Kronikk

Stortingsdirektørens omkamp med Stortinget bør opphøre | Kolberg, Tetzschner og Thorheim

  • Martin Kolberg (Ap), leder, Michael Tetzschner (H), nestleder og Helge Thorheim (Frp), 2. nestleder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite
Stortingets byggeprosjekt vil ingen ende ta: Det gjenstår nå halvannet år med bygging og graving av en innkjøringstunnel. Det er en begrunnet frykt for at prosjektet uten avgjørende funksjonell eller beredskapsmessig verdi for Stortinget vil ende på godt over to milliarder kroner, skriver de tre lederne i kontroll- og konstitusjonskomitéen.

Stortingsdirektør Ida Børresen forklarer kostnadseksplosjonen til Stortingets byggeprosjekt som om det har vært rammet av uforutsette naturkatastrofer. Realiteten er elendige styring, valg av kompliserte løsninger og manglende oppfølging.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Stortingets direktør, Ida Børresen, skriver 17. juli om Aftenpostens omtale av byggesaken hun har hatt administrativt ansvar for. Hun mener avisen «formidler upresis og feil informasjon om Stortingets byggeprosjekt». Hva som skulle være upresist eller feil, fremkommer ikke. Derimot bruker Børresen innlegget til å gjenta forklaringer som Riksrevisjonen tidligere har avvist.

Les historien om Stortingets byggeprosjekt som ble 25 ganger dyrere på fem år. Hva var det egentlig som skjedde?

Les også

Hvordan er det mulig at kostnaden for Stortingets byggeprosjekt kunne vokse fra 70 til minst 1800 millioner kroner?

Børresens omtale av byggeprosjektet er motstridende til Stortingets merknader og vedtak i saken. Innstillingen som Stortinget behandlet i juni, var fremmet av en samlet kontroll- og konstitusjonskomité. Stortinget traff enstemmig vedtak i seks punkter, hvorav fem er en utkvittering av kritikkverdige funn i revisjonsrapporten som Børresen, sammen med to presidentskap, har hatt ansvaret for.

Martin Kolberg (Ap), leder, Michael Tetzschner (H), nestleder og Helge Thorheim (Frp), 2. nestleder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite tar et oppgjør med hvordan Stortingets direktør, Ida Børresen, har ledet arbeidene med utbyggingen av nasjonalforsamlingen.

En rekke kritikkverdige beslutninger

Stortingets direktør har valgt en tone av uunngåelighet for å forklare sin ferd fra den ene kritikkverdige beslutning til den neste. Riksrevisjonen avviser forklaringer om at det ikke forelå valgmuligheter og påpeker at man valgte stadig dyrere og dårligere utredede alternativer. Uansett finnes det ingen holdbar begrunnelse for å omgå Stortinget som rett beslutningstager. Stortinget kan ikke erstattes av et presidentskap uten egen kompetanse til å treffe vedtak. Administrasjonen har en plikt overfor Stortinget til å fremme investeringsforslag som er forsvarlig utredet.

Les også

Byggeprosjektet ble 2400 prosent dyrere - samtidig ansatte Stortinget husfotograf og brukte 1,6 mill. på gullvisittkort-maskin

Børresen hevder at «Riksrevisjonsrapporten slår fast at Stortinget til enhver tid har hatt de formelle budsjettvedtak på plass for de disposisjoner som er gjort. Stortinget har behandlet utvidelsene av byggeprosjektet som en del av budsjettforslagene».

Hvis Børresen hadde ønsket å opplyse hva Riksrevisjonen «slår fast», måtte hun bringe hele sitatet:

«Riksrevisjonen vil presisere at denne omtalen gjelder utformingen av romertallsvedtak, og at Stortinget således har gjort de formelle vedtak som må være på plass for å kunne pådra staten forpliktelser ut over de årlige bevilgningene. Når det gjelder informasjon til Stortinget i plenum som grunnlag for å ta beslutninger om å bevilge penger til prosjektet, er Riksrevisjonens vurdering at Stortingets beslutninger er tatt på et ufullstendig grunnlag.»

Det hjelper altså ikke å skrive inn beløp i budsjettet hvis opplysningene om hva de står for, er misvisende.

At Børresen bruker en slik sitatteknikk, er nedslående.

Upassende bruk av terrortrussel

Avvikene fra god forvaltningsskikk har resultert i en utbygging som ikke ville sett dagens lys dersom saksforberedelsen hadde vært forsvarlig. På denne bakgrunn fremstår det upassende når Børresen i ettertid påberoper seg bomben mot Regjeringskvartalet 22. juli i sitt forsvar for disse forsømmelser. Forsøket på å etablere som premiss at det å ikke bygge en nesten 300 meter lang underjordisk innkjøringstunnel i tillegg til den som allerede eksisterer, skulle være å «ignorere sikkerheten», illustrerer også en manglende rolleforståelse. Det er ikke administrasjons oppgave å utøve et slikt skjønn, det er i så fall Stortingets bord.

