Vi risikerer å få en utilregnelighetsbestemmelse som åpner for altfor stor grad av skjønn | Ti fagkyndige
En mindre «verdig» lovbryter med kronisk psykoselidelse kan bli dømt dersom retten finner at det vedkommende har gjort er forferdelig, at pressedekningen er stor og frifinnelse ikke er rimelig og rettferdig.
Se nederst for navn på de ti fagkyndige som har underskrevet kronikken.
30. april skal justiskomiteen igjen ha høring rundt en lovproposisjon som har ligget i Stortinget i to år.
Det har vært planlagt flere komitébehandlinger som alle er blitt utsatt. Nå planlegges det er nytt komitémøte i slutten av mai, og lovproposisjonen går ventelig gjennom i Stortinget en lys forsommerdag, eller -natt, etter kort behandling i plenum.
Grunnen til at det har tatt så lang tid å behandle lovproposisjonen, er nok at komiteen har forstått at forslaget ikke er godt, men at flertallsregjeringen ønsker det vedtatt. Dette er leit, for vi risikerer å få en bestemmelse i straffeloven om utilregnelighet som åpner for altfor stor grad av skjønn. Det kan ikke bli rettslikhet.
Hvem bør straffes?
Vi har i alle år hatt en bestemmelse som tilsa at den som var ansett som sinnssyk, i de senere år psykotisk etter straffelovens definisjon, ikke skal straffes. Det samme gjelder den som var psykisk utviklingshemmet i høy grad eller hadde en sterk bevissthetsforstyrrelse på handlingstiden.
Disse reglene har vært utredet og behandlet i juridisk og rettspsykiatrisk litteratur. Det forekommer i dag noen få, vanskelige saker, men de fleste saker der det blir foretatt en rettspsykiatrisk observasjon, er relativt klare.
Gjeldende rett tilsier at dersom lovbryteren oppfylte det rettslige begrep «psykotisk» på handlingstiden, skal vedkommende fritas for straffansvar, uavhengig av hvilken forbrytelse han eller hun har begått. Dette begrunnes med at lovbryteren da var så syk at vedkommende faktisk ikke evnet å fungere som en autonom, ansvarlig person.
Få saker
Det skal ganske mye avvik til for å bli funnet utilregnelige i en norsk rett, også sammenlignet med andre land. Av 317.927 anmeldte straffbare handlinger (Statistisk sentralbyrå, 2018) blir rundt 100 siktede rettspsykiatrisk observert med en konklusjon som tilsier utilregnelighet.
Ca. 7600 saker blir henlagt av politiet (SSB, 2017) på grunn av mistanke om utilregnelighet. Dette dreier seg om mindre alvorlig kriminalitet der påtalemyndigheten ikke ser grunn til å utrede om utilregnelighet faktisk foreligger. Totalt dreier altså dette seg om promiller av anmeldte lovbrudd.
Rimelig og rettferdig?
Nå vil regjeringen innføre et nytt, videre vilkår: alvorlig sinnslidelse, eventuelt en sterkt avvikende sinnstilstand, som inngangsvilkår for utilregnelighet. Det fremkommer i proposisjonen at man ønsker å omfatte flere tilstander enn dem som i dag faller under vilkåret psykotisk. Det listes opp en mengde sykdommer som kan bli aktuelle (psykoser, infeksjoner, hodeskader, hjernetumor, demens mm). Det sies samtidig at den enkelte sak må vurderes ut fra utslagene sykdommen gir og symptomtyngde, men uten at det er nærmere definert hva det betyr.
Men siden intensjonen også er at færre skal frifinnes enn etter dagens praksis, må retten også vurdere om den som faller under inngangsvilkåret av den grunn er utilregnelig. Regjeringen skriver at ved utilregnelighetsvurderingen skal det skal legges vekt på graden av svikt i virkelighetsforståelse og funksjonsevne.
Hva slik svikt innebærer, er ganske vagt beskrevet i lovproposisjonen. Domstolen skal videre vurdere om det er rimelig og rettferdig å frita for straff. Hva som oppfattes som rimelig og rettferdig er svært subjektivt.
