Kronikk

Ingen er tjent med vaksinenasjonalisme

  • John-Arne Røttingen
    Global helseambassadør, Utenriksdepartementet
  • Dag-Inge Ulstein
    Utviklingsminister (KrF)

Vaksinene er kun begynnelsen på slutten dersom de blir gjort tilgjengelige for nok mennesker i hele verden, skriver kronikkforfatterne. Foto: Dado Ruvic / Reuters, NTB

Det er avgjørende at alle land får tilgang på vaksiner.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Rask utvikling av nye vaksiner, tester og medisiner mot covid-19 gir håp. Nå må vi sikre at ikke rike land vaksinerer egen befolkning og trekker stigen opp etter seg. Det er ingen bærekraftig løsning.

Egoistisk og uetisk?

Vi venter alle på TV-bildene av den første nordmannen som får vaksine mot covid-19. Det etterlengtede sprøytestikket vil representere begynnelsen på slutten. Om noen måneder kan vi kanskje lempe på noen av restriksjonene her i landet. Innen neste jul er vi trolig tilbake til en mer normal hverdag.

Årsaken til at vi under et år etter utbruddet kan starte vaksinering, skyldes globalt samarbeid. En revolusjon innen vaksineutvikling gjør at vi har flere lovende vaksiner mot covid-19.

Hele 212 vaksiner er under utvikling i verden. 54 er i klinisk utprøving, og hele 13 vaksiner er i fase tre. Det normale innen vaksineutvikling, fra viruset er identifisert til man har en vaksine på markedet, er at det tar fra 8 til 10 år. Denne gangen gikk det raskt, mye fordi denne pandemien nettopp rammet oss alle, også oss i den rike delen av verden.

Global helseambassadør John-Arne Røttingen og utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF). Foto: Privat

Det at rike land i sommer ser ut til å ha bestilt flere vaksiner enn de trenger selv, er blitt kritisert som egoistisk og uetisk. Sannheten er at de tidlige risikobaserte bestillingene er en viktig årsak til at vi nå har flere lovende vaksiner mot covid-19 på rekordtid. Da bestillingene kom, var det svært usikkert hvor mange og hvilke av vaksinene under utvikling som ville virke og få godkjenning.

Vaksiner utenfor Vesten

Nøkterne vurderinger tilsier at kun én av fem vaksiner som det startes utprøving av, kommer på markedet. Så langt ser suksessraten høyere ut for covid-19-vaksinene. Hittil har vi fått svært gode eller lovende resultater for tre av vaksinene, og to av dem er nå godkjent internasjonalt.

Det var viktig for vaksineprodusentene at de fikk økonomiske garantier fra de rike landene. Slik kunne de starte produksjonen av vaksiner i stor skala og i et høyt tempo, uten å frykte for egen økonomi dersom vaksinene ikke ble godkjent.

Les også

Ny vaksine mot korona: Kanskje blir 1 meter bare 100 centimeter igjen. Men det er langt igjen.

Nå må vi sikre at den historiske fremgangen som gjør at vi kan starte vaksinering av egne borgere i romjulen, også kommer fattige land til gode. Alternativet er at fattige land må vente lenger før de får vaksinert en stor nok andel av sin befolkning. Det er ingen tjent med.

Først må vi sikre at det utvikles gode nok vaksinekandidater som også kan brukes i land der infrastrukturen for lagring og transport av vaksiner, ikke er som i Norge. Flere vaksiner som tåler høyere temperaturer, er nå i siste fase av testingen. Vi har håp om at dette skal lykkes.

Produksjon og fordeling

Så skal vaksinene fordeles. Her jobber Norge aktivt gjennom vår lederrolle i det globale spleiselaget ACT Accelerator (ACT-A). Vi vil sørge for at land bidrar til at vaksiner, tester, legemidler og annen teknologi utvikles og når alle.

Covax heter den felles innkjøps- og fordelingsmekanismen som nå foreløpig har sikret 2 milliarder vaksinedoser totalt. 1,3 milliarder vil gis til 92 lavinntektsland 2021. Gjennom Covax kan land støtte pandemidugnaden enten ved å bidra med penger eller med vaksinedoser.

