Antimuslimsk terrorisme har ikke oppstått i et vakuum | Usman Rana
Man kan ha noe å lære av muslimenes egen erfaring med ekstremisme.
Jeg husker fremdeles at muslimske miljøer de første årene etter 11. september 2001 slet med å erkjenne at religiøst motivert ekstremisme kunne bli et dyptgående problem blant verdens muslimer.
Det var først noen år senere, etter at muslimsk ekstremisme ble et globalt fenomen og vestligfødte muslimer ble radikalisert, at det ideologiske og teologiske oppgjøret fra muslimsk side for alvor kom.
Islamhatet var drivkraft
For den intellektuelle kampen mot ekstremisme har det vært uvurderlig at muslimer har en pågående samtale om at konspirasjonsteorier om Vesten, fokuset på sivilisasjonskrig og bokstavtro tilnærming til islams hellige tekster kan radikalisere muslimer i ulike hjørner av verden.
Dessverre har den gryende antimuslimske ekstremismen, sist manifestert ved et stort terrorangrep mot to moskeer i New Zealand, ikke resultert i en lignende introspektiv samtale på ytre høyre av det politiske spektrum i Vesten.
Etter 22. juli ble det fokusert lite på at Anders Behring Breiviks store drivkraft var islamhatet. Vi kom frem til en slags enighet her til lands om at antimuslimske krefter – ofte omtalt som «islamkritikere» i norske medier – måtte få komme til orde. De måtte ikke bli så marginalisert at de ble radikalisert.
Flere antimuslimske angrep
Imidlertid har teorien om at troll sprekker i solen, selv sprekker. For selv om New Zealand-angrepet er det blodigste antimuslimske terrorattentatet i Vesten de siste årene, er det langt ifra det første.
I en tysk rettssal i 2009 ble gravide Marwa El-Sherbini knivstukket 15 ganger og drept i påsyn av sin tre år gamle sønn. Gjerningsmannen var islamhateren Alexander Weins, som var i rettssalen for tidligere å ha trakassert El-Sherbini grunnet hennes religion og hijab.
I 2017 drepte Alexandre Bissonette seks muslimer i en Quebec-moské i Canada, og det kom raskt frem at Bissonette er en varm tilhenger av Donald Trump og Marine Le Pen.
Samme år kjørte Darren Osborne en varebil inn i en menneskemengde utenfor en moské i Nord-London. En ble drept, 11 skadet.
Rapporter fra både FBI og Europol bekrefter at det er en tydelig økning i antimuslimsk hatkriminalitet de siste årene.
«Snikislamisering» og «Eurabia»
Det er viktig å minne om at slik antimuslimsk terrorisme ikke har oppstått i et vakuum. De er ikke adskilte enkelthendelser, men voldelige uttrykk for en verdensomspennende antimuslimsk bevegelse som ser på islam og muslimer som en eksistensiell trussel mot Vesten.
I denne bevegelsen inngår ingredienser som antimuslimsk litteratur, digital radikalisering, omreisende inspiratorer og rike økonomiske støttespillere.
En sentral forestilling i denne bevegelsen er konspirasjonsteorien om at muslimer er femtekolonister i Vesten med mål om gradvis å overta styringen av Europa og USA, med gradvis islamisering under dekke av religionsfrihet og demokrati.
Finansminister Siv Jensens famøse begrep «snikislamisering» fra 2009 er et nøkkelord for å forstå denne forestillingen, som også er kjent som «Eurabia-teorien». Demografi ligger til grunn for denne teorien, at muslimer gjennom barnefødsler og innvandring skal bli flertallsbefolkning i Europa innen få tiår.
Iboende i denne teorien er en ekstrem generalisering av en gruppe mennesker som ved sin blotte eksistens betraktes som en transkontinental trussel, og i ytterste forstand at gravide muslimske kvinner er tikkende bomber.
- Kommentar av Frank Rossavik:
Tankeeksperiment: Si at ingen brukte «terror» om drap og massedrap med muslimsk gjerningsperson
Demografisk panikk
Det er ikke bare terrorister som Anders Behring Breivik og New Zealand-terroristen Brenton Tarrant som har denne demografiske panikken. Derimot er kilden til panikken tenkere på det antimuslimske ytre høyre med store tilhengerskarer i Vesten.
Her i Norge er den ledende eksponenten for Eurabia-teorien, bloggen Human Rights Service med aktivisten Hege Storhaug i spissen, til og med statsstøttet.
Andre fremstående Eurabia-teoretikere i Vesten med bred appell er Michel Houellebecq og Douglas Murray.
Videre refereres det blant antimuslimene ofte til historiske slag mellom muslimske riker og europeiske kristne, med særlig romantisering av korstogene og tempelridderne.
Vi husker at Anders Behring Breiviks fremste ideolog, Peder «Fjordman» Nøstevold Jensen, utbroderte sine antimuslimske teorier på en nettside kalt «Gates of Vienna», en tittel som henspiller på slaget ved Wien i 1683 der de muslimske osmanene led nederlag mot tysk-polske styrker.
New Zealand-terroristen Tarrant hadde bisart nok skrevet referanser til forhenværende slag mot muslimer på sine våpen.
Tarrant var ingen «ensom ulv»
I etterkant av Brenton Tarrants terrorangrep mot to moskeer i New Zealand har det i flere land, særlig New Zealand, vært et noe naivt fokus på å snakke minst mulig om terroristen og hans tanker som kom frem i manifestet han publiserte.
Ulempen med en slik strategi er at terroristen, kanskje utilsiktet, får et stempel på seg som en «ensom ulv» som har begått en «gal» manns verk. Dermed blir terroristens handlinger feilaktig frakoblet den globale antimuslimske bevegelsen som radikaliserer menn som Brenton Tarrant.
Det blir like galt som å tro at muslimske ekstremister ikke har noen kobling til bevegelser som forfekter politiserte og bokstavtro lesninger av islams hellige tekster, ispedd antivestlig hat.
For Brenton Tarrants og Breiviks terrorangrep var i medisinsk forstand ikke galskap. Begge responderte begge fra sitt perspektiv ganske rasjonelt på en ekstrem eksistensiell frykt de opplever fra islam og muslimer. De observerte, leste, tenkte, skrev et manifest og handlet.
Bør stoppe statsstøtten til HRS
Derfor er det essensielt å forstå deres radikaliseringsprosess istedenfor å legge lokk på dette. Her er det mye å lære av muslimers tidlige feilsteg i møte med muslimsk ekstremisme, i form av å benekte ekstremismens dype røtter og kun komme med overfladiske fordømmelser.
Det er viktig at ansvarlige krefter særlig på vestlig høyreside erkjenner og diskuterer at deres antimuslimske alliansepartnere representerer et ledd i radikaliseringsprosessen. En start her til lands kunne ha vært at Frps leder, Siv Jensen, selv tar til orde for å stoppe statsstøtten til Human Rights Services, en organisasjon som anklaget statsminister Erna Solberg for «kultursvik overfor nasjonen» etter et moskébesøk, oppfordret til å ta bilder av tilfeldige muslimer, har hatt flere artikler om hvorvidt islam bør forbys og går inn for for forbud mot etablering av nye moskeer i Norge.
Men det er kanskje for mye å be om.
Oppdatert fredag 5. april: I den første versjonen stod det at Human Rights Services har tatt til orde for å forby islam. Dette er endret til at HRS «har hatt flere artikler om hvorvidt islam bør forbys og går inn for for forbud mot etablering av nye moskeer i Norge».
- Les mer:
