Kronikk

Når døden tjener livet

  • Arne Stray-Pedersen
    overlege og førsteamanuensis i rettsmedisin Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo
  • Torleiv Ole Rognum
    professor i rettsmedisin

På veggen i obduksjonssaler står det mange steder: "På dette sted gleder døden seg over å tjene livet." Det gir mening og trøst til oss som gjør det vanskelige arbeidet – å obdusere et barn som skulle hatt livet foran seg, skriver kronikkforfatterne. Arne Stray-Pedersen

Takket være obduksjoner og annen forskning på krybbedød, er antall årlige dødsfall redusert fra 150 til 15 siden 80-tallet.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Under vignetten «Forskningsskandalen» har VG utgitt en rekke artikler om rettsmedisinske undersøkelser og forskning ved barnedødsfall. Artiklene har vært preget av mange misforståelser og feil som bør oppklares.

Arne Stray Pedersen NN

Det er nemlig ikke slik at hjerner og hjerter tas ut til forskning og blir oppbevart i fryseboks, slik man kan få inntrykk av i artikkelserien. Uttaket av disse og andre organer gjøres for å fastslå dødsårsaken og er en del av det rettsmedisinske arbeidet. Det er tydeligvis behov for å klargjøre grunnlaget for

Torleiv Ole Rognum

rettsmedisinsk obduksjon av barn og formålet med slike undersøkelser.

Unaturlig dødsfall

Rettsmedisinske obduksjoner utføres på oppdrag fra påtalemyndigheten. Hensikten er å påvise eventuelle skader og sykelige forandringer som har ført til døden.

Når et barn dør plutselig og uventet er dette etter norsk lov å betrakte som et unaturlig dødsfall inntil det motsatte er dokumentert.

Slike dødsfall skal meldes til politiet, og politiet skal alltid begjære rettsmedisinsk obduksjon.

Den medisinske undersøkelsen begynner med at kroppsoverflaten granskes og eventuelle spor sikres. Det foretas røntgenundersøkelse av hele skjelettet. Deretter foretas likåpning med undersøkelse av samtlige indre organer. Blod og kroppsvæsker blir analysert med tanke på giftpåvirkning og infeksjoner med bakterier og virus, samt genteknologiske undersøkelser.

Må oppbevares

Små vevsbiter fra organene må tas ut for mikroskopisk undersøkelse og laboratorieanalyser før de legges tilbake i kroppen. De små vevsbitene som er tatt ut, må oppbevares for å gjøre det mulig å foreta en ny vurdering av andre sakkyndige enn de som har utført obduksjonen, for eksempel ved gjenopptagelse av saken.

For å kunne gjøre detaljert undersøkelse av hjernen og hjertet må imidlertid disse organene først behandles i fikseringsvæske.

I Norge er det vanlig å gjennomføre begravelsen i løpet av 1–2 uker etter dødsfallet. Det er ikke mulig å få gjort ferdig undersøkelsene i løpet av denne tiden.

I Sverige har man innarbeidet en praksis der begravelsen utsettes i inntil 6–8 uker i påvente av at alle organene skal legges tilbake i kroppen. Men dette er en praksis som forsinker sorgarbeidet.

Når skal pårørende informeres?

Informasjon om hva som gjøres ved obduksjoner er tilgjengelig for helsepersonell, i brosjyrer til etterlatte utarbeidet av Landsforeningen Uventet Barnedødog finnes på nettet. I tilfeller der det er hjemmel for, og foreldrene samtykker til dødsstedsundersøkelse har rettsmedisineren mulighet til å formidle hva som er utført ved obduksjonen.

Det er svært ulikt hvordan foreldre reagerer ved barnedødsfall. Noen ønsker informasjon om obduksjonen, andre ikke. Dette har vært en etisk vanskelig problemstilling, og vi har hittil ikke funnet det riktig å gi detaljert skriftlig informasjon om hva obduksjonen innebærer. Kanskje har dette vært feil.

Bare når dødsårsaken forblir uoppklart etter en grundig gjennomgang av barnets historie, en omfattende obduksjon og undersøkelse av dødsstedet, kan dødsårsaken krybbedød benyttes.