For de landene som vil kunne sitte med flere doser enn nødvendig, lanserte Covax nylig en modell for hvordan slike vaksiner kan deles med fattige land fra tidlig i utrullingen av vaksinene.

Den neste hindringen er å få økt produksjonskapasiteten i verden. De fabrikkene som produserer vaksiner, opplever et stort press. I utgangspunktet var det liten ekstra kapasitet i systemet, og vi trenger fortsatt å få produsert alle barnevaksinene som verden har behov for.

Dessuten må prisene ned. Dagens system er ikke rigget for storskalaproduksjon eller produksjon til kostpris, særlig for lavinntektsland.

Tre viktige prinsipper

For å møte disse utfordringene har vi lansert tre prinsipper som vil kunne sikre raskere og billigere tilgang til covid-19 vaksiner:

  1. Det må være åpenhet rundt avtaler om covid-19 innkjøp av vaksiner, legemidler og tester. Det må være kjent hvilket antall vaksiner som bestilles og til hvilken pris.
  2. Pris på medisinsk teknologi for lavinntektsland og lavere mellominntektsland bør være til kostpris. Dette betyr at produsenten kun har en lav profitt av salg til lavinntektsland, og at øvrige markeder må være der det gis tilstrekkelig avkastning på investeringene.
  3. Alle farmasøytiske selskaper som får godkjent nye medisinske produkter, må øke sin produksjonskapasitet. Inkludert gjennom teknologioverføring til andre selskaper og land der det er mulig.

Dersom disse tre prinsippene ikke etterleves, vil det være legitimt for land å benytte etablerte juridiske virkemidler for å sikre lokal produksjon og import, som fleksibilitetene i Trips-avtalen (Den internasjonale patentavtalen). Land som velger å bruke slike tiltak, må ikke oppleve sanksjoner fra det internasjonale samfunn.

Viruset kan utvikle seg

Virksomme vaksiner er kun begynnelsen på slutten dersom de blir gjort tilgjengelige for nok mennesker i hele verden. Dette handler selvfølgelig om solidaritet og rettferdighet i en pandemi som har nådd hele verden og påvirker oss alle.

Det er også ren egeninteresse. Den sosiale og økonomiske krisen som har kommet som konsekvens av helsekrisen, og tiltakene som er iverksatt, har enorme konsekvenser.

Les også

Dette vet vi om vaksinene som kommer til Norge snart

Om rike land investerer i å bidra til raskere kontroll på pandemien, også i de fattigste landene, tjener vi på det økonomisk slik verden nå er knyttet sammen gjennom handel og reising. Det er beregnet at vi får mer enn fem ganger tilbake.

Lar vi pandemien pågå lenge nok, øker også risikoen for at viruset utvikler seg videre slik at de vi kan smittes igjen, og at vaksinene blir mindre virksomme.

De siste dagers rapporter fra London, hvor en ny variant av viruset skaper usikkerhet, minner oss om alvoret.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    Snart kommer vaksinene – men hvem skal få først?

  2. Les også

    Årets julegave: koronavaksine pakket inn i fett og plast

  3. Les også

    Norges koronanekt er oppsiktsvekkende

  4. Les også

    Står vi overfor et gjennombrudd for genetiske vaksiner?

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Vaksine
  3. Pandemier

Relevante artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    Rike land har kjøpt nok til å vaksinere befolkningen opptil seks ganger. Mange fattige må vente i flere år.

  2. VITEN
    Publisert:

    Står vi overfor et gjennombrudd for genetiske vaksiner?

  3. KOMMENTAR
    Publisert:

    Nå vil du kjenne et lite stikk. I hjertet.

  4. KRONIKK
    Publisert:

    Alt du trenger å vite om koronavaksinene

  5. VERDEN
    Publisert:

    Israel har vaksinert 14 prosent av befolkningen på to uker. Hvordan var det mulig?

  6. DEBATT
    Publisert:

    Norges koronanekt er oppsiktsvekkende