Byene har løsningen på klimakrisen | Raymond Johansen
Vi gikk til valg på å gjøre Oslo til en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle. Det løftet har vi tenkt å holde.
For første gang i historien bor over halvparten av alle mennesker i verden i byer. Samlet står byene nå for over 70 prosent av verdens klimagassutslipp.
Verdens byer er en stor del av klimaproblemet. Samtidig er ingen bedre stilt enn byene til å gjøre en virkelig forskjell når utslippene skal kuttes.
Kutt i utslipp er ikke bare bra for klimaet, det er også bra for miljøet i byene. Mange av kildene til klimagassutslipp er også kilde til lokal forurensing.
Får vi flere til å reise kollektivt og la bilen stå, blir det mindre CO₂-utslipp. Men kanskje like viktig: Det blir mindre luftforurensing og mindre kø på veiene, slik at de som må bruke veien slipper lettere frem.
Planen er klar – slik blir nye Oslo sentrum
Oslo: Miljøhovedstaden 2019
Også EU-kommisjonen ønsker en slik omlegging. Derfor oppfordres byer over hele Europa til å legge om til en grønnere og mer menneskevennlig retning.
For å få økt oppmerksomhet om arbeidet og egge til konkurranse byene imellom, kåres det hvert år en Europeisk miljøhovedstad. I 2019 er det Oslo som holder denne tittelen. Som første og eneste europeiske by utenfor EU er vi kåret av EU-kommisjonen til European Green Capital 2019. Det forplikter.
Det haster
Verdens ledere har gjennom Parisavtalen blitt enige om å kutte klimagassutslippene for å unngå at gjennomsnittstemperaturen på kloden stiger mer enn 1,5 grad. Skal dette målet nås, haster det å handle. Men ikke alle vil være med å dra lasset. Noen fordi de tviler på forskningen. Andre fordi de ser at endringene vi må gjøre, vil være så store at de er mer bekymret for muligheten til å bli gjenvalgt.
Men selv om Donald Trump har trukket USA ut av Parisavtalen, og andre statsledere truer med det samme, bestemmer stadig flere byer seg for å ta ansvar.
- I USA har et nettverk av over 200 byer nå sluttet opp om Parisavtalen og sagt at de vil sette i gang med tiltak for å kutte utslippene på tross av presidentens beslutning.
- I New York har eierne av skyskrapere nå fått strenge krav til energiøkonomisering.
- I Paris har ordføreren tatt opp kampen for å redusere biltrafikken.
- Og i Madrid får bare nullutslippsbiler kjøre fritt i deler av sentrum.
Kildene til utslipp varierer fra by til by.
I Oslo står trafikken for de største utslippene med 60 prosent, mens i New York er det energiforbruket i bygninger som er den største utslippskilden med hele 70 prosent. Derfor er det ikke slik at det som er løsningen her i Oslo, er den samme som gjelder i New York eller Brussel for den del.
Men felles for alle bypolitikere som tar grep, er enigheten om at arbeidet med å redde miljøet er for viktig til at det kan overlates til noen andre, et annet sted til en annen tid. Vi må handle her og nå.
Hvorfor Oslo?
I Oslo har det i mange år vært bred politisk enighet om å ta vare på miljøet. Vi har vernet Marka, renset fjorden, bygget ut kollektivtrafikken og vi har ett av verdens mest effektive avfallshåndteringsanlegg.
Disse satsingene har ikke kommet av seg selv. Bak dem står det modige beslutninger gjennom mange tiår. Da vi tok over styringen av Oslo i 2015, bestemte vi oss for å øke ambisjonsnivået ytterligere.
Oslo har nå et av verdens mest ambisiøse klimamål og viser, som en av få byer i verden, hvordan vi som by kan være med å nå målene i Parisavtalen.
Vi har laget et klimabudsjett hvor vi teller CO₂ slik man teller penger i et vanlig budsjett. Ansvaret for å kutte CO₂-utslipp er fordelt på hver enkelt sektor i kommunen. Hver eneste etat må levere resultater i sin sektor. I tillegg har vi lagt ansvaret til finansbyråden. Alle vet at han følger med, ikke bare på pengebruken, men også på CO₂-bruken.
Markarådet sier nei til elsykler på stier i Marka
Oslos engasjerte befolkning
Så har vi funnet ut hvor utslippene er størst og satt inn de største tiltakene der. Derfor har vi bygget ut kollektivtrafikken med 4000 flere ukentlige avganger og gjort det enklere å sykle og gå i Oslo.
Vi sørger for at avfall fortsatt skal være en ressurs som gir varme til byen og biogass til byens busser. Folks tilgang til friområder, grøntarealer, marka og fjorden blir stadig bedre. I år passerte vi over en million reisende til øyene.
Miljøengasjementet i Oslo er stort. Det har de lagt merke til i Brussel. Da Miljøhovedstadsprisen skulle deles ut, trakk EU særlig frem hvordan folk i Oslo har engasjert seg i miljøarbeidet. Målinger viser at det er et klart flertall for å begrense bilbruk i sentrum og det er god oppslutning om kildesorteringen.
Folkets grønne skifte
For skal vi klare å gjennomføre det grønne skiftet, må innbyggerne støtte opp om den politikken som føres. Samtidig kan det ikke være slik at politikere lar være å gjennomføre nødvendige tiltak av frykt for motstand eller redsel for ikke å bli gjenvalgt.
Vi gikk til valg på å gjøre Oslo til en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle. Det løftet har vi tenkt å holde.
Debatten om Oslos klimapolitikk, bilfritt byliv og dieselforbud viser hvilket engasjement som finnes her i byen. Det er bra. For det er gjennom diskusjoner og meningsbrytning at vi får synliggjort hva som trengs av endring, samtidig som vi får frem de beste løsningene. Mye av det vi gjør nå, er nybrottsarbeid. Derfor er vi opptatt av å lytte og justere kursen når det er nødvendig.
Hele byens miljøår
Miljøhovedstadsåret skal være Oslo-befolkningens år. Vi skal vise frem de gode eksemplene på hvordan vi kan leve mer miljøvennlig. Byen vil syde av aktivitet. Gjennom 2019 blir det mer enn 350 ulike arrangementer, og over 180 samarbeidspartnerne har meldt at de vil være med.
Mange har tatt utfordringen og latt seg inspirere. Neste år kommer Ruter til å sette inn 70 nye elbusser i Oslo. Posten og Bring vil ta i bruk elektriske varebiler og nullutslippsløsninger. Eiendomsutvikleren Aspelin Ramm sier de vil stille økte krav og be om fossilfrie og utslippsfrie anleggsplasser. Norway Cup, Øyafestivalen, Bislett Games og mange, mange flere er også med på laget.
Første helgen i januar ønsker vi hele byen velkommen til åpningen av miljøhovedstadsåret ved kunstprosjektet SALT på Havnepromenaden. Ta turen og vær med på å gjøre Oslo til Europas miljøhovedstad.
