Kronikk

Hatprat som motiverer til ekstremisme

  • Anne Birgitta Nilsen

Det svarte flagget påskrevet deler av den arabiske islamske trosbekjennelsen er blant annet kjent fra al-Qaidas pressekonferanse i 1998 (bildet), og er blant symbolene som kan leses som uttrykk for en voldsforherligende ideologi og en kamp, skriver artikkelforfatteren. Mazhar Ali Khan

Hatpraten knyttet til IS, den islamske staten, ser ut til å fenge enkelte unge mennesker. Det er derfor viktig å kunne gjenkjenne språkbruk og symboler som inspirerer og motiverer til ekstremisme.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Anne Birgitta Nilsen.

De siste dagenes medieoppslag har vist at enkelte få norske muslimer støtter IS, den islamske staten i deler av Syria og Irak. Det er bekymringsfullt.Vel så bekymringsfull er hatpraten knyttet til IS. Hatpraten skaper grunnlag for fiendtlighet og tilbaketrekning fra det norske samfunnet. Den inspirerer til ekstreme oppfatninger og holdninger, og i verste fall motiverer den til vold og terror.

Blant tilhengerne av den islamske staten i Europa benyttes det en særegen form for hatprat som vi kan kalle korstogsretorikk. Ved hjelp av denne retorikken oppildner de hverandre til hat og andre negative følelser.

Her er det med andre ord ikke fornuften, men følelsene som råder. Retorikken utnytter sitt publikums følelser, og den setter kritisk tenkning til side.

Makt i følelser

Hatpraten kjennetegnes av det som i retorikkens termer kalles for patos-appeller, og det er særlig folks negative følelser disse følelsesappellene har som mål. Emosjoner som hat, frykt, irritasjon, sinne, skepsis, angst, vemmelse og mistillit er eksempler på følelser det siktes mot.

Det ligger potensielt mye makt i en aktivering av folks følelser.

Når folks sinn er satt i kok, kan de bli mer tilbøyelige til hevnaksjoner. Denne tilbøyeligheten kan utnyttes politisk i et farlig spill, slik vi så al-Qaidas tidligere leder Osama bin Laden gjorde.

Gjennom sin spredning av hat overfor Vesten var bin Laden en viktig inspirasjonskilde til terrorhandlinger.

Konspirasjonsteori om korstog

Det fremste kjennetegnet for ekstreme muslimers hatprat er konspirasjonsteorien om korstogene. I korthet går konspirasjonsteorien ut på at Vesten fører en krig for utrydde muslimene og islam med alle tenkelige midler; økonomiske, militære og kulturelle.

Korstogsbegrepet er nyttig og slagkraftig, for korstogene er et historisk traume for muslimene. Fra dette historiske traumet trekker konspirasjonsteorien om korstogene forbindelseslinjer til kolonitiden og invasjonen av Irak og Afghanistan.

Det fremste kjennetegnet for ekstreme muslimers hatprat er konspirasjonsteorien om korstogene

Konspirasjonsteoretikerne deler gjerne historien inn i tre ulike korstogsepoker. De første korstogene sier de at skriver seg tilbake til middelalderen. De andre korstogene fant sted under kolonialiseringen, og de tredje korstogene tok til i 1990, da vestlige styrker etablerte seg på hellig grunn i Saudi-Arabia.

I ekstreme muslimers retorikk fungerer begrepet om korstogene som en topos , som et generelt og utbredt allment akseptert syn på Vesten og forholdet mellom Vesten og muslimene, som et felles utgangspunkt for å utmale fiendebilder og for å fremme en ekstrem fortolkning av jihad. Disse omtales gjerne som salafi-jihadister.

Salafi-jihadistene ser ikke på jihad bare som en indre kamp mot onde tilbøyeligheter, slik muslimer flest gjør, men vektlegger jihad som hellig krig.

Osama bin Laden, al-Qaidas tidligere leder, var den fremste eksponenten for konspirasjonsteorien om korstogene.

