Lærer vi av de feilene vi gjør i våre parforhold og samliv? Eller har vi tvert imot en tendens til å gjenta de samme feilene gang på gang, selv om vi får nye partnere?
En måte å belyse dette på er ved å sammenligne skilsmissetallene for dem som gifter seg for første gang, med dem som gifter seg for andre eller tredje gang.
Når man gjør det, tegner det seg et overraskende bilde.
Sammenlignet skilsmisserisiko
Vi har analysert skilsmissemønsteret for om lag 770.000 ekteskap inngått i Norge i perioden 1981 til 2013, hvorav minst en av partene har vært gift tidligere i 27 prosent av ekteskapsinngåelsene. Funnene har vi nylig publisert i en artikkel i det amerikanske tidsskriftet Journal of Divorce and Remarriage.
Her har vi sammenlignet fire ulike typer ekteskap:
- Førstegangsekteskap, hvor ingen av partene har vært gift tidligere
- Andregangsekteskap for en av partene, hvor den ene har vært gift tidligere
- Andregangsekteskap for begge, hvor begge har vært gift en gang tidligere
- Tredjegangsekteskap, hvor minst en av partene har vært gift to eller flere ganger tidligere.
En slik sammenligning av skilsmisserisiko for ulike typer ekteskap har, så langt vi vet, aldri blitt gjort før.
Lærer ikke av våre feil
Dersom vi antar at folk lærer av sine feil, burde vi forvente lavere skilsmisserisiko blant dem som er gift for andre eller tredje gang. Men all den tid enhver parrelasjon er unik, kan det også tenkes at det er vanskelig å overføre erfaringer fra tidligere ekteskap til nye parforhold og samliv.
I så fall er det ikke grunn til å forvente lavere skilsmisserisiko når man gifter seg for andre eller tredje gang.
Ja, man kan til og med tenke seg at de som skiller seg én gang, vil ha enda større risiko for å bli skilt i neste ekteskap, fordi de har erfart at samlivsbrudd kan være en farbar vei ut av samlivsproblemer og at de derfor vil ha lavere terskel for å gjøre det igjen dersom det oppstår problemer også i nye parforhold.
Og resultatene tyder ikke på at vi lærer av våre feil. Tvert imot er førstegangsekteskapene betydelig mer stabile enn de andre ekteskapstypene.
Verst for tredjegangsekteskapene
Verst er det for tredjegangsekteskapene.
I de tilfellene hvor ingen av partene har vært gift tidligere, har 8 prosent av ekteparene skilt seg etter fem år. Hvis minst en av partene har vært gift to eller flere ganger tidligere, er det mer enn dobbelt så mange som har skilt seg, nærmere bestemt 18 prosent.
Selv etter at man har vært gift i 30 år, er det tydelige forskjeller i skilsmisserisikoen mellom dem som er gift for første gang og dem som har vært gift tidligere, særlig hvis begge har vært gift tidligere.
Forskjellene avtar imidlertid med årene.
Internasjonale studier har tidligere påvist økt skilsmisserisiko blant dem som har vært gift fra før. Så i den forstand var ikke resultatene så overraskende.
Det er likevel underlig at skilsmisserisikoen øker så sterkt når begge parter har vært gift fra før, og mer enn det man har funnet i utenlandske studier. Man skulle jo tro at parene har bedre forutsetning for å lykkes andre eller tredje gang, fordi man vet mer om hva det vi si å være gift.
Dessuten er man naturligvis eldre når man gifter seg på ny. Også det burde tilsi at man vil gjøre klokere valg.
Men slik er det altså ikke.
Delta på samlivskurs
Det er naturligvis mange faktorer som avgjør om et samliv fungerer bra eller dårlig, men når vi nå har påvist at det å ha vært gift tidligere synes å utgjøre en betydelig risikofaktor for skilsmisse, spesielt i de første fem til ti årene, er dette en viktig kunnskap. Ikke minst for alle dem som faktisk lever i de mest risikoutsatte ekteskapstypene.
Her bør man være spesielt oppmerksomme på alle mulige slags samlivsutfordringer som kan gjøre seg gjeldende i ethvert ekteskap, og ta nødvendige grep for å ta vare på forholdet.
For eksempel ved å delta på samlivskurs med noen års mellomrom, eller ved å oppsøke parterapi hvis man merker at ting begynner å bli vanskelig å håndtere og vanskelig å finne ut av på egen hånd.
Erfaringsmessig går nemlig folk ofte altfor lenge med problemer i samlivet før de søker hjelp
Erfaringsmessig går nemlig folk ofte altfor lenge med problemer i samlivet før de søker hjelp. Fra tidligere undersøkelser har man funnet at det tar gjennomsnittlig seks år fra en av partene begynte å oppleve samlivet som trøblete til paret oppsøker en terapeut. Og i løpet av denne tiden har man gjerne utviklet negative samspillsmønstre som kan være vanskelige å snu. Og man har gjerne også opplevd at de gode følelsene for hverandre har forsvunnet på veien.
Men de som i utgangspunktet vet at de har høyere risiko for å bli skilt, vil kanskje være mer motivert til å fange opp og ta tak i en eventuell problemutvikling før det hele blir altfor fastlåst og uhåndterlig.
Holdning til ekteskap og skilsmisse
Akkurat hva det er som gjør at andre- og tredjegangsekteskap oftere ender i et brudd, sier ikke undersøkelsen noe om.
Sannsynligvis er det flere faktorer som spiller inn, og det er ikke sikkert at det er antallet tidligere ekteskap og skilsmisser i seg selv som er den egentlige årsaken.
Muligens handler det mest av alt om egenskaper ved dem som gifter seg flere ganger. For de som er gift for andre eller tredje gang, har antagelig en litt annen holdning til ekteskap og skilsmisse enn de som aldri blir skilt.
I så måte er det interessant at en ikke har funnet en lignende risiko blant samboere når en har undersøkt risikoen for samlivsbrudd. Våre funn kan derfor ikke uten videre overføres til dem som har ett eller flere samboerskap bak seg forut for sitt nåværende ekteskap.
Men for dem som er gift for andre eller tredje gang, er det altså en betydelig høyere risiko for å bli skilt igjen. Derfor er det også spesielt god grunn til å pleie og ta vare på parforholdet. For når begge parter gjør det, er det høy sjanse for å lykkes med ekteskapet – også blant dem som har vært gift tidligere.