Kronikk

Jeg er enig med Trump. Vi bør hente fremmedkrigerne våre hjem. | Sofie A. E. Høgestøl

  • Sofie A. E. Høgestøl
    Universitetslektor, Det juridiske fakultet, UiO

En 28 år gammel tobarnsmor og norsk statsborger, avbildet idet hun og barna kom seg ut av IS-kontrollert område denne uken. Foto: Aftenposten

Vi må bite i det sure eplet og ta ansvar for våre egne statsborgere.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nå vil de hjem, de vestlige fremmedkrigerne som reiste til Syria og Irak for å slutte seg til den såkalte «islamske stat», IS. Kalifatet går i oppløsning og flere vil tilbake til sine gamle trygge liv i vesten. Men fullt så enkelt er det ikke.

For spørsmålet om de burde hentes hjem, er vel den mest betente sikkerhetspolitiske debatten i Europa for tiden. I løpet av de siste ukene har fremmedkriger etter fremmedkriger stått frem med en bønn om å få reise hjem – og reaksjonene har vært sterke.

Det kan man forstå.

Sofie A. E. Høgestøl er medredaktør for boken Fremmedkrigere: Forebygging, straffeforfølgning og rehabilitering i Skandinavia.

Forbrytelsene til IS har vært så avskyelige at selv Al-Qaida har tatt avstand fra gruppen. Da er det vanskelig å ha et overskudd av sympati for angrende, utenlandske IS-krigere, som helt frivillig har sluttet seg til en terrororganisasjon som har massakrert minoritetsgrupper og gjennomført brutale terrorhandlinger over hele verden.

Sitter i interneringsleirer i Syria

Litt av grunnen til at vi ser så mange saker i mediene akkurat nå, er at IS som sagt er i oppløsning og flere hundre vestlige fremmedkrigere og deres barn derfor er blitt flyttet til interneringsleirer i konfliktområdet. Amerikanske styrker bekrefter at det for tiden arresters utenlandske IS-krigere daglig.

Her ligger dilemmaet. De fleste som sitter i disse leirene har ikke formelt blitt straffeforfulgt, men de befinner seg likevel i en form for varetektsfengsling. De er med andre ord fanget i påvente av en bedre løsning.

Men som Washington Post skrev før jul, dette er jihadistene ingen vil ha. De er i liten grad ønsket av sine hjemland, ei heller av de kurdiske selvstyremyndighetene i Syria. Derfor har det så langt vært få som har ønsket å ta ansvar for dem.

Nå trekker imidlertid amerikanske styrker seg ut av Syria. Det setter hele problemstillingen på spissen. De amerikanske styrkene og deres allierte har spilt en viktig rolle i å fange vestlige fremmedkrigere. Frykten er at disse fremmedkrigerne vil komme seg på frifot så snart USA forlater Syria.

Hente fremmedkrigerne våre hjem?

Derfor har president Donald Trump bedt europeiske land om å hente hjem sine fremmedkrigere fra Syria og straffeforfølge dem gjennom nasjonale domstoler.

Initiativet har så langt blitt møtt med motstand i Europa. Men Frankrike har snudd, og vurderer nå å hente ut et betydelig antall franske fremmedkrigere. Spørsmålet er om Norge burde gjøre det samme.

Trumps skrekkscenario er at nå som USA trekker seg ut av Syria, risikerer man at europeiske fremmedkrigerne slipper fri og tar seg tilbake til Europa på egen hånd, med et formål om å begå nye terrorhandlinger.

Det er denne terrorrisikoen en del franske eksperter frykter.

Som jurist er jeg ikke rustet til å vurdere hvor reell denne terrortrusselen egentlig er. Men fra et strafferettsperspektiv er jeg enig med Trump i at det beste alternativet nok er å hente fremmedkrigerne våre hjem til Norge, slik at vi kan stille dem til ansvar gjennom norske domstoler.

Lite realistisk med internasjonal spesialdomstol for IS

I en ideell verden ville jeg nok ha ment at fremmedkrigerne burde stilles for retten i Syria. Det er et viktig prinsipp i strafferetten at gjerningspersonen skal stilles til ansvar der forbrytelsen har funnet sted. Men vi er ikke i en ideell verden, noe Syria-konflikten vitner tungt om.

