Kronikk

Den store helsebløffen

INFORMERES IKKE. Pasientkøer trikses bort i psykiatrien på Østlandet. Det skjer ved at pasienter ikke informeres om rettigheter, for få tilkjennes rett til hjelp, det gis for lange frister for behandling - og alvorlig syke avspises med noen få terapitimer.

  • Stil>
  • > <
  • > Klinikkoverlege<p
  • Forf><stil>spesialist I Psykiatri <p
  • <forf>leif Roar Falkum <

FINE ORD. I Norge har alle som blir alvorlig syke rett til nødvendig helsehjelp. Dette er fine ord som er å finne i pasientrettighetsloven som ble vedtatt i 2004. Virkeligheten er dessverre en annen.

Følger ikke loven.

Fylkeslegen i Oslo og Akershus uttrykte bekymring i artikkelen "Pasientrettigheter, demokrati i praksis, eller bare til pynt?" (Medisinalmeldingen for 2005 for helsetilsynet i Oslo og Akershus). Han mente at pasientene ikke blir skikkelig informert, og at helseforetakene ikke innvilger pasientene rett til nødvendig helsehjelp slik loven pålegger. Fylkeslegen håpet at svikten er uttrykk for mangel på informasjon og kunnskap om pasientrettighetsloven innad i helseforetakene. Den nye pasientrettighetsloven innebærer i prinsippet at helsekøen i Norge er avskaffet. Enhver pasient med rett til nødvendig helsehjelp kan nå kreve å bli behandlet privat, eller behandlet i utlandet dersom det offentlige helsevesenet ikke er i stand til å gi vedkommende hjelp innen en fastsatt og rimelig tid. Jeg er redd folk flest ikke er klar over hvor sterke rettigheter de egentlig har fått. Å avvise pasienter fordi man ikke har kapasitet til å behandle dem, eller fordi ventelisten er lang, er ikke lenger lovlig.

Manglende kapasitet.

Jeg har vært avdelingsoverlege i psykiatri på Romerike i mange år. Det er store mangler, og behovet for hjelp er langt større enn tilbudet. Alle har vært enige om at det er slik. Det er mangel på sengeplasser, og for lite poliklinisk kapasitet. Denne ubalansen har jeg og andre påpekt i mange sammenhenger. Denne nøden kan ikke trylles bort. I det nye lovverket forutsettes det at et privat hjelpetilbud skal ta over når det ikke er kapasitet i det offentlige. Sammen med to andre psykiatere har jeg nylig startet en privat psykiatrisk klinikk for å møte den nye situasjonen. Vi ønsker å ta imot pasienter som det offentlige ikke har kapasitet til å hjelpe.Men det offentlige, i vårt tilfelle Ahus og Helse Øst, motarbeider oss. Pasienter blir heller avvist enn at de blir gitt et privat tilbud. Konkurranse verdsettes ikke. Alt "skal være som før". Revirtenkning dominerer. Pris og økonomi diskuteres ikke.

Nesten alle sluttet.

Etter at vi tre "utbryterne", sluttet ved Lillestrømklinikken høsten i fjor, har ytterligere syv av åtte overleger sluttet, samt to av tre psykologspesialister. Hvorfor? Mye av svaret er å finne i et styrevedtak som Helse Øst gjorde i september i fjor. Det var da blitt dokumentert at Lillestrømklinikken hadde mange fristbrudd. Jeg vil tro dette var blitt registrert med en viss bestyrtelse, og saken ble altså drøftet på høyeste nivå i Helse Øst.

Sett på som avvik.

Følgende vedtak ble truffet: "Det gjøres omorganiseringer ved Lillestrømklinikken". Fristbruddene på Lillestrøm ble altså ikke vurdert som en naturlig følge av at Romerike har et magert psykiatritilbud. I stedet ble fristbruddene utelukkende sett på som avvik.Helse Østs virkelighetsoppfatning syntes å være: "Ved Lillestrømklinikken har fagfolkene gitt pasientene de rettighetene de skal ha, det oppstår fristbrudd, slik skal det ikke være, det må omorganiseres!" Nye ledere, lydige disipler, har tatt over. Medarbeidere som tolket loven med pasientenes behov og rettigheter som ledesnor, har sluttet. Det var ikke lenger rom for vurderingene de gjorde.For psykiatriske pasienter på Romerike har dette fått alvorlige konsekvenser. Tidligere klarte ikke poliklinikken å ta unna køen, 5-10 pasienter fikk hver uke fristbruddstatus. De kunne dermed få hjelp i det private. Etter styrevedtaket i Helse Øst er det annerledes: Poliklinikken klarer nå alt, og det oppstår det ikke lenger noen brudd på fristene.

