Kronikk

Hvorfor ble Washingtons monumenter bygget i gresk og romersk stil?

  • Thomas Thiis-Evensen
    Thomas Thiis-Evensen
    Professor emeritus, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Den nye nasjonen valgte klassisistisk arkitektur da den bygget sine monumenter. i Washington. 6. januar ble Capitol Hill stormet.

Capitol Hill, Washington Monument og Lincoln Memorial skulle gi assosiasjoner til Athens demokrati og Romerrikets enhetstanke.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Siden onsdag for en uke siden har en sjokkert verden konstant fulgt med på bilder av en kuppel med søyler på en høyde i Washington D.C. Det er Kongressen på Capitol Hill, kalt «den helligste bygningen i USA», stedet for «Unionens hjerte», og som den 6. januar ble stormet av en brølende mobb.

Men hvorfor ser bygningen ut som den gjør? Og hvor kom ideene fra?

Det hevdes at for å kunne starte et nytt firma, er det i alle fall tre krav som må oppfylles: En aktiv gründer, et program – og en logo.

For USAs del er George Washington betraktet som gründeren, og grunnloven av 1787 er betraktet som programmet. Mens USAs tredje president, arkitekten Thomas Jefferson, bestemte logoen.

Men hvordan ble logoen utformet? Hvilken visuell profil, eller hvilken stil, både innen arkitektur og kunst, kunne symbolisere den nye nasjonens idealer?

Mannen med hornene, Jake Angeli, er en ledende figur i den kontroversielle konspirasjonsbevegelsen QAnon. Han er blitt et symbol på stormingen av Capitol Hill.

Klassisismen

Det å finne på noe helt nytt kom ikke på tale – og å bruke urbefolkningens tegnspråk var i alle fall utelukket. Nei – den nye nasjonen trengte historiske symboler, og de måtte være fra Europa. Ellers ble oppkomlingen Amerika slett ikke tatt alvorlig blant de snobbete nasjonene der innvandrerne kom fra.

Kunne gotikken brukes, med sine himmelstormende spissbuer? Nei, stilen ga assosiasjoner til kirken og middelalderen. Men kanskje barokken med sine forgylte former? Nei, barokken ga assosiasjoner til eneveldet og Ludvig 14.

Hva da med den herskende klassisismen, med sin strenge symmetri, søyler og kupler? Ja! Fordi denne stilen ga assosiasjoner både til Athen og Roma.

Hvorfor Athen? Fordi der ble demokratiet og den frie tanke skapt, selve kjernen i programerklæringen av 1787. Men hvorfor Roma? Fordi Romas imperiesystem sto for en enhetstanke mellom nasjoner, helt i tråd med ideene om de forente stater.

Og siden Roma bygget videre på det greske, ble romersk arkitektur også et bilde på det å enes om demokratiet.

National Mall

Bygningen som omgir statuen av Abraham Lincoln, er en kopi av Parthenon-tempelet på Akropolishøyden i Athen, med kraftige og svulmende doriske søyler som skulle uttrykke mannlig styrke.

Intet sted uttrykkes disse forbildene sterkere enn i National Mall midt i Washington D.C. Påbegynt i 1793 og sluttført først på 1900-tallet, består parken av en snorrett akse med tre iøynefallende monumenter lagt på geledd fra øst til vest.

I den ene enden, mot vest, ligger Lincoln Memorial, i den andre enden, mot øst, ligger Capitol Hill med Kongressen, og imellom dem står Washington Monument.

Lincoln Memorial er intet mindre enn en kopi av Parthenon-tempelet på Akropolishøyden i Athen. Omgitt av kraftige og svulmende doriske søyler som uttrykte mannlig styrke, figurerer Abraham Lincoln midt i bygningen.

Statuen av Athena, visdommens gudinne, er blitt erstattet av ham som frigjorde slavene og som ser strengt på Kongressen i den andre enden av parken.

Og han sitter, en gest som er et eldgammelt symbol på makt. Men sitter man ikke for å hvile? Jo da, men først etter at fienden er beseiret og byene er besatt. Det er tronstolens formspråk, og det var det Trump siktet til da han ble tvunget til å innrømme at inntrengerne i kongressalen hadde «skitnet til folkets seter».

Washington Monument

Obelisken Washington Monument med Lincoln Memorial i forgrunnen og Capitol Hill i bakgrunnen.

Monumentet er en obelisk laget av hvit marmor og er 169 meter høy. Forbildet står midt på Petersplassen i Roma, men opprinnelsen til steinspydet kommer fra Egypt, flere tusen år før Kristus. Obeliskene var rene propagandatårn for faraoene med alle deres bedrifter hugget inn i hieroglyfer på sidene, godt synlig plassert foran tempelinngangene i ørkenlandet.

