Kronikk

Helleristningene forsvinner

  • Universitetet I Oslo
  • Dr.gradsstudent I Arkeologi
  • >historiker
  • Forf><br
  • <forf>mona Stang <

FORVITRER. Den økende luftforurensningen bidrar til at helleristningene forvitrer og til slutt <br></br>forsvinner. Er det noe vi kan gjøre for å redde disse kulturminnene?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Spor etter forfedre.

Over store deler av landet vårt finnes spor etter våre forfedre i form av helleristninger — figurer og groper hugget inn i bergflatene for flere tusen år siden. Den økende luftforurensningen bidrar til at ristningene forvitrer og til slutt forsvinner. Er det overhodet noe vi kan gjøre for å redde disse kulturminnene?Helleristningene har vist seg å ha et mye større omfang enn tidligere antatt. I Telemark, hvor fornminnetypen inntil for få år siden var så godt som ukjent, er det de senere årene blitt registrert et stort antall nye figurer.

Noe forsvinner.

Helleristningene er svært sårbare. Flere steder ser man at helleristninger som ble dokumentert for bare få år siden, er forsvunnet.I tillegg til sur nedbør, temperatursvingninger og skadelige mikroorganismer, utgjør også nåletrærne en trussel. Humussyren bidrar til at man på enkelte helleristningsberg har målt pH-verdier ned mot 2,7.

Tiltak prøves.

Det er blitt satt i gang tiltak for å bremse den negative utviklingen - blant annet har det å dekke helleristningene med isolasjon og plast vist seg å ha en positiv effekt. Men det er uansett kun mulig å redde en liten del av ristningene på denne måten.Våre eldste ristninger er ca. 9000 år gamle, mens de yngste ble hugget et godt stykke inn i jernalderen. Regner man med skålgropene - fordypninger med diameter på fra 3 til 10 cm, har fenomenet en enda lengre tilvirknings- og brukstid. Om skålgropene finnes beretninger om at de ble anvendt som offergroper helt frem til moderne tid, særlig knyttet til seterdrift.

Nærme seg forståelse.

"Vi får aldri vite hva som var meningen med helleristningene", mener mange. Jo, gjennom tverrfaglige studier kan man faktisk komme ganske langt. Ved bl.a. å sammenligne helleristningene med kulturelementer fra andre områder og andre tidsperioder, vil det være mulig å nærme seg en forståelse av hvorfor de ble laget og hva de mange figurene kan ha betydd. For de fleste av oss utgjør fortiden en verdi ved å skape tilhørighet og identitet. Helleristningene er bærere av informasjon om fortiden, og i lange perioder er disse kulturminnene de viktigste vitnesbyrdene vi har om datidens mennesker og samfunn.

Eldste kunstverk.

I tillegg er helleristningene våre eldste kunstverk. Det var ikke hvem som helst som hugget figurer inn i berget, men mennesker med spesielle evner.I Norge står Alta-ristningene på UNESCOs verdensarvliste. Statusen innebærer at kulturminnene anses for å være av så stor betydning at de skal skånes for inngrep som kan skade dem, eller som på andre måter vil føre til endringer i landskapet de inngår i.

I konflikt med ny E6.

I Tanum kommune i Bohuslän, ikke langt fra riksgrensen, har et 46 kvadratkilometer stort område stått på Verdensarvlisten siden 1994. Området omfatter ca. 450 felt og mange tusen enkeltfigurer. Utbyggingen av E6 mellom Oslo og Göteborg kan bidra til å illustrere hvordan helleristninger ofte kommer i konflikt med mye sterkere samfunnsinteresser.Allerede da verdensarvområdet ble etablert, var man klar over at verdensarvstatusen ville bli problematisk i forhold til veibyggingen.

Mange millioner brukt.

Hittil har man brukt et ukjent antall millioner kroner på planlegging, uten å komme frem til noen løsning hva gjelder den seks kilometer lange etappen gjennom verdensarvområdet. UNESCO har forkastet to forslag til trasé fra svenske veimyndigheter, og nytt forslag er i disse dager sendt ut på høring.Et tettere samarbeid mellom sentrale myndigheter, Vägverket og UNESCO ville ha bidratt til en mye tidligere avklaring, og muligens også til en mindre kostbar utbygging.

Dokumentasjon nødvendig.

Vi kan ikke redde alle helleristningene. Diverse forskningsprosjekter har imidlertid gitt oss kunnskaper om hvordan vi kan redde noen av dem. Hvor mange, avhenger av om våre politikere er innstilt på å bidra til en redningsaksjon. I første omgang haster det med å få dokumentert de ristningene som er sterkest truet. I våre naboland er næringslivet tungt inne når det gjelder humanistisk forskning. Carlsbergfondet spiller en viktig rolle i Danmark. I Sverige samarbeider Riksantikvaren, Göteborgs universitet og Tanums Hällristningsmuseum Underslös om å opprette en felles helleristningsdatabase.

Hodebry med amatører.

Å dokumentere helleristninger krever nøyaktighet. Enkelte oppgaver kan utføres av amatører, men fagkunnskap og erfaring er avgjørende for å få til et bra resultat. Noen steder finnes det ivrige medlemmer av historielag og lignende, som kan skape en del hodebry for antikvariske myndigheter.Det er derfor viktig at statlige organer har et overordnet ansvar for at dokumentasjonsarbeidet blir utført på en riktig måte, etter en felles standard.

Også i havgapet.

Forvitring er ikke bare et problem i industriområder og ved de mest trafikkerte ferdselsårene. Også i havgapet på Vestlandet og helt nord i landet vårt ser man følgene av de senere tiårenes økende miljøforurensning. Naturligvis vil det koste penger å redde den informasjon som helleristningene inneholder for kommende generasjoner. Samtidig vil ristningene, i tillegg til kunnskap, kunne tilføre inntekter i form av et økt antall besøkende - noe som igjen vil ha ringvirkninger i lokalsamfunnene.

Samarbeid stat/næringsliv?

Kanskje kunne staten og næringslivet sammen gjøre en innsats? Dersom Regjeringen bevilget like mye til helleristningsdokumentasjon som til f. eks. motorsport, ville man komme svært langt. Et samarbeid med Sverige om dokumentasjon av ristninger kunne utvilsomt være kostnadsbesparende, men et vesentlig problem er at man ikke er i stand til å bli enig om hvilke dokumentasjonsmetoder som er best egnet. I mellomtiden forsvinner helleristningene. Og vår forhistorie blir betydelig fattigere.

Les mer om

  1. Kronikk