Konspirasjonsteorien er dessuten forklaringen på mye av slagkraften i hans taler – en slagkraft som gjorde at talene hans fikk mye oppmerksomhet i mediene.

I en kunngjøring fra desember 2001, to måneder etter angrepene på Afghanistan, brukte bin Laden korsfarerbegrepet i flere ulike kontekster. Han beskrev blant annet angrepene på Afghanistan som et ondskapsfullt korstog mot islam, og han forklarte at bakgrunnen for dette korstoget er et ubeskrivelig korsfarerhat.

Det svarte flagget

Blant salafi-jihadister på internett er det mest fremtredende symbolet det svarte flagget påskrevet deler av den arabiske islamske trosbekjennelsen.

Flagget er blant annet kjent fra al-Qaidas pressekonferanse i 1998.

I tillegg til at fiendebildene er et uttrykk for hat og sinne, kan de virke som oppfordringer til terror

Det svarte flagget går igjen på enkeltes Facebook-profiler på nettet og på YouTube. I kombinasjon med sitater og bilder fra kjente ledere, som for eksempel Osama bin Laden og Abu Musab al-Zarqawi, kan Facebook-profilene fungere som støtte til hellig krig mot korsfarerne. Det var Osama bin Laden som ga ordre om terroraksjonen 11. september 2001 mot handelssenteret i New York.

Al-Zarqawi hadde også tilknytning til al-Qaida, og han sto også bak en rekke terroraksjoner frem til han ble drept i et amerikansk bombeangrep i Irak i 2006. Al-Zarqawi er kjent for sin brutalitet, og denne mannen synes å ha fått en heltestatus blant ekstreme muslimer.

Bilder av en bevæpnet Zarqawi benyttes i bannere og i profilbilder, og enkelte benytter kallenavn med referanser til ham.

Fiendebilder

I kombinasjon uttrykker disse symbolene fiendebilder.

I tillegg til at fiendebildene er et uttrykk for hat og sinne, kan de virke som oppfordringer til terror. De refererer til Osama bin Laden og hans verdenssyn sentrert rundt konspirasjonsteorien om korstoget, og til al-Zarqawis brutalitet.

På den måten gir ekstreme muslimer seg også til kjenne blant likesinnede og kommer i kontakt med hverandre på internett.

Symbolene kan leses som uttrykk for en voldsforherligende ideologi og en kamp, eller til og med en krig rettet mot dem de oppfatter som korsfarerne.

Hatprat kan lede til flere hatefulle ytringer og mer hat. Denne formen for språkbruk kan dessuten sees som en bro mellom hat og hatefulle handlinger. Dersom hatet ikke følges opp av hatefulle ytringer, blir det trolig heller ingen hatefulle handlinger.

Vi må derfor sette krefter inn for å motvirke hatpraten. For å kunne gjøre det, er det helt avgjørende å kunne gjenkjenne denne språkbruken.

  1. Les også

    Den uislamske staten

  2. Les også

    Forskere mener Frp-språket har skapt ekstremisme

  3. Les også

    Den islamske staten rekrutterer målrettet fra ulike miljøer

  4. Les også

    Bom på åpent mål

  5. Les også

    Savner klar fordømmelse fra Islamsk Råd Norge

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Den islamske staten (IS)
  3. Ekstremisme

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Har studert ideologen bak global jihad: – Vesten har mindre å gjøre med denne historien enn vi tror

  2. NORGE

    Halshugger om formiddagen, gråter av dikt om kvelden

  3. KRONIKK

    En slags konspirasjonsteori om islam | Torgeir Fjærtoft

  4. KRONIKK

    Militante jihadister bruker poesi i kampen om hjerter og sinn | Elisabeth Kendall

  5. KRONIKK

    Kronikk: Vi må våge å snakke om ekstremistiske holdninger blant ungdom

  6. VITEN

    Unge, norske muslimer driver «hverdagsmotstand» mot ekstremisme