Kronikk

Kronikk: Karrièreusikkerhet tærer på unge forskere

  • Sofie Høgestøl
  • Guro Lind, Akademiet for yngre forskere
  • Katrien De Moor, Akademiet for yngre forskere
  • Katerini Storeng, Akademiet for yngre forskere
  • Carl Henrik Knutsen, Akademiet for yngre forskere
  • Arnfinn Midtbøen, Akademiet for yngre forskere
  • Herdis Hølleland, Akademiet for yngre forskere

Færre kvinner enn menn ser for seg at de fortsatt er i forskning om ti år, viser spørreundersøkelsen blant forskere under 38 år. Matej Kastelic / Shutterstock

Bare halvparten av yngre forskere ville anbefalt unge en karrière innen forskning. Fortsetter det slik, risikerer sektoren å miste de beste hodene, og samfunnets omstillingsevne svekkes.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Norge er på vei inn en omstillingsfase hvor forskning er nøkkelen for å gå fra en oljebasert økonomi til en kunnskapsøkonomi. Ved et slikt veiskille er det viktigere enn noen gang at forskning fremstår som en attraktiv karrièrevei og at utdanningsinstitusjonene tar sitt samfunnsansvar alvorlig. Institusjonene har hovedrollen i utviklingen og forvaltningen av en av kunnskapssamfunnets viktigste ressurser – unge forskere.

Skal vi forvalte unge forskere på en god måte, trenger vi kunnskap om yngre forskeres karrièreveier og karrièreambisjoner. I dag vet vi for lite. Akademiet for yngre forskere og interesseorganisasjonen for stipendiater og postdoktorer ved UiO (UiODoc) har derfor gjennomført en spørreundersøkelse blant forskere under 38 år ved norske universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter.

Responsen har vært overveldende, og over 800 unge forskere i alle stadier av forskningskarrièren delte sine erfaringer. Resultatene er imidlertid ikke oppløftende, de viser at sektoren må ta grunnleggende grep for å forbedre arbeidsforholdene til unge forskere.

Les også

Hvordan skal forskere stimuleres til mer forskning? I alle fall ikke slik en ekspertgruppe foreslår til kunnskapsministeren

Midlertidighet og usikre karrièreutsikter

Hovedfunnene fra vår undersøkelse tegner et bilde av unge forskere som opplever et karrièreløp preget av usikkerhet og midlertidighet.

Dette er ikke spesielt overraskende når kun 56 prosent av vitenskapelige stillinger ved norske universiteter er faste. En stor andel av forskere jobber i diverse midlertidige stillinger, og mange midlertidige er unge. I akademia er gjennomsnittsalderen for fast ansettelse godt over 40 år.

Usikre arbeidsforhold er en av hovedgrunnene til at bare 40 prosent av våre respondenter ser for seg å jobbe med forskning om ti år – og kun halvparten ville anbefalt dagens unge å ta fatt på en forskerkarrière. Funnene samsvarer med tall fra Karrièrebarometeret, som de siste årene har avdekket en bekymringsfull trend der interessen for en forskerkarrière ser ut til å dale blant masterstudenter.

Flertallet av respondentene som ikke er fast ansatt, opplever det som problematisk (60.4 prosent) og er usikre på om de med tiden får fast ansettelse (58 prosent). Usikkerheten oppsummeres treffende av en ung forsker:

«Å kjempe med nebb og klør for kanskje å kunne få penger i kun to–tre år, og så måtte gjenta denne prosessen igjen og igjen i det uendelige. Det virker veldig slitsomt og lite sikkert. Faste stillinger er omtrent ikke-eksisterende i akademia. Når jobben bare blir en hel rekke midlertidige stillinger, hvordan skal dette kunne kombineres med familie, huslån og trygghet? Hadde forskerlivet kunne budt på mindre usikkerhet og mer trygghet ... ville jeg definitivt fortsatt innenfor forskning. Nå er jeg usikker på om det er verdt det.»

