Kronikk

Overvåkingens hykleri

  • Ronald Bye
  • Finn Sjue
De overvåkingsprogrammene som nå er avslørt er de foreløpig siste og logiske kapitlene i den amerikanske etterretningstjenesten NSAs lange historie, skriver Ronald Bye og Finn Sjue. Her fra NSAs hovedkvarter i Fort Mead, Maryland, like ved Washington D.C.

Edward Snowdens avsløringer viser hvordan en massiv individuell sporing og overvåking forsterkes. Mer og mer snøres nettet rundt hver enkelt av oss.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Avspeiler reaksjonene på Edward Snowdens avsløringer av amerikanske myndigheters omfattende overvåking av internasjonal data— og teletrafikk dyp søvn hos dem som burde holde seg våkne? Er sansen for de lange historiske linjene søkk borte? Her til lands har politikerne vært stumme. På kontinentet har statsledere posert som naive og uvitende. Vi opplever reaksjonene som bisarre.

At folk flest kan ha problemer med å innse alvoret i den moderne sporingen, kan vi forstå. Men alle i maktposisjoner som gis innsyn i det skjulte, har de grunn til å bli overrasket? Her smaker det av hykleri.

Hva er egentlig nytt?

For den journalist eller politiker som ikke har fulgt med i timen, virker det hele overraskende. Dette gjelder for begge overvåkingsprogrammene som nå er avslørt: Prism, som brukes for å overvåke store deler av de sosiale mediene, og XKeyscore, som foreløpig er kommet noe i skyggen. Men dette ser ut til å være et sterkt instrument for å avlytte i sann tid det meste av den globale kommunikasjonen.

Ronald Bye

Men hva er egentlig nytt? Det skal ikke mye historisk kunnskap til for å se at Prism og XKeyscore bare er de foreløpig siste og logiske kapitlene i NSAs lange historie:

Overvåking på globalt nivå

Finn Sjue

Den såkalte UKUSA-avtalen ble inngått i 1947. USA ble førstepart, mens Storbritannia, Canada, New Zealand og Australia inntok annenparts rolle. Målet var å bringe etterretning og overvåking opp på et globalt, effektivt nivå. Mange andre stater over hele verden ble også knyttet inn mot avtalen som tredjeparter. Er Norge blant disse statene? Til dags dato er dette enten blitt benektet eller tidd ihjel.National Security Agency ble opprettet allerede i 1952. I dag er Fort Mead, der NSA befinner seg, blitt en by hvor du ikke skal bevege deg lenge før politiet geleider deg ut. Denne bjørnen sover ikke.

Digitalisering av nettene startet allerede i 1969. Overvåkingsresultatene ble etter hvert lesbare for datamaskiner.

USA opplevde i 70-årene store avsløringer av ulovlig intern og ekstern overvåking. Til tider kokte det i Senatet.

Flere og flere operatører og analytikere i NSA hoppet av. Forfattere og journalister, blant dem James Bamford, sammenfattet deres erfaringer. Allerede i 1982 skrev Bamford sin uhyre instruktive bok The Puzzle Palace.

I 1998 kom en avslørende EU-rapport om dette globale systemet som bar navnet Echelon.

Terrorangrepet mot USA 11. september 2001 førte til at det meste av kritikken mot den globale overvåkingen forstummet. The Patriot Act ble vedtatt i hui og hast og ga full gass for storstilt intern og ekstern overvåking.

Hvorfor er ikke en slik lang historisk linje blitt et politisk debattema her i Norge?

Visste ingen i Norge noe?

Her til lands var det svært få som hadde fulgt med i timen. Og de som visste, tiet. Et unntak var Johan Jørgen Holst. Like etter at han gikk av som forsvarsminister i 1989, ga han oss — uformelt - viktig informasjon om denne globale overvåkingen.

  1. mars 1990 kunne Klassekampen slå opp at «USA avlytter norsk telenett». Det førte til en voldsom medieturbulens. Daværende etterretningssjef, generalmajor Alf Roar Berg, skapte oppsikt med å si at ”jeg kan ikke utelukke at USA driver til dels storstilt avlytting av telesambandet i Norge”. Det skjedde i et ord for ord-godkjent intervju med en av oss.
Les også

«Må vi tenke politikk på ny, noe verden ble tvunget til å gjøre etter atombomben, det forrige store teknologiske gjennombrudd?»

Berg var kjent for å være en rakrygget, reflektert og kunnskapsrik e-sjef. Han fornektet seg ikke. Etter en viss forvirring i regjeringskretsene rykket statsminister Jan P. Syse ut dagen etter for å «avdramatisere» saken i Aftenposten: «De indikasjoner jeg har fått, tilsier ikke at det er nødvendig å reagere». Slik svarer ofte politikere, da som nå.I 2009 ga vi ut boken Overvåket som et 500 siders dokumentarisk forsøk på å advare mot den massive elektroniske sporingen av oss alle. I dag ser vi at det meste vi advarte mot, er blitt en del av hverdagen vår.

Vi følte oss ikke spesielt kloke den gang, ei heller i dag. Men vi har fulgt med i timen de siste 25 årene. Dermed var det mulig å sette sammen puslespillet. Dette er en metode vi absolutt anbefaler.

Både hykleri og alvor

Er det oppsiktsvekkende at allierte stater overvåker hverandre? Selvsagt ikke. Det er en urgammel nyhet. Politisk redaktør i Aftenposten Harald Stanghelle skrev da også 6. juli at «opphisselsen over den avslørte amerikanske spionasjen er rituelt hykleri». Vi kan bare si oss enige. Men når han kaller dette «vennskapelig spionasje» blir det hele vel mye «dus og kos». La oss heller snakke om realpolitisk spionasje blant makter som har en tidsbestemt egeninteresse av å holde mer sammen enn å strides.

Vi mener at det dypt alvorlige i Snowdens avsløringer er at de viser hvordan en ekstremt massiv individuell sporing og overvåking forsterkes. Overvåkingen har siden «tidenes morgen» rettet seg mot stater, organisasjoner, konserner, institusjoner og individer. Det gjør den fortsatt. Men mer og mer snøres nettet rundt hver enkelt av oss — i det daglige. Det skjer en tråling med finmasket nett der vi alle fanges inn. Dette er det nye i Snowdens avsløringer. Resten er gammelt nytt.

Noe kan gjøres

I stedet for å sove i timen mens bjørnen rusler våken rundt, kan mye gjøres her og nå. Kontrollutvalget EOS har allerede gitt et positivt bidrag ved å pålegge E-tjenesten å gjøre kjent deler av det regelverket tjenesten skal følge når den overvåker nordmenn i utlandet, og reglene for overføring av persondata til utenlandske e-tjenester.

Les også

Tid for en redningsplan

Hvor mye reell innsikt og demokratisk kontroll dette vil gi, gjenstår å se. Men ettersom vi mener at Norge er en ikke ubetydelig etterretningsmakt, er alle skritt i retning av større åpenhet viktige. Å ha en oppegående E-sjef som Kjell Grandhagen skader heller ikke.Da er det også naturlig å spørre om Norge er en tredjepart i UKUSA-avtalen som styrer den globale overvåkingen.

Om de politiske partiene så viser nok sivilt mot til å ta en omkamp i valgkampen om datalagringsdirektivet, vil dette kanskje skape et klima som vi kan puste noe lettere i. Også dette gjenstår å se.

Les mer om

  1. Kronikk