Kronikk

Ni ubehagelige sannheter til deg som har en datter eller sønn som skal studere til høsten | Trond Blindheim

  • Trond Blindheim
    Trond Blindheim
    Dosent, Høyskolen Kristiania
Dovenskap og dårlige studierutiner straffer seg, mens disiplin, forsakelse og fremdrift lønner seg, skriver Trond Blindheim.

Altfor mange studenter ramler av lasset.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Opptaket til høyskoler og universiteter er i gang, og det er på høy tid at du som har en datter eller sønn som skal studere til høsten, setter deg ned med dine håpefulle og forklarer dem forskjellen på videregående opplæring og akademiske studier.

Når samtalen først er i gang, bør du også si noe om betydningen av å velge et studium som interesserer, og som man klarer å gjennomføre. Altfor mange studenter ramler av lasset. På noen studier er tallet på 50 prosent, og den vanligste grunnen er feilvalg av studium.

Kun 40 prosent klarer å gjennomføre en bachelorgrad på normert tid, som er tre år. Rundt 30 prosent av studentene fullfører aldri.

Her er ni ubehagelige sannheter til alle som skal studere til høsten:

Trond Blindheim.

1. Kutt festingen.

Russefeiring fordobler fraværet, og betyr tap av verdifull tid som kunne vært brukt til eksamensforberedelser, og forbedring av karakterer. Til syvende og sist er det vitnemålet fra videregående som avgjør om din håpefulle kommer inn på det studiet han eller hun ønsker. Her må foreldre ta ansvar. Å feste en hel måned før eksamen gjør din håpefulle dummere.

2. Ikke overvurdér deg selv.

Selv om ungdommen som avslutter videregående skole tror de kan det meste, er det et selvbedrag. De kan for eksempel ingenting om det de ikke vet, eller hva en god utdannelse er. Det er derfor de skal utdanne seg, og det er derfor de ikke aner hva det innebærer å være en god student. Den problemstillingen må du som forelder ta opp med dem. Selv om heller ikke du vet hva det innebærer å studere i 2019, så vet du likevel mer enn dine håpefulle, fordi du har en yrkeskarriere og sannsynligvis også en utdannelse.

Ikke hør for mye på elev- og studentorganisasjonene. De sier bare at utdanningsinstitusjonene skal stille færre krav, og at studentene bør få mer lån og stipend av lånekassen. Begge deler er dårlige ideer.

Les også

Mannlige søkere får tilleggspoeng ved psykologiutdanning

3. Ikke undervurdér pugging.

Det er tidkrevende å erverve seg kunnskaper og ferdigheter. Selvsagt kan man ta snarveien via Google og lese seg opp på for eksempel reformasjonen der. Men hvis man i utgangspunktet ikke vet om Luther og Calvin var sjørøvere, teologer eller Ikea-møbler, må man Google ganske lenge før man forstår hva reformasjonen handlet om, og hvilken rolle de to reformatorene spilte.

Pugge-og-terpe-innlæring må aldri undervurderes! Det gir et godt grunnlag for senere tolkning, analyse og forståelse. De unges egenskaper som «klipp-og-lim-eksperter» fra Internett-sider imponerer ikke sensorer, snarere tvert om.

4. Du er privilegert.

Norge har et av verdens beste utdanningsstøttesystem, finansiert av studentenes medborgere, skattebetalerne. Særlig høyskole- og universitetsstudenter er privilegerte, fordi de får både lang utdannelse og lommepenger, samtidig som de ender opp som de best betalte og mest spennende jobbene.

Høyskole- og universitetssektoren mottok i fjor 37 mrd. i statsstøtte. I tillegg mottok hver student 106.340 kroner i året i lån og stipend, hvilket betyr at Statens lånekasse for utdanning betalte ut over 30 mrd. kroner i lån og stipend.

5. Du er én av mange.

I dag er det lettere enn noen gang å ende opp i den riktige enden av karakterskalaen på nesten alle nivåer i utdanningssystemet. 43 prosent får karakteren A og B, og bare 7,7 prosent stryker. Med få unntak er elitestudiene borte, og kravene til innpass er stort sett like over alt: bestått videregående skole.

Da undertegnede begynte å studere tidlig på 70-tallet, var det rundt 60.000 studenter i Norge. Likevel kalte man det en utdanningseksplosjon. I dag er det 260.000 studenter, like mange som bor i seks-syv middelstore norske byer.

6. Alle er ikke gode.

Selv om det sies at alle er gode til noe, er det dessverre en løgn. Sannheten er at det mange unge er gode til, er ubrukelig i arbeidslivet. Det finnes imidlertid mange jobber hvor det ikke kreves høyere utdanning, men som både er givende og godt betalt. For mange unge er det likevel vanskelig å erkjenne at høyere utdannelse ikke er noe for dem. Trøsten deres får være at mangelen på akademisk arbeidskraft ikke akkurat er påtrengende i Norge.

Det arbeidsmarkedet fremfor alt trenger, er ifølge NHO og LO flere «kloke hender», det vil si folk med håndverks- eller fagutdannelse.

Les også

Ingeniørstudenter misunner meg utdannelsen min

7. Innsats og resultat er ikke det samme.

Det er flott at boklig svake studenter arbeider hardt for å oppnå ståkarakterer, og det kan oppleves urettferdig at boklig sterke studenter som halvsover gjennom studietiden likevel oppnår toppkarakterer.

Det betyr ikke at vi skal la være å rose og beundre arbeidsinnsatsen til de boklig svake studentene. De har tross alt gjort så godt de kan. Men vi skal heller ikke kaste blår i øynene på dem, og late som om en prisverdig innsats kan sidestilles med faglige prestasjoner på høyt karakternivå.

8. Karakterer åpner dører.

Gode karakterer er den beste døråpner både til arbeidslivet og videre studier i inn- og utland. Karakterer er nødvendig, fordi de skjerper studentenes evne til å ta seg sammen, organisere studiearbeidet og droppe en stor del av de sosiale aktivitetene som tar oppmerksomheten bort fra studiene.

I et land med 260.000 studenter er betydningen av gode karakterer viktigere enn noen gang, fordi det uteksamineres stadig flere studenter som konkurrerer om de samme jobbene. Arbeidslivet har gode erfaringer med å finne de beste kandidatene.

Les også

Dette eksperimentet forklarer hvorfor mange av oss tror på falske historier og konspirasjoner

9. Dovenskap og dårlige studierutiner straffer seg.

Folk som presterer på høyt nivå i arbeidslivet, gjorde det også da de studerte. Studenter som uteblir fra forelesninger og lesesalene, gjør det systematisk dårligere enn studenter som møter opp.

Dovenskap og dårlige studierutiner straffer seg, mens disiplin, forsakelse og fremdrift lønner seg. Disse tre ordene er oppskriften til alt man vil bli god i, enten det er koding, hot yoga eller Bergens-rap.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Høyere utdanning
  2. Studentliv
  3. Studieteknikk