Vi trenger en gründerdugnad for integrering! | Maria Amelie og Nicolai Strøm-Olsen
Fokuset her i landet er å få innvandrere ut i jobb, ikke å skape nye jobber.
I Tyskland har sysselsettingen blant innvandrere steget gjennom hele flyktningkrisen. I Norge står sysselsettingen stille. Vi trenger en gründerdugnad for integrering!
Etter et par år i fast jobb som teknologisjef i et større selskap, bestemte Shyam Venkatraman seg for å starte for seg selv. Først som konsulent for små og mellomstore bedrifter og i 2015 som teknologigründer. Sammen med sin kone Hazel Xavier lanserte de appen Larvik min by, hvor lokale butikker kunne profilere seg selv. Så startet de 3dlearning, e-læringsplattform for skoler med vekt på 3D og VR.
Selskapet har i dag 19 ansatte, og de tester det med flere skoler i Sandefjord. På sikt skal de lansere produktene globalt.
Norsk næringsliv er nettverksbasert
Veien til å få testet produktet var ikke bare enkel. Venkatraman forteller at han tidvis ble møtt med skepsis da han prøvde å selge sine produkter til nye kunder. Det hang ikke sammen med rasisme, men rett og slett at norsk næringsliv er nettverksbasert. Vi handler med folk vi kjenner og liker. Med andre ord måtte han skaffe seg nettverk, og en måte å få det til på var å engasjere seg politisk.
I mellomtiden prøvde Xavier å bli kjent med den lokale næringsforeningen. Hun oppdaget at det ikke fantes et møtested for kvinnelige gründere i Sandefjord. Etter en tid gikk hun sammen med Sandefjord Næringsforening om å skape et slikt nettverk. Ikke bare for innvandrerkvinner, men for alle kvinner i Sandefjord.
I 2018 fikk de med både investorer og ansatte fra hele verden. Flere som hadde utfordringer med å komme inn på arbeidsmarkedet i Norge fikk en sjanse hos Xavier og Venkatraman. Ekteparets visjon er å bygge opp et teknologisk Jotun i Sandefjord.
Innvandrergründere skaper nye jobber
I arbeidet med boken Grenseløse gründere har jeg og medforfatter Nicolai Strøm-Olsen intervjuet gründere fra hele Nord-Europa med innvandrerbakgrunn. Det er slående mange historier som minner om Shyam og Hazels. De ser den mangfoldige kompetansen som et konkurransefortrinn. For eksempel, da Venkatraman ansatte en flyktning fra Syria, startet han umiddelbart å utforske markedet for e-læringsplattformen i Midtøsten.
Forskning fra IFM i Bonn viser at innvandrerdrevne selskaper i Tyskland har 50 prosent større sannsynlighet for å ansette andre med migrasjonsbakgrunn enn selskaper drevet av en etnisk tysker. Det er svært lite trolig at det forholder seg annerledes i Norge.
I Berlin møtte vi Abdelilah Hicham, som sammen med nederlenderen Bjorn Bakker, bygger et digitalt system for tilbakemeldinger kalt Blindfeed. De to oppdaget at ansatte i Tyskland kviet seg for å gi ærlig tilbakemelding til overordnede, og fordommer var til hindring under jobbintervjuer. Det førte ofte til feilansettelser.
Selskapet har fått kapital fra ledende investorer, og målet er å bidra til å løse dette problemet. Men vel så interessant er imidlertid Hichams visjon – å bidra til at Berlin blir verdens ledende teknologihub. Som våre Sandefjord-gründere er han meget patriotisk.
Får vi innvandrere i jobb? Nye tall viser hvordan det faktisk går.
En europeisk integreringsturbo
Den europeiske trenden er at flere innvandrere blir gründere, de skaper nye jobber og sysselsetter mange mennesker. Noen av de mest vellykkede gründerne finner vi i Storbritannia og Sverige.
I Storbritannia er halvparten av alle selskaper verdt over 1 milliard dollar stiftet av minst en gründer med innvandrerbakgrunn. Innvandrerdrevne selskaper står bak 14 prosent av alle jobber i små og mellomstore bedrifter. I Sverige skaper innvandrergründere over 300.000 jobber. Det er 9 prosent av alle arbeidsplasser i privat sektor.
Tyskland, som ikke har hatt den samme boomen i innvandrergründerskap, begynner å ta igjen det tapte. Forskning viser at innvandrerdrevne foretak vokser fortere enn andre selskap. I 2014 arbeidet 1,3 million i innvandrerdrevne selskaper – nå er estimatet 2 millioner.
Vi vet ikke hva som skjer i Norge!
Hva skjer i Norge? Det vet vi lite om, fordi det finnes få tall på antall bedrifter skapt av innvandrere i Norge. Ikke minst, fokuset her i landet er å få innvandrere ut i jobb, ikke å skape nye jobber.
Det er også mange innvandrere som driver enkeltmannsforetak i stedet for AS, og har utfordringer med å skalere og hente kapital. Ser vi på sysselsettingstall blant ikke-europeiske innvandrere, er de lavere i Norge enn i Sverige og Storbritannia.
I Tyskland derimot er det påfallende at sysselsettingen blant innvandrere steg både før og etter flyktningkrisen. Flyktningkrisen førte altså ikke til lavere sysselsettingstall blant innvandrere. Det var mange som ikke trodde det i 2015.
Vi tror at årsaken til gode sysselsettingstall i Tyskland, Sverige og Storbritannia henger sammen med flere forhold. Men at gründere med innvandrerbakgrunn ansetter mer mangfoldig, har utvilsomt en påvirkning på sysselsettingsstatistikken.
Smell for norsk og dansk bosettingspolitikk: Flyktninger på bygda sliter mer med å komme i jobb
Offensiv politikk virker
I Tyskland har forbundsstaten, delstatene og enkelte byer i tillegg satt i gang offensive tiltak, som IQ-Netzwerk og Welcome Centres, for å avdekke kompetanse blant innvandrere. De bidrar til nettverk, jobb og noen nye vellykkede selskaper.
I noen byer skjer bemerkelsesverdige ting: Mannheim, som hadde lav sysselsetting blant innvandrere, har klart å øke sysselsettingen blant innvandrere med 60 prosent på fem år.
I Norge finnes det vellykkede innvandrergründere som Venkatraman og Xavier, men vi vet ikke hvor mange jobber de skaper og hvor stor andel som starter AS. Sysselsettingen blant innvandrere har nesten stått stille de siste årene, rett nok på et noe høyere nivå enn Tyskland.
Selv om det skjer mange gode tiltak nå, blant annet i Bergen, har vi ennå til gode å møte noen som mener Norge er en suksesshistorie på innvandrerforetaksomhet.
Tiden er inne for å starte integreringsturboen. Vi kan starte med å opprette velkomstsentre i de største norske byene som kobler næringsliv, gründere og utlendinger, samt å be Nav nasjonalt å se etter gründertalenter blant innvandrere.
Og det hadde vært noe å være stolte av, om vi om 20 år kan skryte av at vi har verdens mest patriotiske gründere!
Maria Amelie og Nicolai Strøm-Olsen har skrevet boken Grenseløse gründere.
Les også dette innlegget om gründere fra Maria Amelie.
