværelse, er det ikke nødvendig å innføre en helt ny skala i byen.

Maktfordeling er et viktig aspekt ved det norske samfunnet, og regjeringskvartalet skal være en del av Oslo sentrum sammen med Stortinget, Høyesterett, Slottet, Universitetsanlegget og så videre. Felles for de sistnevnte er at det er relativt enkle og ydmyke byggverk som er synlig lokalt, men ikke på stor avstand. De er innrammet av offentlige byrom og har hovedinngangen mot disse.

Vi mener at det er problematisk for hele hovedstadsstrukturen om et nytt regjeringskvartal skal bryte dramatisk med skalaen på disse anleggene.

Vi mener også det er viktig å bevare at regjeringsanlegget historisk henvender seg mot Akersgata.

Slik det er i dag gir den fredede lindealleen inn mot Høyblokken en tydelig retning og fortelling for de besøkende. Samtidig viser mulighetsstudiene at kvartalet likevel kan unngå tydelige baksider og forbedre dagens situasjon. Å knytte Møllergata 19 til som en sekundær inngang og henvendelse mot øst, er en god idé.

Teamene som har levert mulighetsstudier har heller ikke begrunnet høye bygg med et behov for å markere makt – begrunnelsen er plassmangel.

Flere av studiene viser at høye, slanke bygg ikke nødvendigvis konkurrerer med den bevaringsverdige Høyblokken. Enkelte forslag viser tvert imot at det ikke er tilstrekkelig å være lavere enn Høyblokken, dersom denne knapt blir synlig blant ny, tett bebyggelse. Fler av forslagene viser også at Y-blokken kan integreres i anlegget.

For lukket: Bruk muligheten til å skape en åpen og tilgjengelig by

Åpenhet og tilgjengelighet er viktige verdier i det norske demokratiet. Derfor mener vi at bygningene i regjeringskvartalet bør ha en åpen karakter og byrommene være tilgjengelige for befolkningen.

På bakkeplan bør det også være ikke-kommersielle funksjoner som for eksempel informasjonssenter, utstillinger, resepsjoner og besøksrestauranter, slik at kvartalet oppleves som inkluderende og gir aktivitet til byrommene.

Store, øde plasser virker negativt, og ved å velge mindre størrelser blir bylivet mer intenst, levende og konsentrert. Da er det viktig at både regjeringsansatte og befolkning kan bevege og oppholde seg på bakkeplan i området.

Vi er svært kritiske til løsninger hvor departementsansatte sluses inn i lukkede systemer over eller under bakken.

I dag er regjeringskvartalet en barrière. For å oppnå bedre tilgjengelighet må de nye kvartalene skape flere forbindelser mellom øst og vest.

Oslo kommune og staten ferdigstilte i 2014 en felles plan for grunnsikring og byliv for Oslo sentrum. I denne planen er Akersgata gjenåpnet for kollektivtrafikk, og det er toveistrafikk i Møllergata for å gi forbindelse fra nord til Kvadraturen.

Selv med reduksjon av biltrafikken trenger sentrum varelevering og annen servicetrafikk. I selve regjeringskvartalet bør parkeringsdekningen være minimal, samtidig som kollektivtrafikk, gang- og sykkelforbindelser prioriteres i hele kvartalet.

I dag savner vi gode forbindelser for gående og syklende, spesielt i øst-vestlig retning over Akersryggen.

Bygg kvartalet i hesteskoform rundt Høyblokken

Det nye byplangrepet bør bygge opp om Akersryggen som landskapsform, og samtidig styrke gateløp og forbindelser mellom øst og vest.

Vi mener Hospitalgata bør heves og omformes som en bygate med publikumsrettede funksjoner på sørsiden og en park opp mot Deichmanske og Trefoldighetskirken på nordsiden.

Vi anbefaler at en del av den nye bebyggelsen legges som en hestesko rundt Høyblokken med åpning mot Akersgata, i tillegg til bebyggelsen opp mot Hammerborg. Ved ikke å konsentrere alt mellom Grubbegata og Møllergata kan byggehøydene reduseres slik at skalaen innordner seg resten av byen.

I den videre planleggingen bør Statsbygg utforske variasjon i bygningsstørrelser, påbygning på G-blokken og hvordan åpningene i hesteskoen bør plasseres og integreres i byveven. Dette vil gi et regjeringskvartal verdi det norske demokratiet.

Fortsett debatten hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.