Politiets etterforskning ved barnedødsfall, deriblant den rettsmedisinske obduksjonen, har som formål å avdekke om det er skjedd straffbare forhold. Helsevesenet har oppgaven med å ivareta foreldrene å støtte dem i sorgarbeidet.

Rutiner må endres

For oppfølgingen av barnedødsfall er det etablert rutiner som skal ivareta rettssikkerheten for det døde barnet og for de gjenlevende personene rundt barnet samt gi støtte i sorgbearbeidelsen. Disse rutinene må stadig oppdateres i samråd med politiet og med rettsmedisinere, helsepersonell og pårørende. Vi finner det lite formålstjenlig når disse obduksjonsrutinene forenkles til sensasjonspregede overskrifter.

Det er svært ulikt hvordan foreldre reagerer ved barnedødsfall.Som rettsmedisinere føler vi et etisk ansvar for å forbedre våre metoder for å fastslå dødsårsak. Dette innebærer å ta i bruk nye analyseverktøy etter hvert som slike blir utviklet. På denne måten kan forskningen bidra til å oppklare uløste gåter (krybbedød) og forhåpentligvis også bidra til å forebygge fremtidige dødsfall. I noen saker må vi kanskje revurdere tidligere standpunkt om hvorvidt dødsfallet er påført, noe som kan få strafferettslige konsekvenser.

Den gledelige nedgangen i krybbedødstilfeller siden 1990 skyldes forskning på hva som øker risikoen: først og fremst mageleie, men også røyking og overoppheting.

Vi skjønner ennå ikke helt hvorfor mageleie er farlig for noen barn eller hvorfor samsoving med røykende foreldre gir økt risiko for krybbedød. Mye av vår forskning har konsentrert seg om forsøk på finne medfødte svakheter i genene. Noen tilstander er avdekket. En av dem inngår nå i nyfødtscreeningen av alle nyfødte. Dersom denne tilstanden oppdages hos nyfødte kan den behandles slik at plutselige dødsfall forebygges.

Foreldre ønsker forskning

Vi håper all den oppmerksomhet som har vært omkring rettsmedisinske obduksjoner ved plutselig uventet barnedød de siste ukene kan bidra til at forskning med utgangspunkt i rettsmedisinske obduksjoner kan bli lovregulert. Det bør også kunne åpnes for å gi informasjon til pårørende slik at de får en mulighet til å reservere seg mot forskning.

«På dette sted gleder døden seg over å tjene livet.»Vår erfaring er imidlertid at foreldre ønsker forskning. De ønsker både at dødsårsaken til deres eget barn en gang kan bli endelig fastslått, og de vil bidra til at krybbedødsgåten kan bli løst slik at andre foreldre ikke skal oppleve å finne barnet sitt dødt plutselig og uventet.

Det gir mening at forskning på prøver fra deres døde barn kan hjelpe fremtidige barn og familier.

På veggen i obduksjonssaler står det mange steder: «På dette sted gleder døden seg over å tjene livet.» Det gir mening og trøst også til oss som gjør det vanskelige arbeidet – å obdusere et barn som skulle hatt livet foran seg.

  1. Les også

    Undersøker forskning på barnehjerner

  2. Les også

    Flere ikke-etnisk norske barn dør

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Hvert år dør 30 barn plutselig og uventet i Norge. Er det på tide å gjøre dødsstedsundersøkelse obligatorisk?

  2. VITEN

    Ny forskning: Barnelivet er farligere i distriktene

  3. KARRIERE

    Arne Stray-Pedersen (44) har yrket «ingen» vil ha: – Det er jo bare død og elendighet vi jobber med

  4. KRONIKK

    Flere barn dør av mishandling enn i trafikkulykker | Torleiv Ole Rognum

  5. NORGE

    Helseministeren vil ha «havarikommisjon» når noe går galt på sykehus

  6. SID

    Torleiv Rognum har obdusert mellom 8000 og 10.000 kropper: - Vi er et ombud for de døde