Kronikk

Kronikk: Det kom aldri noen penger til å forske på høyreekstremisme etter 22. juli

  • Thomas Hegghammer
    Thomas Hegghammer
    Sjefforsker, Forsvarets forskningsinstitutt, professor II, Universitetet i Oslo
Ingen av Forskningsrådets programmer har meg bekjent kanalisert penger til å forske på høyreekstremisme i de over tre årene som er gått siden 22. juli, skriver Thomas Hegghammer.

Landet Norge risikerer snart å stå nesten uten oppdatert forskningsbasert kunnskap om terror fra ytre høyre.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I en kronikk på forskning.no for snart ett år siden varslet jeg om at forskningen på høyreekstremisme var blitt glemt.

En handlingsplan mot ekstremisme og et statsbudsjett senere er ingenting forbedret, og det lille norske forskningsmiljøet på høyreekstrem vold er i ferd med å dø ut.

Det er ille, men vel så alvorlig er det at vi har et finansieringssystem som ikke klarer å generere den forskningen samfunnet etter alt å dømme etterspør.

Pengene som aldri kom

Høsten 2011 ga en rekke politikere og kommentatorer uttrykk for at vi trengte mer kunnskap om høyreekstrem terror. Mange ble overrasket da jeg tidligere i år fortalte at Norge fortsatt bare hadde to forskere som jobbet med temaet, og at begge var unge, midlertidig ansatte ved FFI.

I dag er miljøet enda mindre, fordi den ene av disse to har måttet delvis skifte forskningsfokus for å ha jobb noen måneder til. For øvrig gikk det meste av hans tid som høyreekstremisme-forsker med til å skrive søknader.

Thomas Hegghammer.

Faktum er nemlig at det aldri kom noen penger til å forske på høyreekstremisme etter 22. juli. Grunnen til at det overhodet finnes en viss forskningsaktivitet, er at FFI valgte å investere deler av sin grunnbevilgning i temaet høsten 2011. Dette var penger som egentlig skulle brukes på annen forskning med mer direkte relevans for Forsvaret, og det er således en løsning som ikke er holdbar på sikt.

Etter to års iherdig, men mislykket jakt på andre finansieringskilder, har vi mer eller mindre gitt opp å bygge et levedyktig miljø på høyreekstremisme ved FFI. Avkastningen på søknadene er for lav, og vi har for mye annen forskning å gjøre. FFIs TERRA-prosjekt vil klare seg fint, fordi etterspørselen etter vår kjernekompetanse – jihadisme – fortsatt er relativt høy.

Landet Norge risikerer imidlertid snart å stå nesten uten oppdatert forskningsbasert kunnskap om terror fra ytre høyre. Dette hadde ikke vært et problem om vi visste at 22. juli-aksjonen var en engangshendelse. Det vet vi ikke.

LES MER: Lippestad deler bekymringen

Systemsvikt

Hvordan er dette mulig? Svaret ligger i systemet for finansiering av norsk sikkerhetspolitisk forskning. I dag kan samfunnet, representert ved Regjeringen, etterspørre slik forskning via to hovedmekanismer: Forskningsrådets programmer og departementenes midler for forskning og utvikling (FoU). Men begge har svakheter som gjør at politikerne ikke alltid får det de ønsker seg.

For å ta departementene først: Her er problemet at Justisdepartementet har et langt lavere budsjett til forskning og utvikling enn Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet. Det er derfor mye vanskeligere å få penger til forskning på innenrikspolitiske sikkerhetsspørsmål enn til utenrikspolitiske temaer.

Det er et paradoks at vi i Norge har flere institutter viet krig og fred i utlandet, men ikke et eneste stabilt forskningsmiljø på ekstremisme i Norge.

En del av grunnen er at både Forsvars— og Utenriksdepartementet bruker langt mer på forskning enn det Justisdepartementet gjør.

Beredskapsforskning for alle pengene

I Forskningsrådet er problemet at forskningsprogrammene ofte er tematisk bredt definerte, mens pengene bare rekker til et lite utvalg prosjekter. Det fører til at en del undertemaer ikke blir belyst, uavhengig av hvor høy samfunnets etterspørsel måtte være.

For eksempel skal Forskningsrådets hovedsatsing på samfunnssikkerhet, SAMRISK-programmet, finansiere forskning på et vidt spekter av temaer fra sårbarhet via beredskap til trusler.

Men i forrige utlysningsrunde ble kun seks av 43 søknader innvilget. Av 75 millioner SAMRISK-II-kroner bevilget etter 2011 har nesten alt gått til forskning på sårbarhet og beredskap.

Ingenting er bevilget til forskning på ekstremister.

Vurderes ikke av spesialister

Ettersom tildelingen er basert på fagfellevurderinger, er det nærliggende å tenke at søknadene fra ekstremisme-forskere ikke har vært mange eller gode nok. Det er mulig. Men det er også mulig at fagfellevurderingene ikke alltid har vært perfekte.

I motsetning til vitenskapelige tidsskrifter, hvor fagfeller blir håndplukket til hver innsendt artikkel, bruker Forskningsrådet små paneler av for eksempel fire fagfeller til å vurdere flere titalls søknader. Mange søknader blir derfor vurdert av forskere som ikke er spesialister på temaet. Vi har grunn til å tro at vurderingspanelene i Forskningsrådets programmer sjelden har inkludert spesialister på terrorgrupper eller høyreekstremisme.

Poenget er at det i dag er nærmest umulig for samfunnet å bestille forskning på et spesifikt tema som høyreekstremisme gjennom Forskningsrådet.

Politikerne kan gi noen brede føringer, men tildelingen avgjøres av fagfellenes poenggivning. I prinsippet er dette bra, for politikere skal ikke detaljstyre forskningen.

Men iblant blir det samlede utfallet besynderlig. Som det at ingen av Forskningsrådets programmer – meg bekjent – har kanalisert penger til forskning på høyreekstremisme i de over tre årene som er gått siden 22. juli.

Tre mulige løsninger

Hvis politikerne ønsker å endre på dette har de tre muligheter:

Det enkleste er å be Justisdepartementet sette til side mer penger til forskning i fremtidige budsjetter. En annen løsning er å oppfordre Forskningsrådet til å opprette et program spesifikt for ekstremisme-studier.

Den tredje og mest ambisiøse er å opprette et 22. juli-senter som kan drive forskning og formidling om høyreekstremisme på lang sikt.

Andre land har gjort dette før oss. For eksempel opprettet amerikanerne «The National Memorial Institute for the Prevention of Terrorism» etter Oklahoma City-bombingen i 1995. Et slikt senter trenger ikke være stort og dyrt – tre millioner pr. år kan finansiere to forskere, en informasjonsmedarbeider og noen studentstipender. Det kunne enten være en frittstående institusjon eller en satellitt til et eksisterende miljø som Holocaustsenteret på Bygdøy.

Kanskje skjer ingen av delene. Kanskje velger politikerne å prioritere andre gode saker. Men når kompetansen på høyreekstremisme er borte, kan ingen av dem si at de ikke ble advart.

Twitter: @hegghammer

Les også:

Knut Olav Åmås:

Les også

«Under det internettet du kjenner så godt, finnes et skjult, hemmelig nett»

Morten Kinander og Torstein Ulserud:

Les også

Uroen etter 22. juli

Kjetil Stormark:

Les også

  1. Det er en reell fare for at vi får en ny Behring Breivik

Les mer om

  1. Kronikk
  2. 22. juli
  3. Høyreekstremisme
  4. Terror