Reaksjonære undertoner i kampanjer mot kreft

  • Venke Frederike Johansen
  • Therese Marie Andrews
Rundt 2000 kvinner samlet seg som en levende sløyfe foran slottet i 2003 i forbindelse med aksjonen.

Stadig flere sykdommer vies oppmerksomhet i en hel kalendermåned hver. Brystkreft er en av de første i denne kategorien med oktober som aksjonsmåned. Et annet eksempel er november som i snart ett tiår har stått i prostatakreftens tegn.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Kampanjer som har til hensikt å vekke engasjement, utnytter til fulle det kjønnsspesifikke ved disse to kreftformene. Ikke bare spilles det på kjønn, kampanjene støtter også opp under og forsterker fortidige kjønnsstereotypier. Aksjoner rettet mot prostatakreft bygger for eksempel opp under menns maskuline sider ved at menn verden over oppfordres til å anlegge bart i november, et innspill som et økende antall menn har sluttet opp om. Movember, som aksjonen kalles, virker imidlertid relativt uskyldig sammenliknet med budskapet som bakes inn i brystkreftkampanjer hvor diverse innspill inneholder undertrykkende og infantiliserende elementer i sin fremstilling av brystkreftrammede kvinner og deres kropper.

Rosa selve varemerket

Symbolbruken i forbindelse med brystkreftaksjoner startet med en rosa sløyfe som det amerikanske kvinnemagasinet Self i samarbeid med kosmetikkgiganten EtstéeLauder lanserte i forbindelse med et temanummer om brystkreft i 1992. Samme år ble en av de to største brystkreftorganisasjonene, «Pink Ribbon», etablert med tittel inspirert av den rosa sløyfen. Fra da av har fargen rosa vært selve varemerket for brystkreftsaken. Hvert år i oktober lyses kjente bygninger og landemerker opp i et rosa skjær, for eksempel Eiffeltårnet i Paris, Operahuset i Sydney, Empire State Building i New York, Niagarafallene i Ontario, Rainbow Bridge i Tokyo og Fløien Folkerestaurant i Bergen.

Rosa produkter har etter hvert utviklet seg til en hel industri som opererer globalt og omsetter for milliarder.

I samme periode trekker rosa parader og marsjer millioner av deltakere, og sportsteam i flere grener stiller til kamp i rosa drakter. Både i kampanjemåneden og i resten av året selges blondeundertøy, joggesko med glitter og paljetter, klær, smykker, dekketøy og hageredskaper i alle sjatteringer av rosa.

Rosa industri

Rosa produkter har etter hvert utviklet seg til en hel industri som opererer globalt og omsetter for milliarder. Store industrikonsern som flyselskaper, bilfirmaer, kosmetikkfirmaer og restaurantkjeder selger også produkter og tjenester ved å knytte navnet sitt til den rosa sløyfen. Kritikere har lenge hevdet at mange firmaer er forkledd som velgjørere, og benytter brystkreftsaken kynisk for å fremme salg av egne produkter. Denne kritikken kunne like gjerne vært rettet mot sentrale brystkreftorganisasjoner som i kommersialisert form også driver etter rene markedsprinsipper.

Erkefeminint

Rosa sløyfe-aksjonen er en aksjon mot brystkreft. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB Scanpix

Rosa regnes i dag som symbol på det erkefeminine og understreker dermed det kvinnelige. Men fargen slik den brukes sammen med andre kampanjeuttrykk, symboliserer også noe svakelig og barnslig og gir inntrykk av at brystkreftrammede kvinner regrederer til et barnslig stadium, og kan trøstes på samme måte som man trøster syke barn. Blant flere eksempler kan nevnes tilbud av rosa bamser og rosa kurver med diverse barnslig innhold, fra magiske stearinlys og steiner til en «warrior cap». Kvinnen som det svake kjønn kommer også til uttrykk i Fords markedsføring av en Mustang med rosa sløyfe og slagordet: “Winning the race against breast cancer is going to take a whole lot of horsepower.”

Organ ikke i fokus for menn

Kampanjer for prostatakreft trekker ikke oppmerksomhet mot mannens underliv hvor lidelsen er lokalisert, men når det gjelder brystkreft er det «syke organet» eksponert i utstrakt grad. For eksempel viser en av mange filmer på You Tube, «Save the Boobs», en bikinikledd ung kvinne med duvende bryster. Hun spaserer i sakte film rundt bassengkanten, hvor alle sender lange blikk etter brystene hennes. Tre korte tekster forteller at det er viktig å sjekke brystene for å unngå brystamputasjon, nærmest underforstått at det viktigste aspektet ved brystkreft er tap av attraktivitet ikke at sykdommen kan være livstruende. Rammede kvinners utseende er også det sentrale i veldedighetsorganisasjonen «Look Good Feel Better», et samarbeid med en rekke store kosmetikkfirmaer. De har lansert slagordet «Smiling through cancer» og tilbyr gratis kurs og kosmetikk til kreftrammede. Mange rammede kvinner kan sette pris på et slikt initiativ, men dette støtter også opp under etkulturelt krav om at kvinner skal ta seg godt ut – også når de har kreft.

Seksualiserte ikone

Blant de mange kampanjeinnslagene, finnes også kaker og såper pyntet og formet som seksualiserte ikoner, for eksempel bløtkaker kreert som svulmende bryster med rosa marsipanlokk og mørk rosa brystvorte, noen med dekorasjoner som illustrerer undertøysblonder, og «Dolly Parton cupcakes» somfinnes to og to i dekorative esker. Disse selges, loddes ut eller deles ut på stands i oktober både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg finnes T-skjorter i alle varianter med seksualiserte tekster og slagord som «I love my big tatas», og i aksjonsmåneden henger girlandere av rosafargede bh-er over gågater, langs broer, i parker og som dekorasjoner på kjøpesentre. Forrige måned ble «Musember» lansert, som kampanjemåned for livmorhalskreft, hvor kvinner oppfordres til å la hår gro fritt nedentil og feste en heklet trekant som symbol på jakkeslaget.

Spesifikke kvinnesykdommer

Foreløpig råder kampanjer for spesifikke kvinnesykdommer grunnen alene når det gjelder denne typen virkemidler. Hittil har vi verken sett gater og parker prydet av herretruser eller kaker som symboliserer for eksempel syk eller amputert prostata.

Ingen vet om de mange og grenseløse innspillene bidrar til å bedre behandling og prognose ved brystkreft. Men skal vi dømme utfra kvinnesynet som kommer til uttrykk i diverse innspill, ser det ikke ut til at verden har endret seg mye i løpet av de siste hundre årene. I 1792 skrev feministen Mary Wollstonecraft " A Vindication of the Rights of Woman with Structures on Political and Moral Subjects. " Her kritiserer hun datidens holdninger til kvinner som gikk ut på at deres primære plikt er å ta seg godt ut. Mary Wollstonecrafts tekst har ikke gått ut på dato.