Kronikk

Lærdommen fra Libya er at Grunnloven bør endres | Holmøyvik og Høgberg

  • Eirik Holmøyvik
    professor i statsrett, Det juridiske fakultet, UiB
  • Benedikte M. Høgberg
    professor i statsrett, Det juridiske fakultet, UiO

Stortinget bør gripe sjansen nå.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Norske jagerfly slapp tilsammen 588 bomber over Libya i løpet av noen få måneder. Men hvem bør bestemme at Norge skal delta i krig i utlandet, og hvordan bør beslutningene treffes? spør kronikkforfatterne. Foto: Lars Magne Hovtun / Forsvaret / SCANPIX

Stortinget behandler i disse dager rapporten som evaluerer Norges deltagelse i Libya-krigen i 2011. Norske jagerfly slapp tilsammen 588 bomber over Libya i løpet av noen få måneder. Men hvem bør bestemme at Norge skal delta i krig i utlandet, og hvordan bør beslutningene treffes?

Å sende soldater i krig er en alvorlig beslutning. Derfor er det viktig at det finnes klare rammer for hvem som kan treffe slike avgjørelser, og hvordan. Libya-rapporten avdekker at reglene for slike beslutninger i Norge er uklare og utilgjengelige. Regler om krig finnes i Grunnloven, men de er gamle og har røtter tilbake til 1814. Man forutså rimeligvis ikke norsk deltagelse i internasjonale militæroperasjoner, som Libya. Reglene gir derfor liten anvisning på hvordan beslutningsprosessene for slike operasjoner skal foregå.

Eirik Holmøyvik, professor i statsrett, Det juridiske fakultetet, UiB Foto: UiB

Benedikte M. Høgberg, professor i statsrett, Det juridiske fakultet, UiO Foto: UiO

Uklare og utilgjengelige regler

Kritikken mot Stoltenberg-regjeringens raske beslutningsprosess i forbindelse med Norges deltagelse i Libya-krigen, er eksempel på hvordan uklare regler gjør det vanskelig for både beslutningstagere og for dem som vil gå beslutningstagerne etter i sømmene.

I et åpent demokrati som det norske er begge disse sidene like viktige. Derfor er det ikke overraskende at Libya-rapporten «frikjenner» Stoltenberg-regjeringen og konkluderer med at regjeringen handlet i samsvar med gjeldende regler.

Rapporten retter i stedet kritikken mot reglene og konkluderer med at Grunnloven bør revideres for «å gi klarere uttrykk for gjeldende rett når det gjelder hvilke internasjonale operasjoner norske styrker kan brukes til, og når og hvordan Stortinget skal involveres». Vi stiller oss bak denne konklusjonen.

Konklusjonen i rapporten foranlediger viktige spørsmål:

Hva bør Stortinget gjøre for å unngå at vi møter de samme utfordringene som vi møtte i Libya-saken, neste gang Norge skal delta i krig? Og hvem bør treffe en beslutning om slik deltagelse og hvordan bør det skje?

Norske F-16 jagerfly bombet dette fly-shelteret på en flybase i Libya under Operation Odyssey Dawn. Foto: Forsvaret

Det er vår oppfatning at de eldre grunnlovsparagrafene 25 og 26 bør revideres på tre punkter, slik også Libya-rapporten legger opp til, for at Grunnloven skal kunne svare på disse spørsmålene på betryggende vis.

Stortinget bør konsulteres

For det første bør regjeringens plikt til å konsultere Stortinget i utenrikspolitiske saker av vesentlig betydning skrives inn i Grunnloven.

I dag er Grunnlovens regler enkle: Regjeringen styrer Forsvaret og treffer dermed beslutning om hvorvidt og hvordan Norge skal delta i internasjonale militæroperasjoner.

Det er like fullt fast og langvarig praksis for at regjeringen konsulterer Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité før viktige utenrikspolitiske beslutninger fattes. Dette skjedde også før norske fly ble sendt på vingene over Libya.

Noe av det som har skapt debatt, er at Stortinget ble konsultert først etter at norske styrkebidrag var meldt inn til våre alliansepartnere, og etter at de norske flyene var sendt ut av landet.

