Kronikk

Hva er galt med Økokrim? | Cato Schiøtz

  • Cato Schiøtz, advokat

Det er kort og godt økokrimsjefens ansvar at Økokrim har en organisasjon som i praksis kvalitetssikrer etterforskning, siktelser og tiltaler, skriver Cato Schiøtz. Bildet viser Økokrim-sjef Trond Eirik Schea ved en tidligere anledning. Foto: Tom Kolstad

Økokrim trenger økte ressurser – ikke et redusert omdømme.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Økokrim er en sentral og viktig aktør innenfor bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Etaten har historisk sett hatt et rimelig godt renommé.

Dette skyldes primært at det er opparbeidet en betydelig knowhow og at det er etablert gode forbindelser til andre eksterne fagmiljøer.

Omdømmet er imidlertid blitt betydelig svekket de siste årene.

Dette skyldes Økokrims kritikkverdige håndtering av flere viktige straffesaker, hvor grunnleggende rettssikkerhetsgarantier legges på strekk.

Den uheldige håndteringen av Transocean-saken førte til at Riksadvokaten nedsatte et eksternt utvalg som skal evaluere Økokrims handlemåte i saken.

Evalueringsutvalgets rapport er ventet i løpet av kort tid.

Cato Schiøtz. Foto: Berit Roald / Scanpix

De viktigste svakhetene

Jeg har arbeidet med økonomiske straffesaker i snart 30 år og har vært forsvarer i en rekke saker, herunder flere for Høyesterett.

Basert på mine erfaringer skal jeg peke på noen av de viktigste svakhetene ved Økokrim:

1. Økokrim prioriterer uriktig

Økokrim har begrensede ressurser. Dette betyr at etaten må prioritere. Det greier Økokrim ikke.

I korrupsjonssaker er straffeforfølgning av ledere og rådgivere blitt prioritert – med magre resultater. Denne ressursbruken har gått på bekostning av det som er alvorlig norsk hverdagskriminalitet.

Fokus burde være på å avdekke korrupsjon innen norsk næringsliv og på mellomledernivået i kommunal- og fylkeskommunal forvaltning. Det er særlig her utfordringene ligger.

Et annet eksempel er Økokrims manglende resultater innenfor bekjempelse av den mest utbredte form for økonomisk kriminalitet – konkurskriminalitet. Her kan vi trygt konstatere at det ikke har skjedd noen vesentlig forbedring de siste 30 årene.

Konkurskriminalitet bør ha en helt annen prioritet.

2. Økokrim opptrer ikke objektivt

Et grunnleggende krav til politi- og påtalemyndighet er å etterforske sakene objektivt. Økokrim skal klarlegge både det som taler for og det som taler mot en siktet.

Økokrim er imidlertid organisert på en måte som i praksis gjør det vanskelig å håndheve kravet til objektivitet.

Problemet er at samme person som leder etterforskningen også treffer beslutning om å ta ut tiltale og føre saken for domstolen. Dette fører til at Økokrims arbeid ikke blir tilstrekkelig kvalitetssikret.

Som forsvarer i den pågående Vimpelcom-saken har jeg til og med erfart noe som jeg hittil har hatt til gode å oppleve med Økokrim.

Det dreier seg om regulær juks i forbindelse med begjæring om fengsling - som for øvrig ble avslått - ved unnlatelse av å oversende forsvarer og domstolen dokumenter (en viktig styreprotokoll) som Økokrim må skjønne var av vesentlig betydning, og ved fremsettelse av direkte usanne påstander (med hensyn til hva siktede visste).

Manglende objektivitet gir seg også utslag i at forhold som taler i siktedes favør, ikke får den oppmerksomhet de fortjener.

I Vimpelcom-saken ser man hvordan manglende objektivitet medfører at Økokrim fortsetter en etterforskning selv om saken for lengst er moden for henleggelse. Det gjenstår å se om den manglende objektivitet også vil gi seg utslag i at det tas ut en uholdbar tiltale.

Les også

Hva gikk egentlig galt da Telenor kjøpte seg inn i Vimpelcom?

Les også

Dette er Telenor-saken på to minutter

3. Økokrim eksponerer staten for betydelig erstatningsansvar

Feilslått etterforskning og frifinnelse medfører at staten blir ansvarlig overfor siktede/tiltalte.

