Kronikk

Vil Skottland igjen kreve folkeavstemning om selvstendighet? | Atle L. Wold

  • Atle L. Wold
    Førsteamanuensis i britiske studier, Universitetet i Oslo

Det ser ut som om Skottlands førsteminister og leder for det skotske nasjonalistpartiet SNP, Nicola Sturgeon, vil kreve ny folkeavstemning om skotsk selvstendighet, skriver kronikkforfatteren. Foto: Jane Barlow / PA via AP / NTB scanpix

Det britiske parlamentsvalget 12. desember har på ny gjort spørsmålet om skotsk uavhengighet aktuelt.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

18. september 2014 stemte 55,5 prosent av skottene for å forbli en del av Storbritannia. Det skotske uavhengighetspartiet SNPs drøm om skotsk selvstendighet var knust, så det ut til, og med et oppmøte på 85 prosent i valget var det liten grunn til å betvile resultatet.

Likevel, mange av dem som stemte ja til selvstendighet, aksepterte aldri helt utfallet, og kravet om IndyRef2, en ny folkeavstemning, meldte seg snart. To valg i årene som fulgte, syntes å gi ny vind i seilene til uavhengighetsbevegelsen.

Atle L. Wold er førsteamanuensis i britiske studier, Universitetet i Oslo Foto: Universitetet i Oslo

Først fikk SNP 50 prosent av stemmene i Skottland i det britiske parlamentsvalget i 2015, noe som ga partiet 95 prosent av de skotske representantene (på grunn av det britiske valgsystemet med enkeltmannskretser). I folkeavstemningen i 2016 stemte skottene med klar margin, 62 prosent mot 38 prosent, for å forbli i EU.

SNP-leder Nicola Sturgeon nølte likevel med å fremsette krav om ny folkeavstemning om uavhengighet, ganske enkelt fordi meningsmålinger i Skottland jevnt over viste at fordelingen fra 2014 holdt seg. Til tross for brexit lå SNP altså an til å ville tape for andre gang, og det kunne ikke partiet risikere.

Vil Sturgeon nå kreve ny avstemning?

Parlamentsvalget 12. desember har gjort IndyRef2 aktuelt igjen, og denne gangen ser det ut til at Sturgeon vil kreve en ny avstemning. Får hun det? Siden de skotske selvstyremyndighetene som Sturgeon leder er nettopp det, selvstyremyndigheter for Skottland uten myndighet til å avgjøre saker som angår unionen, er hun avhengig av å få Londons tilslutning til en ny folkeavstemning. (Det er ingen i Skottland som ønsker å følge det katalanske eksempelet).

Sturgeon har tre hovedargumenter for en ny folkeavstemning.

Spørsmålet er om Boris Johnson og det nye konservativt-dominerte britiske parlamentet vil akseptere disse.

Hennes i utgangspunktet sterkeste argument er at skottene stemte mot brexit og sånn sett ligger an til å bli trukket ut av EU «mot sin vilje».

Fordi brexit er en så stor og skjellsettende sak, er det ikke rimelig at det engelske flertallet skal kunne avgjøre dette spørsmålet. Rent konstitusjonelt kan man si at argumentet ikke holder mål.

Brexit var en felles britisk avstemning, og at skottene stemte for å forbli i EU spiller egentlig ikke noen større rolle enn at for eksempel London også stemte med stort flertall for å bli. Det er kun resultatet for hele unionen som har betydning.

En ny forståelse av suverenitet

Men, London er ikke et av de fire landene som utgjør Det forente kongeriket, slik Skottland er det (se faktaboks), og SNP har lenge lagt stor vekt på at Skottland og skottene må ha rett til å bestemme sin egen fremtid, uavhengig av hva befolkningen i England, Wales eller Nord-Irland måtte mene.

Selv om de ikke sier det eksplisitt, peker dette i retning av en ny forståelse av suverenitet i øyriket.

I stedet for at det er det britiske parlamentet og befolkningen i unionen som helhet som er suverent, ligger suvereniteten nå hos de fire landene enkeltvis og hver for seg.

For Nord-Irland kan dette prinsippet allerede hevdes å være knesatt gjennom the Downing Street Declaration fra 1993, som sier at det er opp til flertallet i provinsen å bestemme dens konstitusjonelle fremtid. Men for de tre landene i Storbritannia er det på ingen måte klart at det skal være slik. Det er ikke avklart om skottene skal ha denne formen for vetorett som SNP ønsker.

