Kronikk

Hverdagslig utnyttelse av verdensrommet er blitt uunnværlig | Marianne Moen og Terje Wahl

  • Marianne Moen
    avdelingsdirektør kommunikasjon, Norsk Romsenter.
  • Terje Wahl
    avdelingsdirektør forskning og jordobservasjon, Norsk Romsenter

Rommet har inntatt jorden selv om menneskene ennå ikke har vært på Mars, skriver kronikkforfatterne. metamorworks / Shutterstock / NTB scanpix

Ingen tenker med særlig undring over at det er satellitter som gir sanntidsinformasjon om neste bussavgang.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Han tok et lite hopp ned fra stigen. Den delen av verden som hadde TV, ventet i spenning. Så sa han dem. De første ordene ytret av et menneske på en annen overflate enn jordens: «That’s one small step for a man, one giant leap for mankind.» Et stort steg for menneskeheten.

Sånn føltes det i 1969. Forventningene til hva som ville skje videre, var store. Det var snakk om hoteller i bane rundt jorden og reiser til Mars. Alt var mulig, det hadde jo bare tatt åtte år å nå månen! Slik gikk det ikke. Ingen mennesker har vært lenger unna jorden siden de siste astronautene forlot månen i 1972. Mars er fremdeles ubeseiret. Men når det gjelder romteknologiens innflytelse på livene våre, har det vært enorme endringer.

I år er det 50 år siden månelandingen fant sted 21. juli 1969. Bildet viser astronaut Edwin «Buzz» Aldrin gående på månen. Neil Armstrong/Reuters/NTB scanpix

Elektronikk erobrer rommet

I dag er data og signaler fra satellitter uunnværlige i alt fra værmeldinger og redningsoperasjoner til posisjonsbestemmelse og tidfesting. Infrastrukturen i rommet er sømløst integrert med den jordbaserte og derfor like usynlig og selvfølgelig. Ingen tenker med særlig undring over at det er satellitter som gir sanntidsinformasjon om neste bussavgang. Eller at nettbanken fungerer takket være tidskodingen fra satellitter. Det er bare slik det er.

Det er ikke raketteknologien som er årsaken til fremskrittene. De kjemiske prinsippene for fremdrift av raketter er i stor grad de samme. Og selv om masseproduksjonsteknologi hos SpaceX og andre har fått prisene noe ned, er det fremdeles kostbart å skyte noe opp i bane. Det man skyter opp, er derimot blitt mye bedre. Yteevnen til hvert kilo i bane, er forbedret kraftig som en følge av den generelle elektronikkutviklingen og miniatyriseringen. Mens rakettene blitt dobbelt så gode, er satellittene blitt tusen ganger bedre.

Elvis under den historiske konserten «Elvis: Aloha From Hawaii». AP/NTB Scanpix

Kan se jorden utenfra

Kommunikasjonsteknologien har gått gjennom flere faser siden månelandingen. I 1969 var satellittkommunikasjon «hitech», og da Elvis-konserten fra Hawaii ble overført via satellitt fire år senere, var wow-faktoren stor. I dag er kommunikasjonsteknologi hyllevare, og en del av den interkontinentale teletrafikken via satellitt, er erstattet av optiske fibre på havbunnen.

Samtidig ser vi begynnelsen på en ny stor kommersiell bølge av kommunikasjonssatellitter i lave baner, til astronomenes store fortvilelse. I Apollo-tiden slapp man ned filmkapser fra satellitter når bildene var tatt.

Nå overføres enorme datamengder fra satellitt til jorden med mikrobølger, og laserkommunikasjon er i ferd med å gjøre sitt inntog i romsektoren. Det betyr nesten ubegrenset båndbredde, og at laser etter hvert blir den beste formen for overføring av informasjon mellom satellitter og fra satellitt til fly.

Den første radarsatellitten og den første lasersatellitten var fortsatt langt unna da astronautene landet på månen, skriver kronikkforfatterne. Johan Swanepoel / Shutterstock / NTB scanpix

Det store overblikket

Den første radarsatellitten og den første lasersatellitten var fortsatt langt unna da astronautene landet på månen. Det var de militære som først innså hvor nyttige satellittmålinger fra rommet kunne være. Privat og offentlig sektor omfavnet teknologien for fullt litt senere.