Aldri har så mange vært dømt til forvaring. Men fengslene får færre ressurser. Nå slår vi alarm. | Gøran Nilsson
Stortinget eller domstolene?
I proposisjonen skrives det også at det vil utpensle seg en rettslig standard etter hvert som Høyesterett behandler slike saker. Hvis Stortinget slutter seg til dette, har man samtidig akseptert at det er Høyesterett og ikke den lovgivende forsamling som bør definere hvem som skal finnes utilregnelig. Dette er prinsipielt uheldig. I tillegg er det i praksis er en svært langsom lovgivningsmåte og dessuten avhengig av at Høyesterett blir fremlagt representative saker.
Forslaget bør forkastes
Vi som undertegner denne kronikken, mener at det fremlagte lovforslaget må forkastes.
Vi er innforstått med at regjeringen ønsker en oppdatering av straffelovens utilregnelighetsbestemmelser. Det var også oppdraget da tilregnelighetsutvalget ble oppnevnt i 2013. Utvalget avga NOU 2014: 10 som gir en omfattende utredning av hvilke tilstander som bør resultere i en frifinnelsesdom. Denne kunne vært grunnlag for en lovgivning der usikre tilregnelighetsvurderinger ville være få.
Regjeringen har i stor grad frigjort seg fra denne utredningen på de vesentligste punktene. Det synes som om regjeringen har vært negativ til å bruke ordet psykotisk på en psykotisk tilstand. Likevel synes det som om man tenkt at det er akkurat de alvorligste psykotiske tilstandene som skal tilsi utilregnelighet, men da kun dersom det synes rimelig og rettferdig. Dersom man mener der er gode grunner for å fjerne vilkåret «psykotisk», må i det minste den alternative regelutformingen være godt definert.
Konsekvenser av det foreliggende lovforslaget
Vi er bekymret for at de foreslåtte lovendringene vil medføre en uheldig vridning av hvem som blir funnet utilregnelige. Vi ser for oss at «verdige» syke lovbrytere, som vanligvis er ganske greie, kan bli frifunnet for straffansvar i større grad enn i dag fordi inngangsbegrepet alvorlig sinnslidelse/sterkt avvikende sinnstilstand er ment som et videre begrep enn dagens begrep psykotisk. Retten kan finne at det er rimelig og rettferdig å frifinne folk som er syke og som derfor fungerer annerledes enn vanlig, selv om funksjonssvikten/symptomtyngden ikke er så stor som forutsatt. Funksjonssvikt og symptomtyngde er uklart definert i forarbeidene.
En mindre «verdig» lovbryter, med stoffmisbruk, aggresjon og kronisk psykoselidelse, kan derimot bli dømt dersom retten finner at det vedkommende har gjort er forferdelig, for eksempel et grotesk drap på en tilfeldig forbipasserende hvor det er stor pressedekning, og at det derfor ikke er rimelig og rettferdig at han skal frifinnes, selv om han ved en frifinnelse ville blitt dømt til tvungent psykisk helsevern til han ikke lenger utgjør en fare.
Det er vår oppfatning at denne lovproposisjonen ikke bør følges opp videre. Det er ingen skam å snu!
- Randi Rosenqvist, rettspsykiater, Ila fengsel og Oslo universitetssykehus (OUS)
- Aslak Syse, professor, Universitetet i Oslo (UIO), juridisk fakultet
- Marit Halvorsen, professor, UIO, juridisk fakultet
- Anders Løvlie, førsteamanuensis, UIO, juridisk fakultet
- Kjersti Narud, førsteamanuensis, UIO, medisinsk fakultet og OUS
- Lind Gröning, professor, juridisk fakultet, Universitetet i Bergen
- Tor Langback, tidligere leder Domstoladministrasjonen
- Karl Heinrik Melle, rettspsykiater, leder av Den rettsmedisinske kommisjon
- Kirsten Rasmussen, professor i rettspsykologi, NTNU
- Asbjørn Restan, overlege og rettspsykiater, Vestre Viken HF
