Kronikk

Pandemihåndteringen må organiseres på en bedre måte

  • Hans Petter Graver
    Hans Petter Graver
    Professor, Universitetet i Oslo
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) presenterte de gjeldende koronarestriksjonene 13. desember i fjor.

Det er mulig å sikre bedre treffsikkerhet i tiltakene og en større oppslutning om dem.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Beslutninger om smitteverntiltak tas fortsatt under stor usikkerhet og med lite kunnskap, både om virkninger av de enkelte tiltakene og om viruset de skal bekjempe.

Det mangler forskning og systematisk kunnskap om hvilken betydning de enkelte tiltakene har for å motvirke sykdom og belastninger på helsevesenet og samfunnet ellers. Dette mangler også om de belastninger tiltakene i seg selv har for samfunnet, virksomheter og enkeltmennesker.

Der hvor samfunnet står overfor en klar risiko, men uten kunnskap om hvordan den skal håndteres og forebygges, har man føre-var-prinsippet.

Prinsippet ble opprinnelig utviklet innenfor miljøretten. Etter hvert er det tatt i bruk på en rekke andre områder, også for å forebygge trusler mot folkehelsen.

Viktig å følge anerkjente normer

Prinsippet er velkjent og ofte påberopt. Likevel er det ingen klar enighet om innholdet av det. Det er nok å vise til diskusjonen om klimatrusselen for å illustrere forskjeller i tilnærming til føre-var.

Håndteringen av pandemien med de forskjellige restriksjonene som myndighetene har vedtatt, kan bare rettferdiggjøres ut fra en føre-var-logikk.

Da er det viktig å følge anerkjente normer for bruk av føre-var. Det er viktig for å hindre at beslutninger om de enkelte tiltak blir vilkårlige, slik man kan mistenke om beslutningen om skjenkestopp. Det ble innført kort tid etter et smitteutbrudd knyttet til et julebord på Aker brygge i Oslo.

Slike enkelthendelser kan føre til kritiske spørsmål i opinionen og krav om tiltak. Men de er lite egnet som grunnlag for beslutninger om risikohåndtering.

Bygge på vitenskapelig grunnlag

Det finnes visse rettslige føringer for bruken av føre-var som grunnlag for inngrep. Disse er mest utviklet innenfor EU. Der er føre-var-prinsippet traktatfestet som grunnlag for regulering av miljø og helse.

Europakommisjonen har oppsummert de grunnleggende retningslinjene for bruk av føre-var-prinsippet som grunnlag for myndighetenes reguleringer.

Myndighetene må:

  • Bygge på et best mulig vitenskapelig grunnlag.
  • Evaluere både risiko og konsekvensene av ikke å handle.
  • Involvere alle berørte parter i diskusjon om mulige tiltak.

I tillegg må tiltakene som vedtas være forholdsmessige, konsistente og gjenstand for vitenskapelige studier og kost-nytte-vurderinger.

Myndighetene kan ikke bygge på rene antagelser om skade ved ikke å handle.

Ikke ordentlige analyser

Hittil er det vedtatt restriksjoner som ikke bygger på ordentlige analyser av sannsynlig risiko og kostnader som restriksjonene påfører forskjellige aktører og interesser. Selv om det er snakk om inngripende tiltak som også til dels griper inn i grunnlovfestede rettigheter.

Til tross for det har myndighetene ikke sørget for at det skjer systematisk forskning. De har heller ikke offentliggjort analyser som viser at de har vurdert hvor de rettslige grensene for inngrep går.

Må organisere annerledes

Kritikken mot restriksjonene øker.

Skal myndighetene komme ut av den vanskelige situasjonen de har satt seg i, med økende kritikk og sviktende oppslutning om sin politikk, må de organisere arbeidet med pandemireguleringen annerledes.

De må så raskt som mulig åpne for forskning om virkningene av forskjellige typer av tiltak.

Slik forskning bør fortrinnsvis skje utenfor organer som er underlagt myndighetenes styring, og ikke bare som bestillinger om å dokumentere effekten av de tiltakene som myndighetene iverksetter. For å få til dette trengs offentlig finansiering.

I tillegg må myndighetene være villige til å åpne for forskning gjennom å sammenligne forskjellige situasjoner med og uten smitteverntiltak. Dette forutsetter at man åpner for å lempe på smitteverntiltak for forskningsformål.

Myndighetene bør snarest gå i dialog med Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag for å utarbeide retningslinjer for slik forskning.

Hurtigarbeidende utvalg

I tråd med Europakommisjonens krav om involvering og medinnflytelse bør myndighetene sikre åpne og inkluderende prosesser før nye smittevernrestriksjoner vedtas.

Dette må inkludere offentlig innsyn i faglige råd før regjeringen vedtar nye restriksjoner, samt høring og offentlige konsultasjoner.

For å få tid til dette må prosessene organiseres annerledes. En måte er å sette ned forskjellige hurtigarbeidende utvalg à la Holdenutvalget, med ekspertise på forskjellige områder.

Utvalgene kan gi begrunnede råd om for eksempel samfunnsøkonomiske konsekvenser, konsekvenser for utsatte grupper, for forskjellige næringer, kulturlivet etc. Dessuten om de juridiske betingelsene for å gripe inn i forskjellige rettigheter.

Rapportene fra slike utvalg kan, etter at de har vært på høring, danne et godt grunnlag for myndighetenes vedtak.

Nødvendig

Gjennom en bedre organisering av beslutningsprosessene, mer kunnskap og større åpenhet vil myndighetene kunne sikre både bedre treffsikkerhet i tiltakene mot pandemien, og også en større oppslutning om dem.

Dette er nødvendig, med mindre man vil satse på at pandemien er over om noen få uker.


Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Forskning
  3. Pandemier