Hvis Stortinget hadde to friske milliarder kroner til mer samfunnssikring, ville det neppe brukt dem på ett, for sikkerheten uvesentlig, tiltak.

Og særlig ikke i en tid hvor terroraksjoner rettes mot myke mål, mot fotgjengere, mot konsertpublikum og trafikknutepunkter hvor det passerer ti tusenvis i løpet en ettermiddag.

Opprinnelig var innkjøring til Prinsens gate 26 (med videre) inkludert og presentert uten vekt på sikkerhet. Sett i ettertid, og i lys av Riksrevisjonens rapport, virker sikkerhetsargumentet oppkonstruert.

Kostnadseksplosjon

Også andre forklaringer til sprengningen av rammene omtales som om det var uforutsette naturkatastrofer; konsulenter, naboer, kommunen, Sporveien, Riksantikvaren, Statsbyggs kapasitet eller lignende.

Riksrevisjonens gjennomgang avviser disse forklaringene.

I stedet påvises en sammenheng mellom milliardoverskridelsen og den administrative ledelsens håndtering. Mangelfulle forberedelser, svak organisering, bevisste valg av de mest kompliserte løsninger og utilstrekkelig oppfølging er vesentlige årsaker til kostnadseksplosjonen etter igangsettelse.

Et eksempel på passivitet er at Børresen ikke fremmet en eneste sak til presidentskapet om byggesaken i en periode på ni måneder, samtidig som prosjektet var inne i en kritisk fase hvor mye gikk galt.

Enda en budsjettsprekk?

Det gjenstår nå halvannet år med bygging og graving av en innkjøringstunnel.

Det er en begrunnet frykt for at prosjektet uten avgjørende funksjonell eller beredskapsmessig verdi for Stortinget vil ende på godt over to milliarder kroner.

Vi vil komme tilbake til at direktøren nå opererer med et høyere kostnadsanslag enn det Stortinget fikk presentert for fire uker siden.

Børresens spesielle bruk av fakta føyer seg inn i den mangel på åpenhet om prosjektet som kontroll- og konstitusjonskomiteen møtte i sitt arbeid med saken. Også pressen er nektet innsyn på tvilsomt grunnlag. Det første har fått konsekvenser for kvaliteten på det grunnlaget Stortinget har hatt for vedtak under budsjettbehandlingene. For å komme til bunns i dette måtte komiteen få Stortingets plenum til å vedta en egen undersøkelse i regi av Riksrevisjonen, i medhold av en særhjemmel i riksrevisjonsloven.

Legger skyld på ekstern rådgiver

Det innebærer et styringsproblem for Stortinget at direktøren hevder et motstridende syn på Stortinget som besluttende og bevilgende myndighet enn det Stortinget selv har. Riksrevisjonen har avvist de anførsler administrasjonen fremsatte i sin uttalelse til rapportutkastet, herunder forsøkene på å skyve ansvaret for egen styringssvikt over på en ekstern rådgiver.
Stortinget har måttet ta stilling til uenigheten om fundamentale styringsspørsmål mellom presidentskap/Børresen og Riksrevisjonen.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har ikke hatt noe annet valg enn å hevde prinsippene for lovbundet forvaltning, at økonomiinstruksen skulle vært fulgt, og at anskaffelsesloven ikke skulle vært brutt av Stortingets administrative ledelse.

Overfor Stortinget må det slås fast at Børresen har medvirket til at kravene i Grunnlovens § 82 om opplysningsplikten overfor Stortinget ikke har vært ivaretatt og heller ikke maktet å løfte oppgaven med å tilfredsstille grunnkravet til forsvarlig saksbehandling.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Hverken Stortinget eller stortingsdirektøren har skjønt alvoret av kostnadsoverskridelsene | Eilif Holte

  2. Tror Stortingets byggeskandale kan ende med å koste over 2 milliarder kroner - minst 28 ganger mer enn først planlagt

  3. Michael Tetzschner: – Dette er et oppgjør med en uansvarlig arbeidsform

  4. Olemic Thommessen (H) får sviende kritikk, men blir sittende

  5. Hvordan er det mulig at kostnaden for Stortingets byggeprosjekt kunne vokse fra 70 til minst 1800 millioner kroner?

Les mer om

  1. Stortingets byggeprosjekt
  2. Stortinget
  3. Riksrevisjonen
  4. Riksantikvaren
  5. Utbygging