Kronikk

Karantenehotell gjør reisende til innsatte. Hotellpersonell og vektere blir fangevoktere.

  • Michael Bretthauer
    Lege
  • Hans Petter Graver
    Jurist
  • Lise Helsingen
    Lege
  • Mette Kalager
    Lege
  • Hedvig Montgomery
    Psykolog
  • Anna Nylund
    Jurist
  • Magnus Løberg
    Universitetet i Oslo
  • Kristin Bergtora Sandvik
    Professor i rettssosiologi, Universitetet i Oslo
Ordningen med karantenehotell, slik den er utformet nå, er ikke et forholdsmessig smitteverntiltak og bryter med en rekke rettssikkerhetsprinsipper, skriver kronikkforfatterne. Bildet er fra karantenehotellet på Gardermoen.

Skal karantehotell være straff eller smittevern?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Myndighetene hevder at karantenehotell er et smitteverntiltak, men det har mer karakter av straff.

Reglene skiller mellom dem som foretar «nødvendige» og «unødvendige» reiser, men viruset skiller ikke på reisens formål. Begrunnelsen for reglene er ikke at de som har reist for visse formål, trenger en annen type behandling enn andre. Begrunnelsen er å få folk til å la være å foreta reiser som myndighetene mener er unødvendige.

Justisministeren så godt som innrømmet dette da hun la frem reglene på en pressekonferanse, uten at dette var blant de tiltakene Helsedirektoratet hadde anbefalt to dager tidligere. Her sa hun:

«Vi nærmer oss påsken, en høytid hvor mange pleier å reise til utlandet på ferie. Slik blir det ikke i år, og jeg vil sterkt anbefale alle om å holde seg i Norge, med mindre det er strengt nødvendig å reise. For dem som allikevel velger å reise utenlands, ønsker vi strengere kontroll av gjennomføringen av karantenen. Derfor endrer vi nå regelverket.»

Regelverket gjør reisende til innsatte og hotellpersonell og vektere til fangevoktere.

Les også

Nå må alle som drar på «unødvendige reiser» tilbringe minst én uke på karantenehotell

Forholdene på karantenehotell

Flere har inngående beskrevet forholdene på karantenehotellene, som ligner internering mer enn et hotell. Folk opplever å bli beordret hit og dit – som om de var «i fengsel». Dørene låses ved midnatt. Det rapporteres at «vaktene fører logg over når folk går inn og ut av hotellet», og man blir truet med politi om man er ute i mer enn to timer.

Ansatte i kommunen og på hotellet har oppgaver som ligner oppgavene til fengselsansatte og politi. Samtidig meldes det paradoksalt nok om at det er fysisk umulig å overholde avstandskrav.

Disse beskrivelsene styrker oppfatningen om at karantenehotellet ikke først og fremst er et smitteverntiltak, men heller en sanksjon for å sørge for at folk ikke reiser til utlandet.

Karantenehotell har fint lite med hotell å gjøre. Det er et sterkt tap av kontroll og en sterk begrensning av livsutfoldelse.

Ti dager er i denne sammenheng lenge. At det i tillegg ikke er noen sjekk av psykisk helse under karantene, gjør det enda mer alvorlig. Selv om mange nok vil klare seg fint, vil vi få eksempler på personer som ikke tåler det på grunn av tidligere traumer, lidelser og livssituasjon.

Hva skal hotellpersonalet gjøre når de for første gang står overfor en blomstrende psykose? Hva slags bakgrunn har de for å takle selvmordstanker og utagering? Og hva med barn som er der med foreldre, og som ikke takler et slikt opphold så godt?

På karantenehotellet utføres det koronatesting.

Menneskerettigheter og rettssikkerhet

Myndighetene burde behandle karantehotellkravet som det det er, og gi folk de rettighetene de har krav på. Å være «innesperret» på et lite rom 22–23 timer i døgnet uten fysisk kontakt med andre, riktignok med full frihet til digital kontakt og ulåste dører, oppfyller i utgangspunktet kriteriene for frihetsberøvelse i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 5.

Det er svært skadelig å frata et menneske naturlige stimuli gjennom isolasjon. Sansedeprivasjon og tap av kontroll over eget liv er en form for tortur, fordi mennesker som er overlatt til seg selv, ikke får mulighet til å regulere tanker og følelser i møte med andre.

Forskriften inneholder et generelt krav som det er straffbart å bryte. Forskriften gir ikke hjemmel til å bringe folk til hotellet med tvang eller til å sperre dem inne slik at de ikke kan forlate hotellet. Slik ordningen praktiseres, opplever nok likevel de fleste at de er innesperret.

Frihetsberøvelse er tillatt bare under svært snevre kriterier. Frihetsberøvelsen skal være forutsigbar, slik at folk kan forutse om de må være i karantene på hotell. EMK stiller også et krav om rett til å klage på lovligheten av å bli sendt på karantenehotellet når man ankommer Norge, men en slik mulighet finnes ikke i dagens forskrift.

Manglende individuell prøving

Til tross for at politiet på grensen må ta stilling til hver sak individuelt, så treffes det ikke enkeltvedtak i formell forstand.

Plikten til å være på karantenehotell har unntak for «nødvendige» reiser. Hva som er en nødvendig reise, er et spørsmål av utpreget skjønnsmessig karakter og forutsetter vurdering av de konkrete omstendighetene.

Det er for eksempel vanskelig å avgjøre om en arbeidsreise er «nødvendig» eller kunne ha vært håndtert digitalt uten reising. Slik reglene er utformet, er det vanskelig for den som reiser å forutsi om man må på karantenehotell eller ikke.

Sammen med manglende rett til individuell prøving er det kort vei til diskriminering, vilkårlighet og overformynderi.

Individene det gjelder, fratas på denne måten elementære rettigheter etter forvaltningsloven fordi det ikke er etablert noe system som gjør at folk kan få begrunnelse eller mulighet til å klage.

Reglene overlater til politiet og andre myndigheter å håndheve svært skjønnsmessige kriterier som «nødvendig» reise og «egnet» sted for karantene. Politiet treffer avgjørelser som får stor betydning for folk, uten at dette er erkjent i reglene.

Forholdsmessighet

Å unngå reiser under en pandemi er godt smittevern. Dagbladet anslår at 40.000 planlegger å reise utenlands i påsken. De fleste reiser til Spania, eller skandinaviske land, noen reiser til Polen og noen til Pakistan.

Polen og Sverige har høyere smitte enn Norge, mens Spania har ikke det. Det er derfor en viss risiko for at vi kan få ekstra smitte inn i Norge, selv om man kan diskutere hvor stor denne risikoen er.

Hva om vi heller lar folk ha karantene hjemme og følger dem tett opp med telefoner med påminnelse om karanteneplikt? De mange ansatte på karantenehotellene kunne heller brukes til dette.

Vi, som et sterkt demokrati og en rettsstat, kan ikke sitte stille og se på at vi behandler deler av befolkningen, både de som er i karantene og de som skal passe på dem, slik vi gjør i karantenehotellene.

Ordningen med karantenehotell, slik den er utformet nå, er ikke et forholdsmessig smitteverntiltak og bryter med en rekke rettssikkerhetsprinsipper.

Men mest alvorlig er det at den gjør mennesker som ikke har brutt noen lov, til innsatte og hotellansatte og vektere til fangevoktere.

Les også

  1. Karantenehotell har skapt heftig debatt. Nå har Esa bedt Norge om en forklaring.

  2. Ingen kan tvinges til å være på karantenehotell. Men man plikter å dra dit.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Karantene
  2. Hotell
  3. Smittevern
  4. Menneskerettigheter