Kronikk

Gi studentene varig vekkede sjelsevner! | Bernt Hagtvet

  • Bernt Hagtvet
    Professor i statsvitenskap, Bjørknes Høyskole, Oslo

Igjen har vi fått en debatt om studiers «nytte» i en av verdens rikeste nasjoner med god råd til å ha «unyttige» studier, skriver Bernt Hagtvet. .Bildet viser uteksaminerte studenter ved Oxford University. Foto: Hannah McKay / Reuters / NTB scanpix

Ikke trivialiser universitetene med å tenke for snevert om nytte.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Universitetenes fremste oppgave er å gi studentene varig vekkede sjelsevner. Det er den beste garanti for samfunnsmessig nytte.

Igjen diskuterer vi samfunnsnytte og de høyeste lærestedenes oppgaver: Hva skal studentene lære? Hva er forskningsfrihet? Hvordan skal «samfunnet» få «mest mulig nytte» av forskningen og kandidatene? Har vi «råd» til å finansiere «unyttige» studier?

Bernt Hagtvet er professor i statsvitenskap ved Bjørknes Høyskole i Oslo.

Ingen har ropt etter filosofer, hører vi. Det er jo feil. Vi ønsker politikere med god dømmekraft. Det har filosofene drøftet siden antikken. Alle ønsker rettferdighet. Det er en debatt der filosofer har mye å si. Koronakrisen fordrer svar på vanskelige etiske avveininger. Der har filosofer også tenkt mye.

Sjelden har filosofene hatt et mer lydhørt publikum – og vært nyttigere – enn nå.

Denne debatten om «nytte» skjer i en av verdens rikeste nasjoner med god råd til å ha «unyttige» studier. Et tegn på tingenes evige gjenkomst. Argumentene er en repetisjonsøvelse, men ikke mindre viktig å gjenta for det.

For å få perspektiv på hva «nytte» er, la oss gjenkalle to historier fra vitenskapshistorien.

Les også

Ap, Frp og Sp overkjører regjeringen – vil ha 2000 flere fagskoleplasser

Les også

Universitetsrektor rystet over Ap, Frp og Senterpartiets plan for universitetene

Soppen Fleming så

I 1928 merket legen Alexander Fleming i sitt laboratorium i St. Mary’s Hospital i London at stafylokokkbakterien ikke vokste hvis den kom i nærheten av soppen penicillium notatum. Fleming dyrket frem soppen i flytende form og oppdaget at den inneholdt stoffer som dreper mange av de bakterier som forårsaker infeksjoner hos mennesket, blant annet lungebetennelse.

Mange andre hadde merket seg dette. Andre kolleger utviklet medisinen videre. Men det var Fleming som først så innebyrden av soppens egenskaper – og koblet.

Det skjedde gjennom det britene kaller serendipity: det plutselige sammenfall av ulike idébrokker som samlet fører til kvalitativt ny innsikt. Et kvantesprang i forståelse, ofte født av tilfeldighet og hell.

Alexander Fleming oppdaget penicillinets helbredende effekt ved en tilfeldighet. Ingen sa noe om «nytten» ved hans grunnforskning, men den har reddet millioner av liv, skriver kronikkforfatteren. Foto: AP / NTB scanpix

Fleming hadde den nødvendige disiplinerte innsikt og fantasi til å se nye sider ved et kjent fenomen. Han la grunnen til den antibiotikarevolusjon som har reddet millioner av menneskeliv. Ingen sa noe om «nytten» av det Fleming drev med i sitt laboratorium. Det var grunnforskning med enorm langsiktig nytte.

Derfor kan denne konklusjon ikke gjentas for ofte:

Hva som skal legges i begreper som «nytte», «arbeidslivsrelevans» og «kompetansereform», kan ikke forhåndsbestemmes, aller minst av hva tilfeldige universitetsplanleggere kommer frem til i dag.

For slike behov endrer seg raskt. Nyskaping og nye former for nytte oppstår ofte gjennom begavet gjetning, plutselige hugskott og systematisk arbeid på sliteflaten mellom ulike fag. De fordrer dannelse, det vil si brede kunnskaper og refleksjon.

Så derfor: Selv i de mest «nytteorienterte» studiene må det bygges inn intellektuelle kvaliteter. Kall det gjerne filosofisk undring.

Utdanningen skal gi lyst til forskning, anspore til fantasi og nytenkning på tvers av fagskiller. Vitenskapelige metoder og tenkemåter, med andre ord. Fra første semester.

Guden som så gjennom ild og vann

Disse poenger om tverrfaglighet og refleksjonsdybde kan illustreres på en annen måte.

Jeg så en gang et dokumentarprogram om Reginal Victor Jones, Churchills nære medarbeider og sjef for Luftfartministeriets vitenskapsseksjon under krigen. Der ble følgende historie fortalt: Da et Heinkel-fly ble skutt ned under Blitzen, fant britene en svart boks i vraket med et gresk ord inngravert. Jones var naturviter med bred bakgrunn – også klassisk dannelse. Han så med en gang at ordet var den greske betegnelsen for ‘guden som så gjennom ild og vann’.

