Kronikk

Universitetets rolle i et moderne kunnskapsdemokrati | Stølen, Mo, Gornitzka, Sandset

  • Svein Stølen (rektorkandidat) Gro Bjørnerud Mo (prorektorkandidat) Åse Gornitzka (viserektorkandidat) Per Morten Sandset (viserektorkandidat)

Vi må utdanne mennesker som kan kvalitetssjekke informasjon, som i en digitalisert verden vet å gjenkjenne en god kilde, som forstår at retorikk og følelser er forbundet og som våger å stille nye spørsmål. Slik utdanner vi samfunnsborgere som kan stå imot det forførende og demagogiske, skriver kandidatene Stølen, Mo, Gornitzka og Sandset. Foto: Storfjell Ingar

Samfunnet trenger fagkunnskap og kritisk, demokratisk kompetanse. Universitetets bidrag må være å knytte undervisning, forskning og kunnskapsutvikling enda tettere sammen.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aldri før har flere tatt høyere utdanning i Norge. Hvis dagens førsteklassinger gjør som foreldrene sine, vil over 60 prosent av dem gå inn i høyere utdanning. Denne overgangen fra elite til masseutdanning over bare to generasjoner utgjør en omfattende sosial og samfunnsmessig transformasjon. For den enkeltes livsløp er virkningene av å ta en universitets- og høyskoleutdanning betydelige. For samfunnet har høy kompetanse og kunnskap vært avgjørende for å sikre velferd og levestandard, og vil bli enda viktigere når de fossile rikdommene tar slutt. For eksempel vil kvaliteten på skole- og helsevesen være helt avhengig av institusjonene for høyere utdanning.


Kandidatene
Svein Stølen (rektor), Gro Bjørnerud Mo (prorektor), Åse Gornitzka (viserektor) og Per Morten Sandset (viserektor) stiller som lederteam ved rektorvalget til Universitetet i Oslo i april.

Akademisk motmakt

Universitetene har en helt sentral rolle i et demokratisk styresett. De er sentrale for meningsdannelse, for sannhetssøking og kritikk i et offentlig ordskifte. Offentlig politikk er avhengig av spesialisert kunnskap på komplekse områder som helse, sikkerhet, energi og klima for at det kan fattes gode, politiske beslutninger på vegne av oss alle. Offentlig forvaltning er avhengig av tjenestemenn – og kvinner med høy kompetanse og integritet for å sikre faglig fundert forberedelse og iverksetting av demokratiske vedtak. Et velfungerende kunnskapsdemokrati er avhengig av samspillet mellom universiteter som autonome kunnskapsorganisasjoner og politiske institusjoner.

Dersom vi lykkes med å tilby utdanning på forskningens grunn, gir vi studentene førstehånds erfaring med å håndtere et intellektuelt materiale. De vil forstå verdien av å kunne utfordre kunnskapsstatus.

Listen over forventningene til universitetet er blitt lang. Akademia skal ikke bare operere som problemløser, men har et stort ansvar for å definere og utforske problemer. Slik motmakt har alltid vært viktig.

Vi ser nå akademikere i hele den vestlige verden engasjere seg i spørsmål som ikke bare berører dem selv, men som gjelder fremtiden for samfunnsløsninger mange lenge har tatt for gitt.

Kunnskapssyn under press

Samtidig ser vi at universitetenes og den vitenskapelige ekspertisens legitimitet utfordres i det offentlige ordskiftet. Mye oppmerksomhet rettes mot deloffentligheter som i liten grad lar seg overrisle av kunnskap fra forskningsrapporter. I en verden der både sannhets- og kunnskapssyn er under press, ser det ut til at universitetene må gjøre en samlet og tydelig innsats for å få frem hvordan det forskes, hvorfor, og hva forskning bidrar med.

Flere av de mest brennbare spørsmålene i vår tid retter seg direkte og indirekte til alle som arbeider med forskning og utdanning.