Selv om regjeringen over tid hadde holdt Stortinget informert om at en militæroperasjon i Libya var mulig, ble Stortinget konsultert på et tidspunkt der den politiske beslutningen var truffet og langt på vei iverksatt.

13. september overleverte Libya-utvalget sin rapport om «Evaluering av norsk deltakelse i Libya-operasjonene i 2011».

Det er imidlertid Stortingets oppgave å kontrollere at regjeringen styrer i samsvar med flertallets vilje og at regjeringen holder seg innenfor lov og grunnlov. Stortinget bør derfor grunnlovfeste dagens praksis med at regjeringen konsulterer Stortinget i viktige utenrikssaker før det iverksettes ugjenkallelige tiltak av vesentlig betydning for norske utenrikspolitiske interesser.

Utydelige tolkninger

For det andre bør det grunnlovsfestes i hvilken utstrekning regjeringen kan sette norske soldater under andre lands kommando. Dette spørsmålet har reell betydning for hvilke internasjonale operasjoner Norge kan delta i og på hvilken måte.

Les også

Var det riktig av Norge å slippe 588 bomber over Libya? Her er fem spørsmål og svar om Libya-rapporten

I dag kan det leses i Grunnloven at norske soldater ikke kan gå i fremmede makters tjeneste. Det er skrevet i en tid der man var redd for at norske styrker skulle brukes som leiesoldater.

Ved Norges inntreden i NATO ble forbudet etter hvert tolket slik at det likevel ikke gjaldt dersom kommandoen delvis ble lagt til en alliert. Slike utydelige tolkninger av en tekst hvor det vitterlig står å lese at forbudet er absolutt, er ikke heldig.

Teksten bør skrives om, slik at dagens praksis synliggjøres: Nemlig at kommandoen kan overføres i internasjonale militæroperasjoner så lenge regjeringen har i behold muligheten til å sende stoppordre til egne styrker.

Hvilke styrker?

For det tredje bør det klargjøres hvilke styrker Norge kan delta med i internasjonale militæroperasjoner.

I dag sier Grunnloven at regjeringen fritt kan bruke «linjetropper» i utlandet, mens bruk av «landvernet» krever Stortingets samtykke. Denne inndelingen, som stammer fra eneveldets dager, har imidlertid ikke hatt praktisk betydning på lang tid og ble avskaffet med ny forsvarslov i 2017.

Formålet med regelen er derimot klart: I 1814 ville man sikre at regjeringen ikke skulle sende så store styrker til utlandet at Norge ble stående forsvarsløst ved fiendtlig overfall.

I dag er det uklart om det gjelder en slik begrensning på regjeringens bruk av norske styrker. Det er vår oppfatning at Stortinget bør erstatte dagens tekst med en formulering som får frem det opprinnelige formålet.

I sum handler disse forslagene om å sikre balansen mellom effektiv styring og demokratisk kontroll når militæroperasjoner først er aktuelle.

Vi må kunne trekke lærdom av Libya-saken og klargjøre de rettslige rammene for internasjonale militæroperasjoner. Det er Stortinget selv som sitter med nøkkelen til å endre Grunnloven. Stortinget bør gripe sjansen nå.

  • Les mer om Libya-rapporten:
Les også

Satt i regjeringen som sendte kampfly til Libya: «Norge burde ikke deltatt» «Ikke en beslutning å være stolt av»

Les også

Det politiske lederskapet vil krige i verden, men ikke lære om den | Terje Tvedt

Les også

Tidligere generaladvokat: Bare tull av Stoltenberg å si at Norge ikke var i krig

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Libya
  2. Sikkerhetspolitikk

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Grunnloven bør ikke senke terskelen for nye norske krigseventyr

  2. KRONIKK

    Hva kan vi lære av de norske Libya-operasjonene?

  3. POLITIKK

    Søreide: Viktig å ta lærdom av Libya-krigen

  4. KRONIKK

    Skal Norge kunne bearbeide sitt Libya-traume, kreves det en mer usminket fremstilling om krigens konsekvenser

  5. VERDEN

    Norge bombet landet. Hvem tok ansvar etterpå?

  6. KRONIKK

    Tid for å trekke konsekvensene av EØS-avtalen – også i Grunnloven?