Kronikk

Kronikk: Idrettstjerner er ikke helter! | Vibeke Skistad

  • Vibeke Skistad

Tenk om Johaug eller Northug jr.  forsiktig hadde oppfordret det store idrettsinteresserte folket til å kjempe for likelønn eller bruke stemmeretten sin. Jeg er sikker på at vi ville sett resultater over natten, skriver artikkelforfatteren. Her fra årets idrettsgalla sist helg. Jon Olav Nesvold/NTB Scanpix

Vi må slutte å omtale idrettsutøverne som helter. De er utøvere, atleter, de er store stjerner og gode forbilder. Men de er ikke helter.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Har man et engasjement også utenfor idretten, ønsker man å gjøre en forskjell, først da fortjener man betegnelsen helt, kjære programledere og reportere. Selv om det er forståelig at til og med de mest sindige blant oss kan bli revet med.

Vibeke Skistad

Påfallende ofte brukt ordUnder Idrettsgallaen på NRK sist helg slår det meg at ordet «helter» dukker opp påfallende hyppig. Forbilder, ja. Flotte folk, ja. Blide og sunne, ja. De kan samle og røre et helt folk, ja.

Men ta et skritt til siden, trekk pusten, se det litt i perspektiv. Helter? De er imponerende i et sportsperspektiv, men de er oppofrende først og fremst på vegne av seg selv, ikke på vegne av andre.

Ja, de stiller opp for lokalidretten, ja, de gir av seg selv, ja, de er rause og ja, de er ofte gode lagspillere. De bryr seg også om andre, klart de gjør, de er jo mennesker som alle andre. De fleste er godt oppdratt og mange har mye livserfaring. Og det er knallhardt — med mange skuffelser på veien til toppen.

Men, dette gjør dem ikke til helter.

Ikke Nansen og Amundsen

Jeg får følelsen av at det er gutta på skauen programlederne snakker om - om Nansen eller Amundsen, Kong Haakon eller Gerhardsen.

Eller de som plukker opp flyktninger i Middelhavet eller trosser ebolafare i afrikanske flyktningleire. Eller folk som over hele verden blir fengslet fordi de ytrer sine meninger.

Eller hverdagsheltene som jobber frivillig i Røde Kors’ besøkstjeneste. Eller eks-alkoholikerne som hver morgen plukker søppel langs gatene i nabolaget mitt, og som forsøker gjøre det rakrygget.

Mine helter er de som tenker mer på andre enn seg selv, og som ønsker å gjøre en innsats for fellesskapet.

Ikke de som bruker all tid i verden på å bli litt sterkere, litt raskere og som må hvile resten av tiden.

Jeg er full av beundring for idretten

Selv kommer jeg fra en «fotballfamilie», jeg har drevet med idrett gjennom hele oppveksten, har studert idrettsfag og fulgt tusenvis av sportsendinger på TV.

Som attenåring hadde jeg sett flere fotballkamper enn alle jeg kjente, jeg har ligget på klasseromsgulv og vonde senger, jeg har reist på store og små idrettsarrangementer og vært omgitt av utøvere på alle nivåer hele livet.

Jeg har sett uendelig mye idrettsglede – og skuffelser. Og jeg vet hva som kreves, jeg vet hvor mye så mange ofrer, hva de satser og hvor mange av dem som strever uten å lykkes. Jeg er full av beundring og takknemlig for hvordan idretten underholder og gleder.

Hvordan gode idrettsprestasjoner klarer å røre og samle et helt folk, er intet mindre enn fantastisk og fascinerende.

Det er ikke noe som får menn til å grine så lett og så ofte som idrett. Idretten kan utrette store ting.

Men det er i de fleste sammenhenger en stor forskjell på et forbilde og en helt. Og idrettsstjernene omtaler heller ikke seg sjøl som helter, det er det media som gjør.

Stjerner som sjelden kalles helter

Filmbransjen, som er min arena, har også flust av dyktige folk, imponerende personligheter og forbilder, men der omtales langt færre som helter.

Jeg forstår at det er vanskeligere for Ane Dahl Torp, Aksel Hennie eller Toralv Maurstad å samle hele folket slik Johaug eller Northug jr. gjør – det sitter ikke én million og følger dem på TV samtidig, over hele landet.

Men mange skuespillere gjør ofte en like stor innsats og ofrer like mye som idrettsutøvere. Selv ikke Kristoffer Joner i Bølgen får heltestempelet, på tross av at halve Norge har sett hans iherdige innsats innerst I Geirangerfjorden.

På Amandautdelingen blir de hedrede skuespillerne aldri omtalt som helter. Heller ikke under utdelingen av Heddapris, Bragepris eller Spellemanpris står programlederen i fullt alvor og omtaler de nominerte som helter. Heldigvis. De gjør bare jobben sin, og vinnerne gjør den muligens litt bedre enn de andre.