Hans nysgjerrighet var vekket, og Jones åpnet boksen. Da oppdaget han at det var – radar. Britene fikk vite hvor langt tyskerne var kommet med dette livsviktige instrumentet.

Luftwaffes Heinkel He 111 bombefly på vingene under andre verdenskrig. Foto: AP / NTB scanpix

Krigen på nippet

Var man skikkelig tabloid, ville overskriften ha lydt: «Den vestlige sivilisasjonen reddet av naturviter med klassisk dannelse».

Sannheten er ikke så langt unna, for vi vet i dag at Luftwaffe var bare uker unna å få kontroll over luftrommet over Sør-England. Hadde Göring fortsatt å bombe landingsstripene der, og ikke vendt seg mot London, ville teppet vært trukket til side for Hitlers invasjon.

Frihet til nytte

Et par lærdommer er å trekke av disse historiene. Alle er enige om at universitetene skal utdanne kandidater som er «nyttige» og kan få seg gagns arbeid. Men staten må være forsiktig med å detaljstyre universitetene ned til byråkratiske vurderinger av hva denne nytten skal bestå av.

Dette bør overlates til studentene selv og veiledningstjenestene ved lærestedene. Universitetene bør ha stor frihet til å planlegge studieløp.

Det finnes studier som har sine trofaste dyrkere fordi de rett slett er modnende og interessante. Beskytt dem!

Universitetenes selvstyre bør beskyttes som best i takt med idealene om akademisk frihet. Men også fordi de har den beste kompetansen om fremtidsutsiktene for kandidatene.

Fornøyd med kandidatene

Vi leser at arbeidsgiverne i stor grad er tilfreds med hva universitetene sender dem. Skulle ikke forundre meg om ikke så rent få av dem er filosofer og litteraturhistorikere.

Filosofer gjør det gjerne godt i næringslivet. De tenker godt.

Antropologer vil berike enhver arbeidsplass. Vi trenger jurister som har innforlivet i seg rettsfilosofisk refleksjon og økonomer som har historie i sin bagasje. Ikke trivialiser universitetene med å tenke for snevert om nytte!
Universitetene er ikke blott og bart utsilingsmekanismer for næringslivet.

Å tenke likt

Hvor vanskelig det er å spå på dette feltet, kan sees ved å minne om hvor få de var som innså at oljefag kanskje ikke var fremtiden. Kanskje ingeniørene fikk for mye å si?

Nå truer de samme fortetningstendensene gjennom overproduksjon av jurister og økonomisk-administrative folk. Et klart tilfelle av den mangel på fantasi som oppstår når folk tenker for likt.

La oss passe oss for å tenke hele tiden på hva vi skal leve av, for lite på hva vi skal leve for. Estetiske og humanistiske fag har egenverdi som veiledere til selverkjennelse i et sivilisert samfunn – og som speil for samfunnet og oss selv. De må ikke tvinges til alltid å legitimere seg på linje med mer anvendte fag.

Erkjennelsesglede

Å studere er å utsette seg for svimlende utfordringer. Det er å lære å kjenne seg selv og sine omgivelser gjennom systematiske undersøkelser, disiplinert fantasi og intellektuelt mot. Å mestre. «Erkjenn deg selv», sa Sokrates.

Det er å få varig vekkede sjelsevner, få lyst på erkjennelse – som så i sin tur er en forutsetning for å bli nyttig og nyskapende i bred forstand.

«Erkjenn deg selv», sa Sokrates. Statuen står utenfor Athens Akademi. Foto: John Kolesidis / Reuters / NTB scanpix

Å tenke at bare enkelte fag er nyttige – det er for enkelt. Det fører til et endimensjonalt samfunn som raskt rammes av kladdeføre, for forholdet viten/erkjennelse/jobb er ikke så oversiktlig.

Lenge var latinere brukt i det britiske finansdepartementet, for viktigst var å ha a trained mind, ikke fag per se.

Derfor bør studiefinansieringen være sjenerøs og bygget på tillit til at dem som søker den, er voksne og har selvinnsikt – uten å bli geleidet automatisk inn på konvensjonelle veier.

Livstemperaturen

For 75 år siden skrev landets fremste forfattere, kulturpersonligheter og vitenskapsfolk «Kulturbrevet» til regjeringen. Det la grunnen for norsk kulturpolitikk etter krigen – i en helt annen økonomi enn nå.

Der ble det sagt at formålet med kulturen og høyere utdanning er å «høyne livstemperaturen».

Det samme gjelder nå.

  1. Les også

    Studerer ikke studentene lenger? | Torbjørn L. Knutsen og Bernt Hagtvet

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Universitet
  2. Filosofi
  3. Næringsliv
  4. Utdanning
  5. Kronikk

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Akademisk frihet fra stat og nytte

  2. KRONIKK

    Venstrefolk må fortelle oss hvem de er

  3. DEBATT

    Helsefag og tverrfaglighet er årets vinnere

  4. VERDEN

    Flere studier viser at koronapasienter får blodpropp og nerveskader. Nå vet forskerne mer om koronaviruset.

  5. KRONIKK

    Vinn eller forsvinn for demokratiet i USA?

  6. KRONIKK

    Hva skal verden gjøre med Israels anneksjon på Vestbredden?