Kronikk

Kronikk: Sykehusene har ikke nok penger | Sykehusdirektør Nils Kvernmo

  • Nils Kvernmo
Vi står nå foran statsbudsjettet for 2016. Jeg vil oppfordre til en ansvarlig aktivitetsvekst, hvor det er samsvar mellom ambisjonsnivået for aktiviteten og viljen til finansiering av spesialisthelsetjenesten, skriver kronikkforfatteren.

Dagens ambisjonsnivå krever at sykehusene må få en større andel av veksten i offentlig sektor, mener Nils Kvernmo, administrerende direktør ved St. Olavs Hospital.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Bruker vi nok penger på helsetjenesten i Norge, og er det samsvar mellom ambisjoner og pengene som stilles til rådighet?

Hvilken vekst er bærekraftig i årene som kommer, og bruker vi ressursene vi har på beste måte?

Det finnes ingen enkle svar, men det er like fullt høst og tid for budsjett.

Som sykehusdirektør vet jeg at vi har fått tilført betydelig flere oppgaver enn ressurser de siste ti årene.

I tillegg er det innført nye medikamenter og behandlingsmetoder uten tilstrekkelig finansiering.

Nils Kvernmo

Et eksempel. I vår kom en ny brystkreftmedisin. Et viktig tiltak for pasientene, som forventer siste og beste behandling. Samtidig er det en uforutsett kostnad på ni millioner kroner for St. Olavs Hospital i år. Dette er ikke budsjettert, og medisinen kan bare kjøpes ved å omprioritere i budsjettet eller effektivisere driften ytterligere. Vi gjør begge deler, og så langt har vi klart det.

Har løst oppdraget med omstilling og kostnadskutt

Siden 2006 har alle helseministre bestilt effektivisering. Vi har løst oppdraget med omstilling og kostnadskutt.

Samtidig har vi bygget et nytt universitetssykehus. Vi har satset på poliklinikk og dagbehandling, fjernet 200 senger, og liggetiden har gått ned fra 5,6 til 4,3 døgn. Vi behandler flere pasienter.

Aktiviteten i somatikken har økt med 30 prosent, og produktiviteten er forbedret med 42 prosent. I psykisk helsevern er tallene noe høyere.

Siden 2006 har alle helseministre bestilt effektivisering

Omstillingen startet med kostnadskutt. Resepten de siste seks årene har vært aktivitetsøkning, men uten tilsvarende oppbemanning.

Gjennomsnittlig ventetid har gått ned fra 86 til 60 døgn, og beleggsprosenten for bemannede senger i bruk, har ligget mellom 90 og 100.

Samtidig har vi holdt budsjettet hvert år de siste syv årene. Kan denne utviklingen fortsette på en bærekraftig måte?

Mulig takket være motiverte ansatte

Alt dette har vært mulig takket være kompetente og motiverte ansatte. De har sett hvordan vi kan drive bedre med de ressursene vi har, og de har vært med på å gjøre de endringene som må til.

Ansatte begynner å bli slitne

Det er en hårfin balansegang. Det er en økende bekymring for at sykehusansatte blir utbrente, noe som bekreftes av Institute of Healthcare Improvement. Jeg kjenner meg igjen. Ansatte begynner å bli slitne, og det er bekymringsfullt hvis de blir demotiverte. Det virker negativt på arbeidsmiljø og pasientsikkerhet.

Les også

Riksrevisjonen: Lite effektiv bruk av pleiere i helseforetakene

Undersøkelser viser at pasientene er fornøyd med St. Olavs Hospital, men de gir også klar beskjed om hvor vi kan bli bedre. Det handler om logistikken internt, om hvor lenge de må vente og om hvordan vi følger opp etter behandlingen.

Systematisk forbedring av arbeidsprosesser har derfor vært en ledetråd i vårt forbedringsarbeid, og vi har hovedsakelig gjort det ved å standardisere pasientforløpene.

Blir mer og mer krevende

Omstillingskravet for 2016 er på 1,2 prosent, og for oss betyr det 100 millioner kroner. I tillegg må vi påregne å ta i bruk ny og kostbar teknologi og nye kostbare medikamenter uten ekstra finansiering. Det betyr at reelt omstillingskrav, når vi inkluderer «medisinsk inflasjon», ligger på 2–3 prosent.

Er dette mulig, og vil det være forsvarlig? Mine medarbeidere og jeg synes oppdraget blir mer og mer krevende.

Rett og slett fordi omstillingskravet hvert år kommer på toppen av tidligere års endringer.

Vi erkjenner at det fortsatt er forbedringsmuligheter i norske sykehus og hos oss på St. Olavs Hospital. Vi ser at demografiske endringer krever en mer effektiv offentlig sektor og helsetjeneste fremover. Derfor forplikter vi oss på fortsatt forbedring.

Det er på tide å spørre om det er samsvar mellom ambisjonsnivået for hva spesialisthelsetjenesten skal levere, og viljen til å betale for aktiviteten

Samtidig presses kvalitet, pasientsikkerhet og arbeidsmiljø av økonomiske rammer, så lenge kravene til effektivisering er større enn evnen til å endre måten vi jobber på.

Etter min vurdering er det nå på tide å spørre om det er samsvar mellom ambisjonsnivået for hva spesialisthelsetjenesten skal levere, og viljen til å betale for aktiviteten.

Samsvar mellom ambisjonsnivå og finansiering

Professor i helseøkonomi ved NTNU, Jon Magnussen, sier i tidsskriftet Overlegen, 3/2014 (PDF):

«For spesialisthelsetjenesten har den siste 10-årsperioden vært preget av stramme økonomiske rammebetingelser.

Tilførselen av ressurser har vært på et nivå hvor det akkurat har vært mulig å holde tritt med befolkningsveksten. Enhver kvalitetsforbedring eller økning i aktivitet utover det befolkningsveksten tilsier, har sektoren imidlertid måttet ta ut gjennom økt produktivitet.

Foretaksmodellen plasserer ansvaret for både drift og investeringer lokalt. Kombinert med stramme statlige lånerammer og høye krav til egenfinansiering har dette gitt ytterligere press på økonomistyring og forsterkede krav om produktivitetsvekst.»

Budsjettpolitikken som Magnussen beskriver, er videreført i 2015, samtidig som kravene til hva sykehusene skal levere, skjerpes.

Dagens ambisjonsnivå krever at sykehusene må få en større andel av veksten i offentlig sektor

Innføring av pakkeforløp for kreft, endringer i pasientrettighetsloven og innføring av fritt behandlingsvalg øker kravene til aktivitet.

Mye av aktiviteten vil være svakt finansiert eller ikke finansiert i det hele tatt.

Vi står nå foran statsbudsjettet for 2016. Jeg vil oppfordre til en ansvarlig aktivitetsvekst, hvor det er samsvar mellom ambisjonsnivået for aktiviteten og viljen til finansiering av spesialisthelsetjenesten.

Dagens ambisjonsnivå krever at sykehusene må få en større andel av veksten i offentlig sektor. For stramme økonomiske rammer kan gi betydelig risiko for at vi får dårligere pasientsikkerhet og kvalitet.

Si din mening og se hva andre mener — følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Ikke bedre for pasienten med kjempehelseforetak

  2. Danske fødende må ha med mat og babydyne selv

  3. Oslo-sykehusene bryter arbeidsmiljøloven 88 ganger i døgnet

  4. Her kommer Norges største universitetsbygg

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Helsepolitikk
  3. Økonomi
  4. Sykehus