Johnson har ikke noe skotsk «mandat»

Sturgeons andre argument handler også om skottenes rett til selvbestemmelse. Boris Johnsons konservative parti har nå rent flertall i det britiske parlamentet, men dette flertallet er basert på stemmegivningen i England.

Skottene stemte ikke for denne regjeringen (de konservative gikk tilbake i Skottland), og Johnson har derfor ikke noe skotsk (eller walisisk) «mandat».

Det samme argumentet ble brukt mot Margaret Thatchers regjeringer på 1980-tallet og var en viktig grunn til innføringen av selvstyre for Skottland og Wales i 1999.

Problemet er at siden 83 prosent av befolkningen i unionen bor i England, er denne typen utfall i parlamentsvalg noe man må kunne vente fra tid til annen. En unionist vil derfor kunne si at skottene fikk muligheten til å velge i 2014, og de valgte å forbli i en England-dominert union med de følgene det har.

Britenes statsminister Boris Johnson har vært helt konsekvent i spørsmålet om skotsk uavhengighet, skriver kronikkforfatteren. Foto: TOBY MELVILLE / Reuters / NTB scanpix

SNP valgvinner i Skottland

Sturgeons tredje argument er at stemmegivningen i Skottland i dette parlamentsvalget gir SNP et nytt mandat til å holde folkeavstemning. Partiet fikk et flertall av de skotske representantene, 48 av 59, og gikk frem fra 36,9 prosent av stemmene i Skottland i 2017-valget, til 45 prosent nå (til sammenligning gikk de konservative tilbake fra 28,6 prosent til 25,1 prosent). De tre unionistiske partiene i Skottland fikk tilsammen 53,2 prosent av stemmene (men kun 11 representanter).

SNP var utvilsomt valgvinneren i Skottland, men er resultatet godt nok til å gi Sturgeon et klart mandat til å kreve ny folkeavstemning, og hva er Boris Johnsons svar?

Vil Johnson klare å stå imot?

Til tross for påstandene om at han er en løgner og prinsippløs værhane, har Johnson faktisk vært helt konsekvent i spørsmålet om skotsk uavhengighet. Daværende leder for SNP, Alex Salmond, syntes å så tvil om resultatet dagen etter avstemningen i 2014 ved å ymte frempå om at eldre velgere ikke burde «holde igjen» den yngre generasjonen skotter (neiflertallet ble sikret med eldre velgeres stemmer, mens yngre velgere i større grad stemte ja).

Da var Johnson raskt ute og fordømte utspillet som grunnleggende udemokratisk. Samtidig benyttet han anledningen til å komme med en for ham typisk syrlig kommentar: Var det ikke dette alle var enige om skulle være en historisk, «once-in-a-lifetime» avstemning, og at ethvert resultat, også et svært lite neiflertall, skulle respekteres?

Foreløpig ser det ut til at han vil legge seg på samme linje nå. Resultater i folkeavstemninger skal respekteres, og skotsk uavhengighet er en avgjort sak. Hvorvidt han som engelskmann, med tilnærmet null støtte i Skottland, vil klare å stå imot det som må antas å bli et stadig sterkere krav om en ny folkeavstemning, er derimot en annen sak. Det gjenstår å se.

  1. Les også

    Sturgeon: Skottene har rett til ny folkeavstemning

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Folkeavstemning
  2. Skottland
  3. Brexit
  4. England
  5. Boris Johnson
  6. Universitetet i Oslo
  7. Kronikk

Relevante artikler

  1. VERDEN

    En ny plan for skotsk folkeavstemning skal legges frem innen mai 2021

  2. VERDEN

    Derfor tror hun Boris Johnson vil snu, selv om han kan miste halve kongeriket.

  3. VERDEN

    Det går mot brakvalg for Boris Johnson. De eneste som kan frarøve ham seieren, er de opprørske skottene.

  4. VERDEN

    Skottlands førsteminister: Skottene har rett til ny folkeavstemning om selvstendighet

  5. VERDEN

    Vinnerne, taperne og veien videre etter valget i Storbritannia

  6. VERDEN

    Britene er ute av EU. Men nattens festrus kan fort ende i bakrus. Dette våkner britene opp til.