I strid med lovverket.

Hva er det egentlig som skjer? Pasientkøen trikses vekk ved hjelp av metoder som er italiensk fotball verdig. Pasientene, med sine nye rettigheter, blir avvist som før, stikk i strid med lovverket. Så å si ingen får noe privat tilbud. Fristbrudd unngås, og det for enhver pris.Vi er vitne til en praksis jeg vil definere som helsekriminalitet. Ofrene er pasienter med langvarige og/eller alvorlige psykiske lidelser. Det er mennesker som er sykmeldte, som har invalidiserende lidelser med sterk angst eller depresjoner med fare for selvmord. Også pasienter i barne— og ungdomspsykiatrien rammes.

Fire måter å trikse på.

Hvordan gjøres dette i praksis?1. Pasientene informeres ikke om rettighetene sine. Særlig går dette ut over de pasienter som tas inn ved akuttavdelingene, og som skal videre til et annet egnet tilbud, for eksempel ved en poliklinikk. Disse pasientene informeres ikke om den retten de har til nødvendig helsehjelp.2. For få pasienter tildeles rett til nødvendig helsehjelp. Tidligere helseministere har antydet at ca. 80 % burde tildeles slik rett. Vår erfaring er at meget syke pasienter blir avvist, de kommer aldri inn i køen. Lederne skryter til og med av at de er flinke til å avvise. Mange steder vurderes søknader av ikke-spesialister, også dette i strid med lover og regler. 3. Det gis for lange frister. Noen steder gis det nærmest automatisk en frist på 12 måneder, uavhengig av alvorlighetsgraden. En annen variant kom oss nylig for øre: Pasienten ble innkalt til førstegangskonsultasjon etter å ha ventet i tre måneder, og fikk så beskjed om at poliklinikken ikke hadde kapasitet til å starte behandling før om seks måneder. Denne pasienten er altså blitt satt i en skjult kø B. Helseforetakene må snarest begynne å rapportere hvor lang ventetiden egentlig er. 4. Det verste er imidlertid når pasienter tas imot, men avspises med noen få terapitimer. Etter fire-fem møter avsluttes terapien, pasienten er "ferdigbehandlet" - takk for fremmøtet, tilbake til fastlegen, vær så god neste!Pasientens forventninger og reelle behov for spesialistbehandling blir ikke ivaretatt. Hva med kvaliteten og omsorgen i dette spesialisttilbudet.?

Bevisst omgåelse.

Det brukes uakseptable metoder for å skjule køen. Pasientene organiseres vekk. Og dette skjer helt bevisst. Det er mange psykiatriske pasienter som ikke får skikkelig oppfølging og hjelp. Heller enn å henvise pasienter til private aktører, slik pasientrettighetsloven legger opp til, utsettes barn, unge og voksne med store psykiske problemer for mangelfull behandling. Samtidig roper helseforetakene etter flere ressurser. Ganske paradoksalt. Det samme skjer dessverre over hele landet. Det er bekymringsfullt at kolleger synes å godta og arbeide i et system hvor kvaliteten på behandlingen er mangelfull. Hva vil skje på sikt i et fagmiljø hvor kynisme og penger råder grunnen?

Køene må synliggjøres.

Stortinget har bestemt at norske pasienter skal få hjelp. For å få det til, må køene synliggjøres på alvor. Helseforetakene kan ikke lenger få lov til å utøve sin monopolmakt på denne måten. Private aktører bør og skal benyttes der det offentlige ikke strekker til. Det må skapes en fruktbar konkurransesituasjon. Jeg forventer at politikere og myndigheter følger opp helseforetakenes tvilsomme praksis.Det burde ikke være nødvendig at pasienter, pårørende og fastleger må kjempe for at retten til nødvendig helsehjelp blir reell.

  1. Les også

    - Pasientene trikses vekk

  2. Les også

    Nedtur etter måneder med venting

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Tre utfordringer til Oslos nye biskop | Einar Gelius

  2. KRONIKK

    Politikerne står feigt i skyggen når barnevernet er skyteskive | Mimmi Kvisvik og Elisabeth Gording Stang

  3. KRONIKK

    Oslos ukjente barn - de som ikke blir vaksinert eller undersøkt på helsestasjonen

  4. KRONIKK

    Nordkoreansk idrettsungdom fostres frem i elitefabrikker | Bård Larsen

  5. KRONIKK

    Dampveivalsen Boris og hans mediesky strateg

  6. KRONIKK

    Høyresiden har størst mistillit til journalistikken | Kjersti Thorbjørnsrud og Hallvard Moe