19 år gammel idretts-ildsjel

Den som virkelig burde omtales som en helt den kvelden på Lillehammer, var vinneren av årets ildsjelpris.

Sajandan Rutthira fra Furuset, Årets ildsjel. Jon Olav Nesvold/NTB Scanpix

19 år gamle Sajandan Rutthira fra Furuset har et «enormt engasjement…og er en nøkkelperson for rekruttering og oppfølging av nye idrettstalenter». Han holdt dessuten kveldens sterkeste tale: «Jeg kan takke idretten, idretten har gitt meg mye mer enn jeg har gitt den. Jeg har fortsatt hele livet mitt til å bidra mer!». (De andre vinnerne beklager overfor venner og familie at de aldri er hjemme og bidrar.)Da renner tårene i norske hjem. Forståelig nok. Og jeg regner med at han ikke topper lønningslistene

At vi så til de grader hausser opp folk som bruker all sin tid på seg selvl, synes jeg er bemerkelsesverdig. At en tiåring med tårer i øynene stotrer at «Bjørgen er min største helt», eller at håndballjentene har løftet frem mange nye talenter, er rørende – unge utøvere har noe å strekke seg etter, stjernene opprettholder idrettsgleden. Nydelig og viktig.

Men at voksne mennesker – helt seriøst og i beste sendetid på NRK og andre TV-kanaler, gang etter gang, år etter år, i ulike sportssendinger – omtaler idrettspersonligheter som helter, er å ta i.

Spør du en venn eller mannen i gata om de kan nevne fem idrettspersonligheter som har markert seg på andre områder enn innen idretten, blir de svar skyldig

Nærmest et totalt fravær av ytringer

Det finnes sikkert unntak. Det gjør det alltid. Men jeg kommer ikke på noen. Og spør du en venn eller mannen i gata om de kan nevne fem idrettspersonligheter som har markert seg på andre områder enn innen idretten, blir de svar skyldig.

Og da snakker vi ikke om dem som donerer penger eller stiller opp for veldedighet, for dem er det mange av, og det er selvsagt bra. Men hva gjelder å mene noe, si noe, være et forbilde for unge og voksne på andre områder enn idretten, der er det påfallende stille, nærmest et totalt fravær av ytringer.

Næringslivsledere er blitt kritisert for at de ikke er mer synlige på samfunnsarenaen – de bør fronte tydeligere synspunkter i flere saker.

Hva med idrettsfolket? Det store og påvirkningssterke idrettsfolket?

Tenk om de bare hadde ment bitte lite grann

Tenk hva de kunne fått utrettet, om de mente bittelitte grann om stemmeretten, om miljøkampen, om lokale sykehus, om likestilling… Saker mange av dem fra tid til annen helt sikkert har tenkt på. Og de har jo tid, på kveldene når de ligger på hotellrom rundt omkring i verden og restituerer, tenker, prater og surfer på nettet.

Mange av dem mener vel noe, og vil snakke om noe annet enn føreforhold og forkjølelse.

Jeg kan love dere, idrettsfolk, at om dere vil si noe om verden eller Norge, om det så bare er et bittelite utsagn, kan jeg garantere at pressen skriver hjem om det.

Tenk om Johaug eller Northug jr. forsiktig hadde oppfordret folket, det store idrettsinteresserte folket, til å kjempe for likelønn eller bruke stemmeretten sin. Jeg er sikker på at vi ville sett resultater over natten.

Twitter: @VibekeSkistad


  • Fjorårets idrettsprestasjoner er kåret. Her er Aftenpostens live-dekning av årets idrettsgalla
  • Martin Ødegaard er blant dem som blir dyrket som en helt. Det kan gå veldig galt
  • Si din mening og få med deg de viktigste og beste debattene — følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Ny podcast:

Les også

Hør Debattert: Netflix fremstår som den femte statsmakt

I løpet av 24 minutter og 17 sekunder er debattredaktørene i Aftenposten og Bergens Tidende dessuten innom:

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. LANGRENN

    «Det er en nær venn som tar farvel med det norske folket, ikke bare en idrettsutøver»

  2. SPORT

    Zuccarello fikk pris - får ros av Erna Solberg: – Et stort forbilde

  3. LANGRENN

    Professor om Johaug-saken: - Vi kan ikke ofre uskyldige for å ta skyldige

  4. SPORT

    Fikk hedersprisen: – Dette hadde jeg aldri trodd i min villeste drøm

  5. MENINGER

    «Brutal og riktig Russland-dom, men doping vil ikke forsvinne»

  6. SPORT

    Her velger de hvem som blir årets idrettstalent