Hva gjør smarttelefonen med deg? Med oss? | Brita Ytre-Arne og Hallvard Moe

Smarttelefonen feirer ti år. Påfallende mange er direkte negative til egen telefonbruk.

I juni 2007 lanserte Apple sin første Iphone i USA. Siden den tid er det blitt produsert så mange smarttelefoner at det utgjør en utfordring for miljøet.

I dag har ni av ti nordmenn smarttelefon, mot seks av ti for fem år siden. Totalt sendte nordmenn 160 millioner gigabyte med data gjennom mobilabonnementene sine i fjor, ifølge Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Det er om lag en tredjedel mer enn året før.

Brukes til «alt»

På noen ganske få år har smarttelefonen blitt sentral i nordmenns hverdagsliv. Den brukes til prating, meldinger, underholdning, tidsfordriv, sosiale medier, praktiske gjøremål, som kamera, vekkerklokke og kalender, i jobbsammenheng og på fritiden. Nyhetene kommer også i stigende grad til oss gjennom mobilen: Kantar TNS har målt omtrent en femdobling i lesertall for de største avisene på mobil bare siden 2010.

Smarttelefonens inntog representerer den viktigste endringen i nordmenns mediebruk de siste ti årene. Og endringen har skjedd på kort tid. Men hva betyr det for våre liv, og for hvordan vi kobler oss til samfunnet?

I forskningsprosjektet Mediebruk og offentlig tilknytning studerer vi hvordan folk bruker medier til å orientere seg i samfunnet. Gjennom dybdeintervjuer og mediedagsbøker har vi fulgt 50 personer som samlet speiler den norske befolkningen.

Våre informanter lever forskjellige liv og har ulike medievaner, men omfattende telefonbruk går igjen på tvers av nesten alle skillelinjer. Telefonen er sentral i hverdagslogistikken til travle barnefamilier, inngår i arbeidshverdagen i mange svært forskjellige yrker, og brukes også av dem som generelt sett foretrekker tradisjonelle og redaksjonelle medier.

Hva ville du ha svart?

Hvis noen fra 1950-tallet plutselig dukket opp, hva ville vært det vanskeligste å forklare dem om våre liv i dag, spørres det i vitsen som gikk rundt på web’en for noen år siden. Svaret? «Fra en dings i lommen har jeg tilgang til all informasjon kjent for menneskeheten. Jeg bruker dingsen til å se på kattebilder og krangle med fremmede».

Våre informanter gir i liten grad uttrykk for hvilket fantastisk apparat smarttelefonen er. Til det er den for selvsagt. «Alt skjer på mobilen» er et vanlig utsagt når vi ber informantene fortelle om hvordan de skaffer seg informasjon.

For mange er mobilen det første de griper til når de våkner om morgenen, og dingsen de foretrekker når de vil oppdatere seg i løpet av dagen. Mange velger mobilen når vi spør hvilket medium som er viktigst for dem, eller hva de ville savnet mest hvis det forsvant. Å oppdatere seg, gjerne raskt og overfladisk, er blitt en sentral og selvfølgelig del av mediebruken for de fleste.

Innholdsløse oppdateringer?

Likevel er det ikke så lett å svare på hva man egentlig gjør når man «oppdaterer seg» på smarttelefonen. Flere forteller at de raske oppdateringene går så sømløst at de egentlig ikke tenker over hva de gjør, eller vet hva de sitter igjen med etterpå.

Med tanke på hvor sentral telefonen er for folk, er det påfallende hvor mange som er ambivalente eller direkte negative til egen telefonbruk. Folk snakker om å føle seg avhengige og usosiale, og om en ubehagelig opplevelse av å ikke vite hvor tiden blir av. «Man forsvinner mentalt inn i enheten», sier en informant. Flere prøver å legge bort telefonen for å ha kvalitetstid med familien eller være mer bevisste på å være til stede i det som skjer.

«Det bare popper opp»

Dette har blant annet betydning for hvordan folk får nyheter. Mange av våre informanter har sluttet å abonnere på aviser, fordi overskrifter gjennom raske oppdateringer oppleves som «nok» for å få med seg det viktigste.

Dette rimer med annen forskning som viser at tidsbruk på papiraviser langt overgår tiden vi bruker på digitale versjoner.

Noen få bruker sosiale medier aktivt til å skreddersy en egen strøm som de mener er overlegen det redaksjonelle medier kan by på. Mange andre får nyheter fra sosiale medier, gjerne på smarttelefon, uten å vite hvor nyhetene kommer fra. «Det bare popper opp!», sier en informant, og legger til at «uten Facebook hadde jeg ikke visst så mye».

Mange av våre informanter bebreider seg selv for å ikke følge godt nok med ut fra egne standarder. Spesielt sier de at de burde fordype seg mer, for å bedre forstå ulike sider ved viktige saker. Dette kan kanskje handle om hvordan man ønsker å fremstille egen mediebruk i et forskningsintervju, men vi mener de negative følelsene stikker dypere enn som så.

Delvis informert, sporadisk overvåkende

Utviklingen gir store muligheter for nye forretningsideer, også innen den etablerte mediebransjen.

Men de endrede brukervanene er også en utfordring for mediepolitikken, og for våre forestillinger om hva det vil si å knytte seg til samfunnet. Noen borgere tar ivrig i bruk nye muligheter til å finne variert informasjon, mens andre synes at det som «popper opp» er nok.

Er det egentlig det? Det kommer an på hvilke idealer man har for hvor informerte borgerne bør være for å kunne delta i samfunnet.

Mange av våre informanter har en overvåkende holdning til nyhetene. De sier de ville fått det med seg hvis noe viktig skjedde. Terskelen for hva dette skulle være varierer, for noen er det «tredje verdenskrig», for andre hendelser som påvirker lokalmiljøet.

Flere har klare strategier for å skaffe seg mer informasjon når de virkelig vil. Men de kan ikke følge med på alt, hele tiden, og å vite hva man går glipp av er nærmest umulig. Vi kan derfor beskrive folk som delvis informerte, og sporadisk overvåkende. Nesten alle synes det er viktig å følge med, men mange opplever konflikt mellom oppdatering og fordypning.

I smarttelefonens første ti år har rask oppdatering blitt en selvfølge. Nå er det en utfordring for mediebransjen, mediepolitikken og borgerne selv å også skape rom for ønsket fordypning i telefonbruken de neste ti årene.

Les også: