Kronikk

Problemet med Innovasjon Norge-saken? At ingen tar tak i det reelle problemet. | Melita Ringvold

  • Melita Ringvold
    leder i Næringspolitisk forum i Oslo Ap og festivalsjef Mortensrud festival

Innovasjon Norge-direktør Anita Krohn Traaseth og styreleder Gunnar Bovim gir kommentarer til pressen etter styremøtet 29. juni i forbindelse med nyansettelsen. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

I et samfunn der forskjellene øker, er det er på tide å svare på hva som er «godt nok for de svina».

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hva er egentlig problemet med at Norges rikeste får litt ekstra drahjelp inn i arbeidslivet? I et samfunn der forskjellene øker, er det er på tide å svare på hva som er, som boken til Anita Krohn Traaseth heter, «godt nok for de svina».

De siste ukene har vi lest i mediene om unge mennesker som vil noe, og som på hver sin måte kan bidra til verdiskapning i morgendagens Norge. Vi har lest om Katharina Andresen, en milliardærarving som har fått jobb i Innovasjon Norge. Andresen vil jobbe og lære, selv om hun kanskje ikke har alle papirene i orden.

Det er bra at hun vil bidra. Vi trenger ungt pågangsmot. Jeg kjenner igjen den samme driven hos ungdom i nabolaget mitt.

Oslo Sør er rik på kreativitet og ung skaperkraft med Norges yngste og mest mangfoldige befolkning. Dessverre blir ikke denne skaperkraften heiet frem på samme måte som med Andresen. Det gjør at noen trår feil. Istedenfor å bidra til fellesskapet, skaper de problemer for oss.

Hva er egentlig problemet med at Norges rikeste får litt ekstra drahjelp inn i arbeidslivet? spør Melita Ringvold. Foto: Privat

Men de aller fleste står på for å fullføre utdanning og skaffe seg arbeidserfaring. Selv om veien kan by på ekstra utfordringer når foreldrene eller besteforeldrene ikke er norske, lykkes de fleste.

Med jevne mellomrom kommer politikere til Oslo Sør for å se på «tilstandene», men de ser ungdommen mer som et problem enn en mulighet.

Selv om flere av ungdommene her har ekstrajobber ved siden av skole og studier, og mange håndterer mer enn tre språk elegant.

Likevel opplever de at det å komme fra vår bydel stemples, og mange av dem som tar utdanning, sliter med å komme i jobb. Men de bærer på den samme drømmen og energien som Andresen. De vil lære, og de vil bli akseptert for den de er. Ikke for hvem faren er eller i hvilket nabolag de har vokst opp.

Nora og Katharina

Andresen forteller at hun føler seg uthengt og tråkket på. Ungdommene fra Oslo Sør kjenner det på samme måte.

Her er et konkret eksempel. En ung kvinne i mitt nabolag er nyutdannet jurist. Hun var ferdig utdannet for ett år siden. Det siste året har hun travet byen rundt med CV-en i hånden.

Hun har gitt juridisk bistand til Kvinner i fokus og jobbet frivillig for Mortensrud festival. Først da hun endret sitt pakistanske navn til det norskklingende Nora kom hun på intervju.

Hun har ikke fått jobb ennå, og selv med utdanningen på plass kan hun trolig bare drømme om en jobb i Innovasjon Norge.

Les også

Jobbekspertene: Får jeg jobben eller ikke? Hvor lenge må jeg vente på et svar?

Mangel på mangfold

Like muligheter til jobb og utdanning har vært viktige bærebjelker for den norske modellen, og det er slått fast fra OECD at små forskjeller og lav maktdistanse mellom folk har vært avgjørende for vår konkurransekraft.

Likestilling og høy arbeidsdeltagelse er en forutsetning for økt produktivitet og for at vi skal lykkes med den omstillingen som administrerende direktør, Anita Krohn Traaseth, og Innovasjon Norge jobber for.

Derfor er problemet med saken om Andresen og Traaseth at ingen tar tak i det reelle problemet.

Det reelle problemet er at vi som samfunn ikke evner å få nok unge folk inn i arbeidslivet, og vi evner ikke å få nok mangfold inn i arbeidslivet.

I disse tider ønsker mange unge seg sommerjobb. Arbeidslivet må tilrettelegge for at unge får prøvd seg i ferien, og det må bli et tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Det er også på tide at det offentlige Norge, som Innovasjon Norge er en del av, i større grad anerkjenner potensialet som ungdom med annen kulturell bakgrunn representerer.

Lærdommen fra Piketty

Katharina og Nora er personifiseringene av hvordan forskjellene mellom folk øker i Norge. Andresen møtte Traaseth på en Maverick Collective-middag på kronprinsparets eiendom på Skaugum.

Maverick Collective legger til rette for at rike kvinner skal hjelpe andre kvinner. Nora er vokst opp på Mortensrud, et område med fattigdom.

Det undrer meg at mediene, i sin jakt på Traaseth og Andresen, ikke bruker spaltemeter på det underliggende mønsteret, som er virkelig bekymringsfullt.

De ti prosent rikeste eier 50 prosent av formuen i Norge, anslo samfunnsøkonomen Thomas Piketty for perioden 2009–2013. Skal Norge skape nye verdier og utnytte våre unike naturressurser, er vi nødt til å inkludere og omfordele.

God nærings- og innovasjonspolitikk evner å favne bredt slik at man kan kapitalisere på befolkningenes mangfold og skaperkraft.

Hverken råvarer eller kapital alene kan gi oss den verdiskapingen vi trenger i fremtiden. Vi skaper vekst og en konkurransedyktig økonomi som gagner alle når «alle er med».

Næringslivet må ta inn kompetanse som representerer ulikhet: ikke bare heie inn de vi allerede har mange av.

Og vi må være åpne for å lytte og lære av ungdom med nye perspektiver. Det bør være like vel ansett å mestre cricket som golf i næringslivet.

Se til Oslo Sør

Jeg har en mastergrad i innovasjon og har jobbet mange år med innovasjonsprosjekter. I dag jobber jeg i et finansselskap med høy endringstakt.

Det er likevel gjennom mitt frivillige engasjement for Mortensrud festival jeg virkelig får brynet kompetansen min. Her lærer jeg å håndtere kompleksitet, finne nye løsninger og skape ting på bar bakke sammen med ungdom. Det er jeg som lærer mest av dem.

Innovasjon Norge kjenner godt til sammenhengen mellom innovasjon og mangfold, og de støtter blant annet nettverk som MAK (Mangfold Ambisjon og Konkurranse) og snakker varmt om mangfold hos start-ups.

Les også

Intervju med Anita Krohn Traaseth: – Det er veldig populært i Norge å si at det er lov å feile, men er det egentlig det?

Likevel savner jeg både Innovasjon Norge og næringslivet konkret til stede i hverdagen til ungdom i de delene av landet der denne unike kompetansen vokser opp. Og jeg savner dem i debatten om integrering.

Derfor inviterer jeg både Andresen og Traaseth til Mortensrud. Vi trenger deres «guts», og gjerne også kapital.

Vi får stadig flere milliardærbarn i Norge fordi kapital har hopet seg opp hos enkelte familier. Ingenting er bedre enn om milliardærbarna redder seg selv fra inkompetanse og kjedsomhet ved å engasjere seg i byområder med barnefattigdom gjennom innovasjonsprosjekter.

Sammen kan milliardærbarna og «kidsa» fra Oslo Sør vise at de har kompetanse og evner som er «godt nok for de svina».

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
Les også

Innovasjon Norge varsler full gjennomgang etter at Norges rikeste kvinne ble ansatt uten utlysning

Les mer om

  1. Arbeidsliv
  2. Samfunnsøkonomi
  3. Næringsliv
  4. Innovasjon Norge