Keiser Augustus hentet de første av disse steinpælene til Roma for å markere erobringen av Østen. Farao var ikke lenger in charge, nå var det romernes keiser som hadde overtatt som seierherre.

Og som for både farao og keiser skulle det uttrykkes at også George Washington sto oppreist i stormen, men nå som vinner av frigjøringskampen mot England og som garantist for det nye demokratiet. For han nektet å kalle seg konge, akkurat som Cæsar gjorde – tross velmente tilbud.

President, derimot, kunne passe bedre. En tittel amerikanerne fant på, inspirert av det latinske praecidium, altså den som leder et møte med flere til stede og dermed er demokratisk innstilt.

Og lederen skulle velges av folket for bare to perioder, igjen etter modell av den romerske republikken. For også da måtte statsoverhodet drive valgkamp, og bare to ganger.

Det er USAs president som innsettes hvert fjerde år under åpen himmel ved foten av Capitol Hill i enden av parkdraget.

Da gjelder det selvfølgelig at flest mulig av folket er til stede på plenen foran. Helst så mange at man kan lyve om et rekordstort oppmøte – som Trump gjorde. Selv om det påviselig var mer glissent mellom trærne enn da Obama berørte Bibelen.

Fra innsettelsesen av Donald Trump som USAs 45. president 20. januar 2017.

Capitol Hill

Men hvorfor navnet Capitol Hill? Fordi Kapitolklippen i Roma var antikkens gamle gudehøyde og ble kalt for «verdens hode», Caput Mundi. Det samme ordet som fremdeles definerer et lands viktigste by som en «hovedstad», og betegner en leder for en militæravdeling for «kaptein» og et hovedavsnitt i en bok for «kapittel».

På Kapitol lå Jupiters tempel, guden som hadde ørnen som følgesvenn fordi den med sitt skarpe blikk kontrollerte alt på Jorden høyt oppe fra himmelen.

Også ørnen ble kopiert av amerikanerne, som like godt plasserte den midt i riksvåpenet med piler og olivengren i klørne. Og de signerte våpenet på romernes tungemål: E pluribus unum – én nasjon av mange stater.

På toppen av mektige trappeløp krones Capitol Hill med en visjon av Romas rundbygg Pantheon: «Alle guders tempel». Her ble Pantheons halvkuppel omgjort til en stigende bue omkranset av søyler, der hver søyle ble tolket som et fritt individ som sammen med de andre sto i krets om noe felles.

Fra sentraltrappen på østsiden går man opp til forhallen som er båret av korintiske triumfsøyler, og kommer inn i den svære rotunden under kuppelen. Herfra fordeles man til salene for Senatet og Representantenes hus. For selvfølgelig skulle også USA ha to kamre, et overhus, Senatet og et underhus, Comitium.

I Roma lå begge på Forum Romanum like ved siden av hverandre. På Capitol Hill er salene formet som halvsirkler, der både senatorene og representantene sitter likeverdige rundt talerstolen med det amerikanske flagget Stars and Stripes mellom søylene bak høysetet.

Modellen er det greske teateret, det samme som også ga form til stortingssalen i Norge. Nå med maleriet av fedrene på Eidsvoll bak presidenten med klubben.

Symbolenes kraft

Derfor er stormen på Kongressen så sjokkerende. Ikke bare fordi flimrende bilder av vold og støy alltid vil skape en følelse av frykt. Heller ikke bare på grunn av alt rotet og kaoset i de polerte omgivelsene, med knuste møbler og blodstenkte statuer.

Men kanskje mest fordi alle bildene av angrepet på et anlegg med så sterke symboler på demokratiet som idé, kan få oss til å tro at selve ideen står for fall.

Slik sett inneholder bildene fra alt kaoset i Kongressen allikevel noe positivt som en viktig påminnelse om ikke å gi opp. Der det høye gjerdet som stenger folket ute fra presidentinnsettelsen om en uke, også kan bli et symbol.

På å få det revet straks innsettelsen er over.

I den opprinnelige versjonen av denne kronikken sto det at (det britiske flagget) Union Jack er plassert mellom søylene bak høysetet i kongressbygningen. Det skal selvsagt være det amerikanske flagget Stars and Stripes.

Les også

  1. Hva kjennetegner fellesskapets by?

  2. Veggene kan både lukke og åpne for omverdenen rundt oss

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Arkitektur
  2. Washington D.C.
  3. Kronikk