Homosaken som skyts
Debatten om moralpolitiet har vært med på å skape et bilde av muslimer som homohatende og nordmenn som likestilte og tolerante.
Homonasjonalisme. I senere tid har Aftenposten i en serie saker fokusert på problemer knyttet til det såkalte moralpolitiet på Grønland og hvordan dette fører til trakasserende kommentarer rettet mot blant annet homofile. Vi er bekymret for en debatt der homosaken blir brukt som skyts mot norske muslimer og for å trekke opp grenser for hva slags forskjeller det norske samfunnet kan leve med.
Jo mer homosaken blir gjort til noe særnorsk, jo enklere blir det for konservative krefter i minoritetsmiljøer å hevde at denne typen diskriminering ikke angår dem, og jo vanskeligere blir det å finne en felles plattform for frigjøring og solidaritet, spesielt for skeive som gjerne vil tilhøre begge miljøer.
Parade på Grønland
Årets parade under Skeive Dager ser nå ut til å legges til Grønland. Leder i Skeive Dager, Stein Runar Østigaard, bor selv på Grønland, og han understreket allerede i august at ideen om homoparade på Grønland handler om å vise frem mangfoldet i bydelen. Det er en bydel hvor folk trives i hverandres brokete selskap og slik skal den få fortsette å være, har vært hans budskap. Nå står imidlertid dette budskapet i fare for å undermineres. Rutevalget kan bli tolket som en protest mot «moralpolitiet» spesielt og norske muslimers antatte holdninger til homoseksualitet generelt.
Sparker nedover
Om så skulle skje, vil den norske homobevegelsen være i den lite ærefulle situasjonen at den sparker nedover på andre marginaliserte grupper for å hevde egen sak. Det vil en rekke aktører i den norske homobevegelsen naturligvis forsøke å motvirke. Andre aktører som ukritisk bruker homosaken som skyts mot muslimer i pressen ser imidlertid ikke ut til å reflektere over alvoret i denne situasjonen, deriblant journalister i både Dagbladet og Aftenposten.
I norsk offentlighet ser nå homoseksualitet ut til å bli mer akseptabelt i takt med at muslimer blir mindre akseptable. De siste ukenes debatt har vært med på å skape et bilde av muslimer generelt som kvinneundertrykkende og homohatende, og nordmenn som likestilte og tolerante. Vår påstand er at dette bildet av nordmenn ikke reflekterer den sosiale virkeligheten i Norge, men hvordan vi gjerne vil se oss selv. Vi vil gjerne tro at kvinneundertrykking, homohat og rasisme er noe vi drev med før, at vi i dag er likestilte og fargeblinde og feirer seksuelt mangfold mens vi leker med kjønnsrollene.
Skyts mot muslimer
Sannheten er at homosaken nå brukes som skyts mot muslimer av politiske aktører som slett ikke har støttet lesbiske og homofiles rettighetskrav. Sommeren 2009 uttalte Frps helsebyråd i Oslo, Sylvi Listhaug, følgende i forbindelse med paraden under Skeive Dager i Oslo:
«For meg må homofile feste og feire når og hvor de vil, og mange har tydeligvis en voldsom trang til å markere seg. Men jeg tror ikke at det styrker saken deres når halv— og nesten helnakne folk danser rundt i Oslos gater. Når grasrota rundt omkring i landet får se slike bilder, bidrar det ikke til større toleranse.»
Støtte på nettet
Utspillet hadde tydelig støtte i flere nettfora. Morten Pedersen skriver for eksempel samme dag på abcnyheter.no: «Nei, ungene mine burde slippe å se halvnakne menn og kvinner spradende rundt i gatene for å demonstrere og vise seg frem. Stopp denne galskapen, de kan heller gjøre det innenfor et sperret område eller hjemme hos seg selv.»
Denne kritikken mot «synlig» homoseksualitet har fulgt homobevegelsen gjennom årene med frigjøringskamp i Norge. Kravet om at homoseksualiteten skal holdes «privat» og ikke synlig for heterofile i samfunnet for øvrig har vært et kjerneargument.
Vanlig i Norge
Et par måneder etter Skeive Dager skrev Dagbladet om «Anders (24) og Michael (33)», som «ble overfalt fordi de holdt hender». «Dette er en muslimsk bydel», sa gjerningsmannen før han gikk til angrep på det homofile paret. «Vi ønsker på ingen måte å rettferdiggjøre denne mannens reaksjoner, men vi ønsker å påpeke at han gir uttrykk for holdninger som dessverre er ganske vanlige i Norge. De to mennene hadde en opplevelse som mange lesbiske og homofile par har i et miljø av etnisk norske borgere. Det er ingen grunn til å hevde at dette tilhører fortiden eller andre kulturer. Fokuset på akkurat denne saken skyldes at overfallsmannen antas å være muslim.
Hvit norskhet
Vi mener at den stadige understrekningen av hvor «norsk» det er å tolerere homoseksuelle, gjør denne verdien mindre tilgjengelig for dem som til stadighet blir minnet på at de ikke er «norske» nok. Ungdom med innvandrerbakgrunn trenger (som all annen ungdom) måter å snakke om egen seksualitet på som gjør at de kan skape broer og forståelse mellom sine egne og sine foreldres ståsteder. Et offentlig ordskifte der homoseksualitet blir ensbetydende med hvit norskhet, og muslimer automatisk antas å være homofobe, tvinger skeive ungdommer til å velge mellom sine nærmeste og sin seksuelle orientering, heller enn å bygge disse broene.
Til ettertanke
Rasisme generelt, og mistenkeliggjøring og demonisering av muslimske minoriteter i nordeuropeiske land er et alvorlig og økende problem. I flere land, deriblant Tyskland og Danmark, har homobevegelsen kastet seg inn i debatten om «islamisering», og byttet ut kampen mot diskriminering fra storsamfunnet mot demonisering av andre marginaliserte minoritetsgrupper. I norsk offentlighet ser det for øyeblikket ut til at den synlige, offentlige muslimen er langt mer provoserende enn halvnakne homser. I homobevegelsen burde dette være til ettertanke.
Moralsk panikk
Den moralske panikken over tilstedeværelsen av muslimer i Norge, vitner om at majoriteten i Norge ikke skjønner hvordan den skal inkludere denne forskjellen. Slik har det vært, og er det til en viss grad fortsatt, også med homoseksualitet. «We’re here, we’re queer, get used to it» har vært et slagord i homobevegelsen. Det er på tide at den norske offentligheten blir vant til at det finnes muslimer i Norge og at de kommer til å fortsette å være her.
Noen muslimer, som noen kristne, er homofobe. Noen muslimer, som noen kristne, opererer i lukkede miljøer der det er utstrakt kontroll med ungdoms adferd. Det er mulig det bare er transportmessige hensyn som gjør at det ikke blir et folkekrav at paraden under Skeive Dager legges til Sørvestlandet. Men det tror ikke vi.