Kronikk

Gigantsykehuset på Gaustad blir for lite | Olav Søvik Eken

  • Olav Søvik Eken
    Medisin- og forskerlinjestudent ved Universitetet i Oslo

Slik ser den foreløpige skissen av nytt sykehus på Gaustad ut. Skisse: Ratio Architema architects

Hele Norges befolkning får håpe at noen setter foten ned for en planlagt fiasko.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Torsdag 31. januar skal styret i Helse Sør-Øst beslutte den videre prosessen i utbyggingen av Oslo universitetssykehus (OUS).

Denne organisatoriske paraplyen ble til i 2009 ved sammenslåing av Aker sykehus, Radiumhospitalet, Rikshospitalet og Ullevål sykehus. Flertallet i OUS-styret ønsker nå å legge ned Ullevål og bygge ut på Gaustad.

Olav Søvik Eken er medisin- og forskerlinjestudent ved Universitetet i Oslo.

Faktisk erklærte direktør Bjørn Erikstein allerede i 2012 at «min visjon er å legge Ringveien i tunnel ved Rikshospitalet og samle hele Oslo universitetssykehus på Gaustad». Ideen om samlokalisering på Gaustad kom altså som en «visjon» lenge før sammenslåingen. Bakgrunnen for å velge Gaustad, en mindre tomt enn Ullevål, redegjorde ikke direktøren for.

Gaustad er uegnet

Etter protester fra Statens vegvesen, medisinsk fagmiljø og politikere måtte OUS gå med på at Radiumhospitalet og Aker skulle bevares og styrkes. Ullevål ble derimot i 2016 vedtatt å skulle nedlegges, med fusjon av regionsfunksjonene med Rikshospitalet på Gaustad. I høst kom planene, som ble godkjent av OUS-styret til tross for sterk kritikk fra ansattrepresentanter.

Medisinskfaglig er planene bekymringsfulle, som belyst på et informasjonsmøte på Ullevål 14. januar. Det foreslåtte bygget er også blitt kraftig kritisert. Noe som imidlertid ikke har kommet godt nok frem, er at det planlagte sykehuset, til tross for sin gigantiske størrelse, paradoksalt nok antageligvis er for lite.

Her er Ullevål sykehus, som vurderes nedlagt. Terje Bendiksby, NTB scanpix

Planene til OUS innebærer blokker tett på dagens Rikshospital på opptil 76 meter, ti meter høyere enn Oslo rådhus og nesten dobbelt så høyt som kommunens høydegrense på 42 meter. Dette kom overraskende på mange, tydeligvis også de som selv la planene. Helse Sør-Øst hadde ikke engang nevnt muligheten for å overskride grensen i høringsrundene, og prosjektdirektøren innrømmet at det først var i sommer de hadde innsett at de måtte bygge så høyt.

Dette er ikke tillitvekkende. Behovet for enorm høyde burde ikke komme overraskende, siden tomten på Gaustad er mindre enn på Ullevål. Når mye gulvareal skal inn på en liten tomt må man nødvendigvis bygge i høyden.

Les også

Nye redningshelikoptre til 6,25 milliarder mangler landingsplass ved Norges største sykehus

Alternativet er åpenbart

At tomten OUS og Helse Sør-Øst vil bygge på er for liten, fremgår av uavhengige faginstanser. I et svært kritisk brev skriver Plan- og bygningsetaten at «området som foreslås for ny bebyggelse er for lite i forhold til Helse Sør-Østs planlagte bruksareal for sykehuset».

Byantikvarens konklusjon er «et altfor stort arealbehov her i forhold til den tomten som er til disposisjon». Helse Sør-Øst sier de vil vurdere alternativer med redusert høyde, men byantikvaren påpeker at ikke bare høyden, men også bygningsvolumet som er planlagt på tomten er «helt uakseptabelt».

Det blir altså stadig tydeligere at tomten på Gaustad er uegnet. Alternativet er åpenbart. Som sivilarkitekt og tidligere sykehusplanlegger, Tor Winsnes, poengterer: «Ullevål er et svært område, nesten 300 mål tomt. Den er flat, det er enkelt å bygge ut der, og det krever lite ekstra infrastruktur».

Forkjempere for lokalisering på Gaustad argumenterer med at prosessen er ferdigutredet og beslutningen tatt. Man kan imidlertid sette spørsmålstegn ved utredningsprosessen.

