Kronikk

Mange brukere av illegale rusmidler tør ikke snakke med helsepersonell

  • Willy Pedersen
    Willy Pedersen
    Professor i sosiologi, Universitetet i Oslo
Ambulanse blir ofte ikke tilkalt i akutt rusutløste situasjoner, skriver kronikkforfatteren.

Rusbrukere lar være å søke hjelp av frykt for at informasjon går videre til politiet.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Rusreformen kommer til å bli stoppet av Stortinget. Arbeiderpartiet ble avgjørende.

De ønsker avkriminalisering, men bare for dem med «tung rusavhengighet». De skal «møtes med god helsehjelp og oppfølging istedenfor straffereaksjoner». Det store flertallet av brukere av illegale rusmidler, som ikke er tunge rusavhengige, skal fortsatt møtes med politi og straffereaksjoner.

Hva vet vi om konsekvensene? Opplever mange brukere av illegale rusmidler politiet som tydelige hjelpere, som ivaretar dem når de er i kriser?

Mange motstandere av rusreformen har hevdet det. Mange har sagt at det er behov for et ris bak speilet, at politiet bidrar til å tydeliggjøre normer og verdier, og at særlig unge mennesker trenger risikoen for straffereaksjoner for å komme på rett kjøl.

Rusreformutvalget dokumenterte rett nok at lite taler for at forbruket vil øke etter en sånn reform, men særlig politikere i Sp gikk likevel knallhardt mot og kalte reformen «en gavepakke til gjengene». Nølende endte Ap ned sammen med Sp. Reformen blir blokkert.

Kriminaliseringens kostnader

Lite tyder altså på at forbruket av narkotika ville økt ved en sånn reform. Men hva vet vi om kriminaliseringens kostnader?

Rusreformutvalget var i sin utredning bekymret for at brukere av narkotika ville nøle med å ta kontakt med helsevesenet på grunn av frykt for politiet. Så langt har vi bare hatt kunnskap om den aller tyngste gruppen av rusavhengige, de som dør av overdose.

En studie viste at mange av dem hadde hatt kontakt med offentlige myndigheter før de døde. Mange har sitert funnet, og slått seg til ro med det.

I en ny artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening presenterer vi nå data fra den mye større gruppen som jevnlig bruker illegale rusmidler, men som likevel stort sett er i utdanning eller i jobb.

Flertallet vil ikke kvalifisere som «tungt rusavhengige». Hvordan er deres kontakt med helsetjenestene? Søker de hjelp når de trenger det? Har de vært i akutte rusutløste situasjoner hvor det har vært behov for helsehjelp? Ringer de da etter ambulanse?

Frykten for politiet

Det var rundt én av tre i denne gruppen (av totalt ca. 2500 personer) som hadde vært i en akutt rusutløst medisinsk situasjon. Halvparten av dem hadde opplevd at man ventet med eller unnlot å tilkalle ambulanse. Frykt for politiet var viktigste grunn, selv om mange også var usikre på om det egentlig hadde vært nødvendig å tilkalle ambulanse.

Dette er ofte kaotiske og uklare situasjoner. Mange kan selv ha vært ruset. Vi må tolke funnet med forbehold, og vi bør gjøre flere studier og samle inn mer data for å se om det blir bekreftet.

Likevel er dette bekymringsfullt. Det er også andre funn som bør bekymre: Mange brukere av illegale rusmidler nøler med å fortelle om bruken til helsepersonell. Mange lar være å søke hjelp. Hvorfor?

Et flertall mente at de etter en avkriminalisering ville være mer åpne overfor helsepersonell, og også tilkalt ambulanse

Deltagerne kunne også fortelle om dette med sine egne ord, og svarene oser av mistillit til politiet og til koblingen mellom politi og andre etater.

Mange forteller om at informasjon flyter, at åpenhet til helsevesenet innebar at man mistet førerkortet, at kontakten med barna ble blokkert, om at det å fortelle om bruk av cannabis resulterte i tvungne urinprøver og noen ganger arbeidsløshet, skam og stigma.

Et flertall mente at de etter en avkriminalisering ville være mer åpne overfor helsepersonell, og også tilkalt ambulanse.

Politidirektøren og eks-riksadvokaten

De fleste deltagerne i vår studie vil – med Aps forslag – fortsatt sluses inn i det strafferettslige sporet dersom de blir tatt med ulovlige rusmidler. Hvorfor endte vi her?

Politidirektør Benedicte Bjørnland advarte mot reformen et par dager før Rusreformutvalgets innstilling ble lagt frem. Avgått riksadvokat Tor-Aksel Busch advarte mot reformen dagen før Aps landsmøte. Både Bjørnland og Busch har spilt viktige og merkelige roller i denne saken.

Etter at Ap la frem sitt forslag, har mange spurt: Er det mulig for politiet på gaten å dele brukerne som pågripes i to grupper?

I den ene gruppen de med «tung rusavhengighet». De skal nå gå fri. I den andre gruppen alle de andre som altså skal tas hånd om av politiet. Er det ikke glidende overganger? De aller fleste som jobber med ruslidelser, mener en slik differensiering ute på gaten er umulig.

Dessuten: Bryter det ikke med Grunnloven, som er basert på likhet for loven? Det er jo handlingen, ikke personen som skal straffes. Våre tyngste juridiske fagmiljøer mener at dette ikke kan være lovlig.

Les også

Rusreformen må bygge på prinsippet om likhet for loven

Redde for politiet

Men Tor-Aksel Busch har beroligende svart ja på begge spørsmål: Det går fint, rent praktisk. Man støter ikke på grunnlovsmessige problemer. Vi aner autoriteten etter 22 år som mektig riksadvokat. Han vet godt hvordan et skap skal settes på rett plass.

Hva vet vi ellers om Busch? Han er æresmedlem i den merkelige, private organisasjonen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) med over 3000 medlemmer. Foreningen har vært den mest aggressive pådriver for en tøff tone overfor dem som er i besittelse av illegale rusmidler på gaten.

Den nye riksadvokaten, Jørn Maurud, har vært synlig utilpass når han har måttet presisere at fremgangsmåten med invaderende kroppsransakelser som NNPF har anbefalt i årevis, og som har fått utvikle seg i Busch' eviglange periode som riksadvokat, ikke har dekning i norsk lov.

Maurud prøver nå så godt han kan å gjøre jobben sin, å korrigere kursen overfor en motvillig politietat. Jeg tipper det må være krevende.

Har vedtaket Stortinget nå gjør om fortsatt kriminalisering, noen konsekvenser for den gruppen vi har undersøkt? Jeg tror det. Jeg tipper mange fortsatt vil nøle med å ringe etter ambulanse, selv om de opplever at det er fare på ferde.

De er kort og godt redde for politiet.

Les også

  1. Før eller siden blir det rusreform

  2. Regjeringens rusreform: Har du forstått det riktig hvis du nå tror at bruk av narkotika blir lovlig?

Les mer om

  1. Rusreformen
  2. Politiet
  3. Narkotikapolitikk