Vår forståelse av hva satellittene kan måle, har økt formidabelt, og i dag finnes det en mengde operative værsatellitter, miljø- og klimakartleggingssatellitter. Apollo-bildene av jordoppgangen sett fra månen, fikk oss til å se oss selv og jorden utenfra. For den gryende miljøbevegelsen på 70-tallet ble bildet av den blå planeten et symbol på jordens sårbarhet og et av de viktigste ikonene.

Marianne Moen, avdelingsdirektør kommunikasjon, Norsk Romsenter og Terje Wahl, avdelingsdirektør forskning og jordobservasjon, Norsk Romsenter. Stig Jarnes

Robust trumfer fersk

I Apollo-æraen var romsektoren teknologidrivende og miniatyriseringen i sin begynnelse. Når det gjelder dagens elektronikk, gjør de økte strålingsdosene i verdensrommet at man må legge mer vekt på robusthet enn på hastighet.

Derfor finnes det gjerne langt mer kompakt og avansert elektronikk i mobiltelefoner og i annen forbrukerelektronikk enn det man tør å fly på kostbare satellitter eller romsonder. I tillegg tar det lang tid å teste nye komponenter før man kan ta dem i bruk.

Resultatet er at elektronikken som brukes i rommet, ofte er av forrige generasjon. Til gjengjeld er den robust og holder lenge.

NASA utviklet digital bildeprosessering av månebilder i forkant av Apollo- ferdene. Samme teknologi er senere brukt i medisinsk billedbehandling, som ved CAT og MRI. Ezz Mika Elya / Shutterstock / NTB scanpix

Kropp og rom

Medisinsk teknologi har også nytt godt av rombransjens behov for behandling av store datamengder. NASA utviklet digital bildeprosessering av månebilder i forkant av Apollo- ferdene. Samme teknologi er senere brukt i medisinsk billedbehandling, som ved CAT og MRI.

Rommet er et farlig sted for mennesker. I ettertid ser man at Apollo-astronautene hadde litt flaks fordi de unngikk å bli utsatt for kraftige solstormer. Det er økt erkjennelse for de fysiologiske farene og utfordringene lange romferder utenfor jordens beskyttende magnetfelt vil bringe.

Fra å anta til å vite

På 60-tallet trodde man at det var planeter rundt andre stjerner, men man visste det ikke. Einsteins teorier sa at det både skulle eksistere svarte hull og gravitasjonsbølger, men man visste det ikke. I dag vet vi at det finnes planeter rundt de fleste andre stjerner, og man har eksperimentelle bevis både for svarte hull og gravitasjonsbølger. Romalderen har gitt et vesentlig bidrag til menneskets forståelse av fundamentale egenskaper ved universet og menneskets plass i det store systemet. Vi har gått fra å anta til å vite.

50 år etter månelandingen har det vist seg at det ikke ble noe av atomrakettmotorene eller de fantastiske romskipene, men det har vært en formidabel økning i den hverdagslige utnyttelsen av rommet.

I dag kartlegger vi jorden i detalj fra 800 kilometer høyde. Målinger av isdekke, vindsystemer, luftforurensing, jordfuktighet, avskoging, temperatur, algeoppblomstringer, CO2, ozon, flommer, rasfare, oljeutslipp gir en status for jordens tilstand. Mer enn halvparten av alle parametrene som gir status for jordens miljø- og klimatilstand, avhenger av målinger fra satellitter.

Rommet har inntatt jorden, selv om menneskene ennå ikke har vært på Mars.

Lese flere kronikker i samme serie? Ta en titt på disse:

Les også

Hvorfor glemmer vi aldri månelandingen? | Camilla A.C. Tepfers

Les også

Skal sykehuset tilpasses teknologien eller skal teknologien tilpasses sykehuset? | Just Ebbesen


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. 50 år siden månelandingen

50 år siden månelandingen

  1. KRONIKK

    Fremtidens betaling skjer med mobilen, stemmen eller kanskje ansiktet

  2. KULTUR

    Fire bøker, fire filmer og fire sanger om månen

  3. KRONIKK

    Teknologien som endret helsetjenesten

  4. KRONIKK

    Hvorfor glemmer vi aldri månelandingen?