Hvordan skal universitetene svare på det akutte behovet for oppklaring som følger i kjølvannet av post-sannhet og post-fakta nyhetene som strømmer mot oss?

Forskning møter utdanning

Den frie forskningen er bærebjelken, når kunnskap skal utvikles i spente interessefelt. Det gjelder også når det ikke er opplagt at den faktisk umiddelbart løser de problemene vi står overfor, eller der informasjonstilfanget er fragmentert.
Derfor er det viktigere enn noen gang å utdanne kunnskapsrike samfunnsborgere, som vet å utvikle og bruke kunnskap på en systematisk måte, som vet å forholde seg kritisk og prøvende i nye debatter. Her står vi, i det rike, høyt utdannede Norge, i en helt annen situasjon enn mange andre land, nettopp fordi en stor og økende del av unge voksne deltar i høyere utdanning.

For oss er spørsmålet hvordan Universitetet i Oslo, som et av Europas ledende forskningsuniversiteter, best kan bidra.

Vi mener tiden er kommet for å koble forskning og utdanning tettere og mer berikende til hverandre i den akademiske hverdagen.

Dette vil ikke bare øke status og kvalitet på undervisningen. Det vil i større grad gjøre studentene til medprodusenter av kunnskap, øke deres evne til kritisk tenkning, til å ta i bruk ny kunnskap og nye teknologier. Noen vil også bidra til å utvikle nye forskningsspørsmål.

Der forskningens kvalitetsprinsipper også preger utdanningen, vil studentene møte en praksis der de deltar i en vitenskapelig undersøkelse, drevet frem av kritikk, uenighet og sogar strid, men der dialogen er det drivende prinsippet.

Dersom vi lykkes med å tilby utdanning på forskningens grunn, gir vi studentene førstehånds erfaring med å håndtere et intellektuelt materiale.

De vil forstå verdien av å kunne utfordre kunnskapsstatus. De lærer å tenke selvstendig, å arbeide sammen med andre og å virke godt i verden.
Vi må, kort sagt, utdanne mennesker som kan kvalitetssjekke informasjon, som i en digitalisert verden vet å gjenkjenne en god kilde, som forstår at retorikk og følelser er forbundet og som våger å stille nye spørsmål. Slik utdanner vi samfunnsborgere som kan stå imot det forførende og demagogiske.

Universitetet møter samfunnet

Det er mange og kompliserte oppgaver et universitet må røkte i et moderne kunnskapsbasert demokrati. Høye forskningsambisjoner må kombineres med et klart ansvar for langsiktig kunnskapsutvikling. Vi kan ikke på noen måte lukke oss mot omverden. UiO ligger i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa. Vi samarbeider allerede tett med sykehus, skoler, kulturinstitusjoner, offentlige og private aktører på en rekke områder. Men samspillet må intensiveres. Ikke bare må vi bringe forskningen ut i samfunnet, vi må også bringe samfunnet inn i forskningen. Kunnskap må deles hurtigere enn før. Også på dette området mener vi studenter og forskere sammen vil måtte spille en nøkkelrolle, slik etableres også brohoder til arbeidslivet og til transnasjonale kunnskapsfellesskap.

Stølen & Mo

Hvem er Stølen&Mo? Sjekk deres kampanje på Facebook

Nysgjerrig på mer om rektorvalget, sjekk UiOs side her

Her finner du kronikken til team Graver, Sandlie&Frich:

  1. Les også

    Forvandle vår verden | Graver, Sandlie og Frich

Les mer om

  1. Universitetet i Oslo

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Forvandle vår verden | Graver, Sandlie og Frich

  2. POLITIKK

    UiO-rektor advarer mot digitale studier

  3. POLITIKK

    Vil gjøre høyere utdanning tilgjengelig på nett innen 2025

  4. OSLOBY

    Skal utvikle tre innovasjonsdistrikter for å lokke til seg de beste studentene

  5. VITEN

    «Hvorfor skal vi ha universiteter i Norge?»

  6. DEBATT

    Helsefag og tverrfaglighet er årets vinnere