Kronikk

Diktatorer bør miste nattesøvnen før valgdagen | Knutsen, Nygård og Wig

  • Håvard Mokleiv Nygård (PRIO), Carl Henrik Knutsen og Tore Wig (begge UiO),
Ugandas president, Yoweri Museveni, ble møtt av jublende støttespillere da han kjørte i åpen bil i forbindelse med et valgkampmøte ved Kololo, flyplassen i Kampala, foran fjorårets valg. Regimets preventive tiltak i forkant mer enn antyder at det kunne ha skjedd ting på valgdagen som kunne ha brakt situasjonen ut av kontrollpå valgdagen.

Frie valg er en av demokratiets grunnsteiner. Hvorfor i all dager avholdes det da også valg i diktaturer rundt omkring i verden?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Valg i autokratiske regimer avfeies ofte som irrelevante der valgvinneren i realiteten er utpekt på forhånd. Men det viser seg faktisk at valg i diktaturer er mer enn useriøse symbolhandlinger:

Valgene har systematiske og betydelige effekter på varigheten til autoritære regimer.

Vi har nylig publisert en artikkel i World Politics, der vi undersøker 389 valg i 259 diktaturer. Vi fant at valg faktisk kan forlenge livet til diktaturer på lang sikt. Men på kort sikt er det å avholde valg en risikosport for diktatorer.

På kort sikt er det en risikosport for diktatorer å avholde valg, skriver Håvard Mokleiv Nygård, Tore Wig og Carl Henrik Knutsen.

Dårlig nattesøvn før valgdagen

I 1986 ble det i all hast skrevet ut nyvalg på Filippinene, og den offisielle opptellingen viste at den sittende presidenten, Ferdinand Marcos, vant valget med ganske knapp margin. Både filippinere og internasjonale observatører ropte høyt om valgfusk, og erklærte at Marcos’ motkandidat,Corazon Aquino, var valgets egentlige vinner. Etter store protester i gatene, trakk Marcos seg fra presidentembetet, og befolkningen ønsket «Cory» Aquinos regime velkommen.

I februar 2016 fryktet nok den ugandiske presidenten, Yoweri Museveni, en lignende skjebne. For å sikre seg mot store og koordinerte protestaksjoner på valgdagen, sørget regimet for å blokkere Twitter og Facebook, satte opposisjonens hovedkandidat i fengsel og de mobiliserte sikkerhetsstyrkene. Musevini vant det omstridte valget og ble sittende ved makten, men regimets preventive tiltak mer enn antyder at det kunne ha skjedd ting på valgdagen som kunne ha brakt situasjonen ut av kontroll.

Valg er et tveegget sverd

Valg medfører ofte protester eller statskupp som truer autoritære regimer, og dette er årsaken til at valg er skumle for disse regimene. Men valg kan også være nyttige for autokrater.

Statsvitere har lenge diskutert hvorvidt valg, alt i alt, fungerer stabiliserende eller destabiliserende på autoritære regimer.

Vi påstår at svaret er begge deler, men med én viktig nyanse:

  • Valg har langsiktig nytteverdi for diktaturer. Regimet kan for eksempel ta opp i seg opposisjonspolitikere, eller skaffe seg nyttig kunnskap om hvor sterk opposisjonen faktisk er.
  • Valg kan også bidra til at diktatoren bygger seg sterke organisasjoner og signalisere styrke overfor potensielle utfordrere, som virker avskrekkende.

Motsatsen til dette er, som eksemplene om Marcos og Museveni viser, at valg kan medføre ustabilitet på kort sikt fordi valg gir opposisjonen en anledning til å koordinere. Dermed blir valg et tveegget sverd for autokratiske regimer.

President Yoweri Museveni lot seg intervjue på stemmestasjonen etter valget i Kirihura i den vestre delen av Uganda i februar i fjor. Han hadde tre ti år bak seg som president.

Analyse av 259 autokratiske regimer

Vi har testet disse antagelsene ved å se på data fra 259 autokratiske regimer rundt om i verden i perioden 1946–2008. Vi har brukt ulike statistiske modeller og analysert forholdet mellom valg i autokratiske regimer og risikoen for at regimet bryter sammen.

Vi finner en tydelig og stor risiko for sammenbrudd i autokratiske regimer i perioden rundt og rett etter et valg – hele valgåret er i det hele tatt sårbart.

Hele 50 prosent av alle regimesammenbrudd vi undersøkte, skjedde i valgår, selv om det bare er valg i 22 prosent av de årene diktaturer eksisterer.

Denne kortsiktige destabiliserende effekten forsvinner ikke, selv om vi tar i betraktning at valgtidspunktet ikke er tilfeldig gitt, men påvirket av strategiske avveininger som autokrater som Museveni kan foreta seg for å sikre sitt regimes overlevelse: For eksempel ved å utsette eller fremskynde valg til det de mener er det gunstigste tidspunktet. Våre analyser antyder at risikoen for regimesammenbrudd i et valgår er cirka fem ganger høyere enn om det er to til fem år siden siste valg.

Hvorfor holder diktatorer valg?

Selv om det ikke er like klart, er det imidlertid mye som tyder på at det å avholde valg fungerer stabiliserende på diktaturer i det lange løp. Vi tror at dette er en viktig forklaring på at autokrater som Marcos tar sjansen på å holde valg, på tross av risikoen regimet tar rundt valgdagen.

Denne langsiktige nytteverdien virket for Mexicos mangeårige autokratiske regime fra 1929 til 2000. I mange tiår klarte det statsbærende partiet PRI (Partido Revolucionario Institicional) å avholde valg uten at dette medførte noen alvorlige trusler mot partiets grep om makten.

Statsvitenskapelig forskning viser tvert imot at PRI brukte disse valgene bevisst som en metode for å forlenge sitt styre. Partiet brukte valgene til en selektiv «bestikkelse» av nye støttespillere fra opposisjonen, mens de avskrekket annen opposisjon ved å demonstrere organisatorisk styrke og bred folkelig appell. Denne stabiliserende effekten fortsatte lenge etter at valget var over.

Kan opposisjonen lære noe av dette?

Vår forskning viser at opposisjonelle i autokratiske regimer kan benytte seg av valg som en unik anledning til å øve motstand. Da er diktatorer spesielt sårbare.

Etter andre verdenskrig har verdens diktaturer avholdt valg hvert femte år, i snitt.

Men hvert annet sammenbrudd av diktaturer skjedde i valgår. Siden valg normalt holdes på bestemte datoer som er kjent på forhånd, viser vår analyse at dette utgjør et mulighetsrom for regimemotstandere til å samordne seg og bli kvitt diktatoren.

Denne teksten ble først publisert på engelsk på bloggen The Monkey Cage (Washington Post), 14. mars 2017

Mer om valg av statsledere i Afrika:

Les også

  1. Norske diplomater bekymret over utviklingen i Uganda

  2. Fem afrikanske statsledere med 141 års fartstid får «fornyet tillit»

  3. Norske diplomater bekymret over utviklingen i Uganda

Les mer om

  1. Afrika
  2. Demokrati