Dette betyr at det er særdeles viktig at Økokrim – når man bør innse at mulighetene for å få domfellelse ikke er store – må «snu i tide».

For Økokrim synes dette dessverre bare å være en fjellvettregel og ikke et memento i den løpende etterforskning.

Dette innebærer at når Økokrim fortsetter en etterforskning – i stedet for å henlegge – risikerer vi en regning i millionklassen til staten, som øker for hver eneste måned som går.

Dette representerer kort og godt mangel på respekt for konsekvensene av en feilslått siktelse og manglende objektivitet når Økokrim ikke forstår at «nok er nok».

4. Dårlig kvalitet under gjennomføringen av domstolsbehandligen?

Økokrimsaker er ofte omfattende og kompliserte. Gjennomføringen av hovedforhandling for domstolene er derfor en utfordring.

Det er min – og andre forsvareres – oppfatning at Økokrim på dette punkt for ofte ikke har det ønskede nivået. Innledningsforedragene er for upedagogiske og med manglende evne til å spisse budskapet.

I tillegg er Økokrim den store vidløftiggjører i norsk straffeprosess. Etaten er særdeles «tung på labben» og evner altfor ofte ikke å foreta en kritisk gjennomgang av hva som er nødvendig og hva som fremstår som perifert.

5. Økrokrims ledelse

Økokrim må ha en sterk leder som har evnen til å skjære gjennom og ta upopulære avgjørelser.

Det er kort og godt økokrimsjefens ansvar at Økokrim har en organisasjon som i praksis kvalitetssikrer etterforskning, siktelser og tiltaler.

Økokrimsjef Trond Eirik Schea har ikke utmerket seg ved å representere dette nødvendige korrektiv.

6. Hva nå?

Vi har nylig fått presentert en utredning som blant annet foreslår å slå sammen Økokrim med Kripos. Utvalget retter kraftig kritikk mot Økokrims organisering av påtaleansvaret i alvorlige straffesaker ved at samme person håndterer hele prosessen.

Dette reagerer Økokrim på: Etaten argumenterer for at de fortsatt bør være en «stat i staten» og mener at problemet med manglende avstand kompenseres ved at kvaliteten på etterforskningen blir bedre.

Jeg er en av de svært få advokater som tidligere har argumentert for dette synet. Det gjør jeg ikke lenger. I dag må jeg gi kritikerne rett.

Økokrims manglende kvalitetssikring undergraver Økokrims argumentasjon med hensyn til å opprettholde organisasjonsmessig status quo.

Økokrim leverer således selv en sterk søknad for nødvendigheten av en reorganisering – en søknad som blir sterkere og sterkere for hver uke man kaster bort på fortsatt etterforskning, som månedlig kan påføre staten et unødig og løpende millionansvar.

Norsk påtalemyndighet har generelt et godt renommé. Økokrim må ikke fortsette med å forspille dette.

Økokrim trenger økte ressurser – ikke et redusert omdømme.

Les Økokrims svar:

Les også

Bård Thorsen, Økokrim: Sterke, udokumenterte påstander


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Lese mer? Her er noen forslag:

  1. Les også

    Utvalg vil slå sammen Økokrim og Kripos

  2. Les også

    Thorleif Engers frifinnelse viser at Økokrim var overmodig

  3. Les også

    Høyre-topper vil vurdere Økokrims fremtid etter Transocean-saken

Les mer om

  1. Økokrim
  2. Cato Schiøtz
  3. Transocean

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Behold spisskompetansen i Økokrim | Trond Eirik Schea

  2. NORGE

    Jo Lunder krever over 400 millioner i erstatning for henlagt korrupsjonssak

  3. ØKONOMI

    Økokrim henlegger korrupsjonssiktelsen mot tidligere Vimpelcom-sjef

  4. KOMMENTAR

    «Økokrim mangler en djevelens advokat»

  5. KOMMENTAR

    «At politiet fungerer dårlig, betyr ikke at det ikke kan bli verre»

  6. ØKONOMI

    Utvalg kritiserer Finansdepartementet for å gi ekstra penger til egen rettssak