Derfor er jeg nokså skeptisk til løsningen som Sylo Taraku i Tankesmien Agenda har fremmet i VG: At man oppretter en egen internasjonal spesialdomstol for IS i Syria.

Jeg skrev doktorgrad om internasjonale straffedomstoler, og mener man ofte undervurderer hvor ineffektive, ressurskrevende og utfordrerne disse domstoler er.

FNs Jugoslavia-tribunal brukte eksempelvis nærmere 25 år på å straffeforfølge ca. 110 personer. De som har regnet på det, mener at hver straffesak kostet et sted mellom 10–15 millioner dollar. Det internasjonale samfunnet virker ikke villig til å støtte opp om et så ressurskrevende og langsiktig straffeprosjekt i Syria. Da er en spesialdomstol for IS en lite troverdig løsning.

Flyktningleiren i Al-Hol har to avdelinger, én for kvinner med IS-tilknytning, og én for flyktninger uten IS-tilknytning. Foto: Afshin Ismaeli

Usannsynlig med lokalt rettsoppgjør

Slik situasjonen i Syria er i dag, virker det også lite realistisk å forvente at syriske domstoler skal kunne greie å straffeforfølge så mange fremmedkrigene lokalt. Irak ser ut til å klare det, men jeg ser lite som tyder på at Syria vil greie det samme, nå som USA trekker seg ut.

Med mindre noe endrer seg, er Trumps løsning om å hente fremmedkrigerne hjem den mest reelle straffeforfølgningsmuligheten.

Det er klart at en slik løsning ikke er ideell, og den har sine svakheter. Men fordelen er at den gir oss kontroll over selve returprosessen. Vi kan sette etatene våre i beredskap og unngå at norske fremmedkrigerne tar seg hjem til Norge via alternative ruter.

En stor fordel for Norge er også at vi virkelig har rustet lovverket vårt slik at det faktisk er mulig å stille fremmedkrigere for retten. Det til forskjell fra Sverige, som har vært sent ute med å endre på straffeloven sin. Derfor er flere av de norske fremmedkrigerne allerede etterlyst av PST.

  • Hør podkasten Forklart (16 min) om IS-kvinnene som vil hjem og hva vi kan gjøre:

Noen må ta ansvar

Norge har vært mye flinkere enn en del andre land til å straffeforfølge fremmedkrigere. Det gir meg tro på at norsk straffevesen også ville kunne håndtere nye fremmedkrigersaker på en god måte.

Sist, men ikke minst, det å hente norske fremmedkrigene hjem fra Syria vil gi oss en mulighet til å hjelpe barna deres. De er uskyldige parter i dette og burde ikke straffes for sine foreldres valg. Men så lenge norske barn blir sittende fanget i interneringsleirer i Syria, sammen med sine foreldre, blir de i praksis det.

Av og til betyr det å være en ansvarlig stat at vi må bite i det sure eplet og ta ansvar for våre egne statsborgere, selv når de har begått avskyelige terrorhandlinger. Derfor er jeg enig med Trump. Vi burde hente fremmedkrigerne våre hjem til Norge og straffeforfølge dem her.

Les mer om

  1. Fremmedkrigere
  2. Den islamske staten (IS)
  3. Syriakrigen

Relevante artikler

  1. VERDEN

    IS-krigerne har begått forferdelige krigsforbrytelser. Nå vet kurderne hva de vil gjøre med dem.

  2. VERDEN

    Tyrkia vil returnere IS-fanger til hjemlandene

  3. VERDEN

    800 IS-krigere kan bli sluppet fri hvis ikke Europa vil ha dem

  4. VERDEN

    Tyrkia vil starte utsendingen av utenlandske IS-fanger neste uke

  5. KRONIKK

    «Vi ønsker ikke å bli som statene i Midtøsten. Tidvis vil det koste oss noe»

  6. VERDEN

    Eksperter advarer: – Større terrorfare ved å ikke hente hjem barn og mødre fra IS