Opprinnelig planla OUS å bygge ut Ullevål og dele funksjoner mellom Ullevål og Rikshospitalet, men dette ble stanset da Erikstein ble direktør. OUS gikk videre med en idéfase om fremtidig sykehusstruktur, men denne ble sterkt kritisert i en ekstern rapport.

Under tre uker etter at rapporten kom skrev tre ansattrepresentanter i OUS-styret at «siden evalueringsrapportens konklusjoner ikke var slik Erikstein ønsket seg, har han nå bestilt en ny evalueringsrapport». Fire måneder senere ble Ullevål formelt besluttet nedlagt. Hva ville resultatet av lokaliseringsprosessen blitt med et nøytralt styre og en direktør uten førende «visjoner»?

Les også

Erling Dokk Holm: Hver gang et sted skal endres, smeller det

Ingen margin

Men er det gigantiske sykehuset på den uegnede tomten stort nok for en voksende befolkning?

Dessverre har norske sykehus bygget de senere årene som regel vært for små for pasientvolumene. Et eksempel er sykehuset på Kalnes, som åpnet i 2015. Allerede mens Kongen klippet snoren lå det pasienter i korridoren. Det er ikke usannsynlig at det planlagte sykehuset på Gaustad vil feile på samme måte.

Det nye sykehuset i Østfold på Kalnes sto ferdig høsten 2015. Stein Bjørge

Sykehuset er planlagt for et sengebelegg på 85 prosent, som av OECD er ansett å være øvre forsvarlige grense. Det er altså ingen planlagt margin dersom befolkningen skulle øke mer enn forventet. Da burde man tatt høyde for dette i valg av modell for befolkningsvekst. Sykehuset er imidlertid planlagt ut fra modellene til Statistisk sentralbyrå (SSB) frem til 2035, som antar middels vekst.

Befolkningsberegninger er vanskelig. I en fremskriving fra 2016 oppjusterte for eksempel SSB estimatet for Oslo med 30.000 personer relativt til beregningen fra bare to år før.

Sykehuset Østfold ble bygget for å ha null korridorpasienter. Derfor er korridorene smale, og det er ikke ekstra toalett eller dusj til pasienter som plasseres på gangen. ILLUSTRASJONSFOTO: Stein Bjørge

Med et planlagt belegg på grensen til det som anses utrygt er det foreslåtte sykehuset ikke rustet for usikkerheten som alltid vil ligge i beregninger av befolkningsvekst. Og når OUS finner at de må utvide, på grunn av planleggingsfeil eller fordi Norges befolkning sannsynligvis vil øke også etter 2035, vil det ikke være plass til større utvidelser. Direktørens visjon innebærer til syvende og sist å male seg inn i et hjørne.

Les også

Ulike syn: Som klinikkleder i Akuttklinikken stiller jeg meg bak planene om fremtidens Oslo universitetssykehus

Planlagt fiasko

Torsdag skal styret i Helse Sør-Øst ta stilling til planene for nye sykehus med lokale, regionale og nasjonale funksjoner. Planene OUS-styret har videresendt, med dissens fra ansattrepresentantene, innebærer uforsvarlig stor bygningsmasse på en for liten tomt, og samtidig et sykehus med stor risiko for å være for lite når det åpner. I tillegg kommer de medisinskfaglige motargumentene, omtalt andre steder.

Gitt historikken OUS og Helse Sør-Øst har med å ignorere kritiske røster fra eksterne fagfolk og egne ansatte, bør imidlertid ingen bli overrasket dersom planene likevel godkjennes. Ikke bare Oslos, men hele Norges befolkning, får håpe at uavhengige etater og handlekraftige politikere setter foten ned for helsebyråkratiets ferskeste planlagte fiasko.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Sykehus
  2. Utbygging
  3. Rikshospitalet
  4. Oslo universitetssykehus (OUS)
  5. Byplanlegging

Relevante artikler

  1. NORGE

    Styremøte i Helse Sør-Øst torsdag: Dette er striden om Oslos sykehus

  2. NORGE

    Fikk mistillit mot seg fra tillitsvalgte for nær 20.000 sykehusansatte – får 1,7 millioner i lønn når han går av

  3. DEBATT

    Fagmiljøene mangler tillit til OUS-prosjektet

  4. KRONIKK

    Stopp helsebyråkratene i Helse Sør-Øst. Det er fortsatt ikke for sent.

  5. NORGE

    Helse Sør-Øst-styret: Skal «belyse» Ullevål som alternativ, men lover ikke full utredning

  6. KRONIKK

    Vi har fått en ny, helsebyråkratisk maktelite som unndrar seg demokratisk styring og kontroll