Les også

Mange fullfører ikke doktorgraden

Kvinnelige forskere rammes hardest

Usikkerheten ved midlertidigheten ser ut til å ramme kvinnene hardest. Færre kvinner enn menn ser for seg at de fortsatt er i forskning om ti år, og flere kvinner enn menn vil ikke anbefale andre å ta fatt på en forskerkarrière.

Disse sammenhengene er svært klare i vårt materiale og holder selv når vi tar høyde for forskjeller i for eksempel alder og hvor forskerne jobber. Dette må endres dersom vi skal unngå å gjenskape den tradisjonelle kjønnsubalansen i akademia. I 2015 var kun hver fjerde professor i Norge kvinne.

Samfunnet investerer betydelige økonomiske ressurser i forskerutdanning. Bare gjennom langtidsplanen for forskning er det satt av 500 nye rekrutteringsstillinger, og hvert doktorgradsstipend koster over 3 millioner kroner. Når over 80 prosent av de ferdige doktorene skal over i andre sektorer, betyr det at utdanningsinstitusjonene forvalter store ressurser for samfunnet og har et ansvar for å utdanne forskere til hele bredden av det norsk arbeidsliv. Det gjøres i liten grad i dag.

Kan miste de beste forskerhodene

For øyeblikket er institusjonenes bestyrelse av unge forskere et klassisk eksempel på at bukken passer havresekken. Forvaltningen av yngre forskere lider under utdanningsinstitusjonenes iver etter å rekruttere til eget formål, samtidig som de i altfor liten grad realitetsorienterer og forbereder rekruttene på at flertallet skal bruke sin forskerkompetanse utenfor universitetet.

Dette understrekes av at over 80 prosent av de unge forskerne i vår undersøkelse aldri hadde mottatt karrièreveiledning fra sin arbeidsgiver. Uten skikkelig karrièreveiledning blir den allerede usikre karrièrefremtiden i akademia nesten umulig å navigere i.

Flere enkle (og billige) grep kan og bør tas: Utdanningsinstitusjonene må ta ansvar for forskere i stipendiat–og postdoktorstillinger–ved å realitetsorientere dem om veien fra doktorgrad til fast stilling. Videre bør veiledere og forskningsledere ta ansvar for ikke bare å veilede i fag, men også om mulige karrièreveier både innenfor og utenfor akademia. Utvikling av ferdigheter i tråd med stipendiatens videre karrièreambisjoner må vektlegges.

For vår undersøkelse peker kort og godt på at en videre forskningskarrière hverken er et trygt eller attraktivt nok alternativ for en urovekkende stor andel av dagens unge forskere.

Når utdanningsinstitusjonene forvalter kunnskaps-Norges nøkkelressurser, må institusjonene i større grad bli sett i kortene. Tas det ikke grep, risikerer vi som samfunn å miste de beste forskerhodene som skal være med å drive norsk omstilling.

UiODoc er stipendiatenes og postdoktorenes interesseorganisasjon ved Universitetet i Oslo. Akademiet for yngre forskere er en tverrfaglig sammensatt og landsdekkende organisasjon for yngre forskere og er yngre forskeres talerør inn i forskningspolitikk.


Les mer om forskningspolitikk:

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Universitetet i Oslo
  2. Arbeidsliv
  3. Forskning og vitenskap
  4. Universitet

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Hva er et fornuftig antall midlertidig ansatte ved universiteter og høyskoler?

  2. KRONIKK

    Nedstenging av forskning koster samfunnet milliarder

  3. DEBATT

    Tilby eldre forskere sluttpakke og slipp de unge til | Nils Chr. Stenseth

  4. DEBATT

    40 prosent av forskere har gjort noe forskningsetisk diskutabelt

  5. DEBATT

    Endelig likestilling i akademia?

  6. DEBATT

    Fri forskning under press